.svg){kind=logo}
Skånsom tråling med lettere utstyr gir større fangster og fører til mindre bunnberøring. Det viser resultatene så langt av FHF-prosjektet 901754 «Skånsom og effektiv tråling etter hvitfisk».
I forbindelse med prosjektet ble det i i november 2024 gjennomført et tokt i regi av Fiskeridirektoratet. Prosjektet er ledet av UiT Norges arktiske universitet i samarbeid med Havforskningsinstituttet, SINTEF Ocean DTU Aqua.
-Hovedmålet med prosjektet er å redusere bunnpåvirkningen av bunntrålfiske gjennom å utvikle blant annet trålgir, samt teste flytetrål etter torsk, hyse, sei og uer, forteller prosjektleder Jesse Brinkhof ved UiT Norges arktiske universitet.
Løfter trålen
Brinkhof forklarer at en kan få en reduksjon i påvirkningen på havbunnen enten ved å løfte trålen fra havbunnen, det vil si taue pelagisk, eller endre ulike komponenter for å redusere påvirkningen på havbunnen. En kan også øke fangsteffektiviteten slik at tauetiden på havbunnen reduseres.
I november 2024 ble det gjennomført tokt om bord i en kommersiell tråler. Målet med forsøkene i var todelt, der en skulle teste om en oppskalert sorteringsrist kan gi god nok størrelsesseleksjon i en pelagisk trål rettet mot torsk, hyse og uer, og videre undersøke om trålgiret Semi-Circular Spreading Gear (SCSG) gir minst like god fangsteffektivitet for som et standard rockhopper gir (RH).
I den første delen av forsøkene ble seleksjonsevnen til en oppskalert sorteringsrist testet i en flytetrål. I den andre delen av forsøkene ble fangsteffektiviteten til et rockhopper gir og et semisirkel gir sammenlignet ved bruk av dobbeltrål, både i et kommersielt oppsett (med seleksjonsrist og sekk), samt blindet (uten rist og med småmasket innernett i sekken), forklarer Brinkhof.
Svært gode resultat
- Resultatene fra forsøkene med den oppskalerte sorteringsristen i flytetrålen viste at risten selekterte ut torsk, hyse og uer både under og over minsteminstemål. Disse resultatene inkluderte ikke seleksjon fra trålposen. Når selektiviteten fra trålposen inkluderes, viste resultatene at mesteparten av torsk, hyse og uer under minstemål ble selektert ut. Imidlertid ble også betydelige mengder fisk over minstemål sluppet ut for alle tre artene. Resultatene viste at sorteringsristen i kombinasjon med den selektive trålposen ikke brøt med gjeldende bifangstgrenser i fiskeriet, sier Brinkhof.
Resultatene fra den andre delen av studien viste at bunntrålen (med sorteringsrist og sekk) utstyrt med SCSG fanget i gjennomsnitt 25,44 prosent mer torsk, 32,04 prosnet mer hyse og 64,34 prosent mer uer enn trålen utstyrt med rockhoppergiret.
- For tråloppsettet uten rist og med småmasket innernett i sekken endret disse forskjellene seg til 41,35 prosent, 65,76 prosent og 44,23 prosent for henholdsvis torsk, hyse og uer. Til tross for den betydelige økningen i fangsteffektivitet som ble observert for trålen utstyrt med SCSG, fanget den også betydelig mer undermålsfisk enn trålen utstyrt med rockhoppergiret. Denne økningen illustrerer viktigheten av størrelsesselektive innretninger, spesielt hvis SCSG blir tatt i bruk av trålflåten, sier Brinkhof.
Prosjektet pågår fortsatt, så resultatene over er fra delrapporten.
Oppskalert sorteringsrist testet i en flytetrål. (Foto: FHF).
