.svg){kind=logo}
Det er uriktige påstander fra Fisk- og kystalliansen, når de hevder at Norge kunne innfridd klimaforpliktelsene med et forbud mot bunntråling. Bunntråling etter hvitfisk i Norge foregår i områder som frigjør lite CO2. Det skriver ressursforsker Gjert E. Dingsør og informasjonsleder Odd Kristian Dahle i Fiskebåt.
I innlegget, som er signert av Arne Pedersen, Sofie Axelsen Osland og Ragnar Nilsen i sammenslutningen de kaller Fisk- og Kystalliansen, sauser de sammen mye forskjellig, samt setter likhetstegn ved alt trålfiske. Ved bruk av usikre og lite nyanserte kilder blir også konklusjonen helt feil.
De tre skribentene sammenligner bunntråling med å hogge ned regnskog. Det er en sammenligning uten faglig grunnlag. Regnskogene er «verdens lunger», som binder store mengder CO2 og frigir oksygen. I innlegget blir det hevdet at bunntråling i norske farvann fører til at 26 millioner tonn CO2 frigjøres, og viser med det til en studie i det vitenskapelige tidsskriftet Nature i 2021 der dette er omtalt.
Faglig motstand
Nature-artikkelen omhandler en studie utført av Enric Sala et.al. 2021, som har møtt stor faglig motstand. Det blir reist spørsmål ved flere av beregningene og metodene som er benyttet i studien, og mange av konklusjonene er i stor grad tilbakevist. Blant annet blir det vist til at de estimerte utslippene i studien oppgis å være langt større enn det de faktisk er. Innholdet må derfor leses med et kritisk blikk, og brukes med varsomhet.
Likevel blir artikkelen fremdeles fremhevet i enkelte miljøer, hvor det dras feilaktige slutninger. Dette er alvorlig, og kan ubegrunnet føre til store negative konsekvenser for den norske fiskeflåten om de blir tillagt vekt.
Senere publikasjoner har vist at effekten av bunntråling på karbonlagring i bunnsedimenter er mer komplekse (Epstein et al., 2022; Hilborn and Kaiser, 2022), og at organisk karbon er mindre sårbart for fysiske forstyrrelser (Smeaton and Austin, 2022) enn antatt av Sala et al. 2021. Hiddink et al., 2023 skriver at prøver fra Nordsjøen viser 100-1000 ganger lavere rater av naturlig karbonlagring enn det som er lagt til grunn i Sala et al. 2021.
Varierende utslipp
Forskerne er likevel enige om at kunnskapsgrunnlaget fremdeles er for dårlig, og at man trenger mer detaljert forskning for å forstå de faktiske utslippene og eventuelle konsekvenser bedre.
Det forskerne vet er at utslippene vil variere etter hvilken havbunn det er i de aktuelle områdene hvor det fiskes med trål. På de fleste norske trålfeltene er det i hovedsak stein, grus og sandbunn. Disse områdene inneholder svært lite organisk karbon som kan frigis ved berøring av bunnen, på grunn av naturlige forhold. Dette er undersøkt av NGU i Nordsjøen og Skagerak, men man vet mindre om naturlig karbonlagring i Barentshavet. Bunnforholdene spiller derfor en viktig rolle i forhold til eventuell frigivelse av karbon.
Videre viser en gjennomgang av 49 studier at det i 61 prosent av disse ikke er funnet noen signifikant forskjell i karbonlagring mellom områder der det var brukt bunntrål og ikke. Dette tydeliggjør hvorfor man ikke kan dra konklusjoner slik skribentene gjør i sitt partsinnlegg.
Ikke klima som er agendaen
De tre skribentene avslører at det ikke er klimaet som er deres egentlige agenda, når de kobler inn CO2-avgiften og lønnsomheten til den norske fiskeflåten. Argumentasjonen rakner mot slutten, når de viser til at CO2-kompensasjonen er en stor del av årsaken til at en tredel av den norske torsken blir sendt ubehandlet til utlandet for foredling. Mye av denne torsken kommer fra et fiske med andre redskaper i kystflåten, og årsaken til at ikke blir videreforedlet i Norge er tollbarrierer og kostnadsnivå, og ikke klimapolitikk.
For klimaet er det best at flest mulig spiser fisk i stedet for andre proteinkilder. I det bildet kommer også trålfanget fisk svært godt ut sammenlignet med andre matvarer. Et forbud mot bunntråling, slik skribentene anbefaler, vil kunne få store negative konsekvenser for en bærekraftig verdiskapning langs kysten og norsk tilstedeværelse i våre havområder. Uriktige påstander må ikke føre til at våre politikere tar avgjørelser på sviktende eller mangelfullt faglig grunnlag.
