- Uriktige påstander fra MDG

Representanter fra Miljøpartiet De Grønne (MDG) kommer med uriktige og misvisende påstander om bunntråling og snurrevad, i et forslag til Stortinget.

Det er de tre stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Sigrid Zurbuchen Heiberg og Une Bastholm, alle fra MDG, som har fremmet et representantforslag, såkalt Dok 8-forslag for stortinget.

I forslaget ber de Stortinget komme med tiltak for å redusere negative klima- og miljøeffekter av bunntrål og snurrevad i norske farvann.

- Forslaget fra representantene fra MDG setter fingeren på viktige spørsmål for norsk fiskerinæring, men innledningen i forslaget inneholder en rekke uriktige og misvisende påstander som vi ikke kjenner oss igjen i, skriver Fiskebåt i et notat til stortingspolitikerne.

Under følger påstandene fra MDG med Fiskebåt sine kommentarer.

Påstand fra MDG: Stortinget ber regjeringen om snarest å beregne klimaeffekten av remineralisering av karbon som følge av fiske med bunnslepende redskap i norske farvann og rapportere på dette til Stortinget og i Grønn bok i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.‍

Kommentar fra Fiskebåt: Det er vitenskapelig debatt rundt graden av remineralisering av karbon som følge av fiske med bunnslepende redskap. Slike beregninger varierer mye og er avhengig av blant annet, redskap, fiskeintensitet, bunnforhold, vanndyp, havstrømmer, og det er store regionale forskjeller. Fiskebåt mener at det ikke er mulig å beregne klimaeffekten på en troverdig måte med dagens kunnskap. Publikasjonen som beskylder bunntråling for enorme karbonutslipp på grunn av forstyrrelse av naturlig karbonlagring, har også gjentatte ganger blitt vitenskapelig tilbakevist og bør ikke legges til grunn.

Påstand fra MDG: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle CO2-kompensasjonsordningen for den delen av fiskeflåten som bruker bunnslepende redskap.

Kommentar fra Fiskebåt: Norge deler 90 prosent av fiskebestandene med andre land, og konkurrerer med andre fiskerinasjoner i markedene. På samme måte som konkurranseutsatt industri i Norge får likeverdige rammevilkår gjennom EUs klimakvotesystem (EU-ETS), trenger den konkurranseutsatte fiskerinæringen i Norge likeverdige vilkår med de land vi konkurrerer og deler fiskebestander med. Når det gjelder klimatiltak kan en harmonisering av rammevilkårene oppnås på ulike måter, herunder gjennom en samordning av CO2-avgiftene, gjennom en god kompensasjonsordning eller gjennom å innlemme fiskeflåten i EU-ETS. Fiskebåt har i utgangspunktet stilt seg positiv til alle alternativene. Det samme har Biomarint forum, som består av LO, NHO, Fellesforbundet, NNN, Norsk Industri, Forbundet Styrke, Sjømat Norge, Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund, Norges Fiskarlag og Fiskebåt, i forbindelse med inngåelsen av en klimapartnerskapsavtale med regjeringen for innenriks sjøfart og fiske.

Norge har valgt å innføre en særnorsk CO2-avgift som også gjelder for fiskeflåten, og samtidig etablert en kompensasjonsordning for CO2-avgift i fiskeflåten som delvis kompenserer for merkostnaden. Kompensasjonsordningen for fiskeflåten har to formål. Den skal for det første bidra til å utjevne kostnadsforskjeller mellom norske og utenlandske fiskefartøy med lav eller ingen CO2-avgift. I tillegg er den et viktig virkemiddel for å forsere det grønne skiftet i fiskeflåten, fordi ordningen gjør det mer lønnsomt å investere i energieffektiviserende og utslippsreduserende tiltak.

Det er verdt å nevne at utenom en mindre CO2-avgift på Island har ingen andre fiskerinasjoner det er naturlig å sammenligne oss med pålagt sin fiskeflåte en CO2-avgift. Danmark gjorde vedtak i 2022 om å innføre en CO2-avgift fra 1. januar i år, men har nå slått retrett når det gjelder fiskeflåten. Danmarks fiskeriminister uttalte i den forbindelse nylig følgende:

«Virkeligheten kan noen ganger vise seg å være annerledes enn forventet. Da vi vedtok CO2-avgiften i 2022 hadde vi håpet og forventet en utvikling som ville gjort alternativer tilgjengelig på dette tidspunktet, men slik har det ikke vist seg. Derfor vil fiskere få avgiften refundert krone for krone mellom 2025 og 2029.»

Fiskebåt mener det er useriøst å foreslå at utvalgte fartøygrupper skal utelates fra kompensasjonsordningen. Konsekvensen av dette vil ikke være opphør av fiske, men at flåten i enda større grad vil bunkre til havs eller i utlandet. Det er en utvikling som ingen ønsker, og spesielt gjelder dette økte bunkringer til havs og den forurensningsfaren dette medfører.

Fiskebåt vil dessuten peke på at økt bunkring i utlandet vil true bunkersinfrastrukturen langs kysten og dermed beredskapen.  I tillegg vil økte bunkringer i utlandet føre til at også kjøp av andre tjenester flyttes til utlandet. Det er også sannsynlig at det etter hvert også vil kunne føre til økte landinger av fisk i utlandet med de negative konsekvenser dette har for verdiskapingen i Norge.

Fiskebåt vil oppfordre Stortinget til å arbeide for å harmonisere klimaavgiftene og klimatiltakene mellom land det er naturlig å sammenligne oss med, fremfor å svekke konkurranseevnen til viktige deler av norsk fiskerinæring gjennom forslaget til MDG om å utelate enkelte fartøygrupper fra kompensasjonsordningen. Fiskebåt er positiv til å bidra til å redusere klimagassutslippene fra fiskeflåten, men mener det er nødvendig å harmonisere regelverket rundt klimapolitikken i EØS-området.

Påstand fra MDG: Stortinget ber regjeringen kartlegge omfanget av fiske med bunnslepende redskap i norske farvann og legge frem en plan for Stortinget som sikrer at slikt fiske ikke ødelegger bunnhabitat eller svekker marine økosystemer.‍

‍Kommentar fra Fiskebåt: Forslaget er ikke nærmere begrunnet, men Fiskebåt antar at hensikten er at det skal fremskaffes kunnskap om hvor fisket med aktive bunnberørende redskap foregår. Forslagsstillerne synes ikke å ha fått med seg at det allerede foregår en systematisk datainnsamling av hvor fisket foregår. Fiskefartøy over 15 meter har i lang tid vært underlagt kravene til elektronisk fangstrapportering og det er vedtatt at alle fartøy uavhengig av størrelse skal underlegges kravene fra 1. januar 2026. Rapporteringskravene innebærer blant annet at fartøyene må rapportere hvor og når fiskeoperasjonene er utført, se nærmere beskrivelse på Fiskeridirektoratets nettsider. Dataene lagres og systematiseres av fiskerimyndighetene, og er også tilgjengelige for allmennheten på Fiskeridirektoratets nettsider. Fiskebåt stiller seg derfor undrende til forslaget, og kan ikke se at det er behov for ytterligere kartlegging av høstingsaktiviteten utover det som allerede gjøres.‍

Påstand fra MDG: Stortinget ber regjeringen iverksette et program for utvikling av fiskeredskap som er lite skadelige for bunnhabitat og økosystemer og kan erstatte bunnslepende redskap.‍

Kommentar fra Fiskebåt: Fiskebåt mener at forslaget bærer preg av manglende kunnskap om hvilken forskning som pågår om redskapsutvikling. Fiskebåt vil særlig vise til det pågående prosjektet i regi av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) om skånsom og effektiv bunntråling etter bunnfisk. Prosjektet har blant annet som mål å bidra til utvikling av nye bunngir som er mer skånsomme mot havbunnen og med bedre kontroll av bunntrykket. Prosjektet har også som mål å tilrettelegge for økt bruk av flytetrål i fisket etter torsk og hyse. En delrapport fra prosjektet ble nylig publisert, og denne viser svært lovende resultater med bruk av det såkalte semi-sirkelgiret i stedet for tradisjonelle trålgir. Funnene tyder på at semi-sirkelgiret både er mer effektivt og samtidig mer skånsomt mot havbunnen. Det foregår også mye annen forskning på dette området, hvor rederier tester ut alternative løsninger av tråloppsettet som kan bidra til mer energieffektive tråler med lavere bunntrykk.

Fiskebåt arbeider også opp mot myndighetene for å få økt adgang til bruk av flytetrål.  Dette er relevant for å kunne fiske mer energieffektivt og bidra til å redusere klimagassutslippene fra trålflåten, men kan også bli viktig for å sikre tilgang i områder som er stengt for fiske med bunnberørende redskaper. Fiskebåt vil samtidig understreke at flytetrål aldri vil kunne erstatte bunntrålen fullt ut, og at tilgang på tradisjonelle bunntrålfelt også i fremtiden vil være avgjørende for at Norge skal kunne utnytte sine viltlevende marine ressurser.
‍

Påstand fra MDG: Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig handlingsplan for havforvaltning som inkluderer målrettede tiltak for å redusere bunnslepende fiskeriers negative effekter på klima, økosystemer og enkeltarter.
‍

Kommentar fra Fiskebåt: Forslaget synes å være basert på noe manglende kunnskap om gjeldende forvaltning. Fiskebåt vil understreke betydningen av at forvaltningen av våre havområder er kunnskapsbasert. Norge er kommet langt i forhold til mange andre land når det gjelder kunnskap om havet og havbunnen, men det er fortsatt kunnskapshull. Fiskebåt mener derfor det er viktig at det tildeles mere ressurser for å fylle disse hullene før eventuelle tiltak settes i verk. Det er viktig å ikke innføre forhastede og drastiske tiltak som ikke er vitenskapelig begrunnet.

Norge har allerede en rekke tiltak som begrenser bruken av bunnslepende redskap. Norsk lov forbyr bunntråling i store områder; for eksempel dypere enn 1000 meter, 800 meter i nord, og innenfor 12 nautiske mil av grunnlinjen. Store deler av Arktiske områder er også vernet mot bunntråling. I 2011 ble det innført et generelt forbud mot å fiske med bunnredskap i det som er definert som nye fiskeområder uten nærmere tillatelse, jf. forskrift 2011 nr. 755 om regulering av fiske for å beskytte sårbare marine økosystem. I 2019 ble forskriften oppdatert ved at flere områder rundt Svalbard ble stengt for fiske. Også en rekke korallområder i norske havområder er stengt for fiske med bunnberørende redskap. I tillegg kommer arealavgrensninger basert på fartøystørrelse og redskap som innebærer begrensninger i adgangen til kystnært fiske.
Den norske trål- og snurrevadflåten bidrar med viktig marint protein i en verden som trenger mat og det er ikke mulig å erstatte trål og snurrevad med andre redskap. Et eventuelt forbud mot bunnslepende redskap, vil ha store konsekvenser for norsk fangst av villfisk, med tilhørende verdiskaping, eksportinntekter og arbeidsplasser langs kysten.