.svg){kind=logo}
Fiskebåt mener at Stortinget bør avvise forslaget om CO2-avgift for fartøy som fisker i fjerne farvann. Stortinget bør samtidig definere grensen for fjerne farvann som områder utenfor norsk økonomisk sone, skriver Fiskebåt i et høringsnotat.
Fiskebåt har levert skriftlig innspill til en høring som Finanskomiteen på Stortinget skal ha på fredag i forbindelse med statsbudsjettet.
I regjeringens budsjettforslag som ble lagt fram på mandag, er det foreslått å innføre CO2-avgift for fiske i såkalte fjerne farvann, som er 250 nautiske mil fra grunnlinjen. Dette skjer samtidig med at fiskerinæringen er på vei inn i kanskje den mest utfordrende ressurssituasjonen i historien.
- Fiskebåt er positivt til å bidra til utslippskutt, og næringen er i god dialog med regjeringen om et klimapartnerskap for innenriks skipsfart og fiske. Denne ordningen skal stimulere til grønn omstilling. Problemet er likevel at den norske fiskeflåten opererer under andre betingelser enn våre konkurrenter i EU, noe som gjør at konkurransen blir skeiv.
Under kan du lese Fiskebå sitt høringsnotat.
Les også;
Fiskebåt: -CO2-forslag er næringsfientleg og svekkar norsk beredskap
Statsbudsjettet: Regjeringen øker CO2-kompensasjonen
CO2-avgiften for fiskeflåten – Fiskebåt sitt høringsnotat til Finanskomiteen
Samtidig som store deler av fiskerinæringen går inn i historiens kanskje mest utfordrende ressurssituasjon, forslår regjeringen en kraftig økning i CO2-avgiftene for fiskeflåten i 2025. Forslagene om en gradvis innfasing av CO2-avgift ved fiske på fjerne farvann, en ny avgift på utenriks fart og den generelle økningen i CO2-avgiften vil redusere aktiviteten og lønnsomheten i fiskerinæringen, og true mange arbeidsplasser på sjø og land. Fiskerinæringen blir samtidig satt kraftig tilbake når det gjelder evnen til å få fart på det grønne skiftet, som i seg selv er svært utfordrende i dagens teknologisituasjon.
Fiskeflåten er positiv til å bidra til utslippskutt, og næringen har en god dialog med regjeringen om et klimapartnerskap for innenriks skipsfart og fiske for å stimulere til grønn omstilling. Fiskerinæringen er heller ikke motstander mot avgifter for å stimulere det grønne skiftet, dersom dette kan skje på like vilkår med de land vi konkurrerer med. Mens konkurranseutsatte næringer i kvotepliktig sektor får like rammebetingelser med sine konkurrenter i EØS-området, står konkurranseutsatte næringer i ikke-kvotepliktig sektor, som fiskeflåten, overfor vesentlig dårligere rammevilkår enn våre konkurrenter i EØS når det gjelder klimakostnadene. Dette må Stortinget gjøre noe med, for ellers vil norsk fiskerinæring tape fornyings- og innovasjonsevnen i forhold til våre konkurrenter. Dette vil også kunne få negative konsekvenser for norsk maritim industri.
Fiskebåt mener samtidig at de foreslåtte endringene sannsynligvis vil gi lave utslippskutt i fiskeflåten, fordi det finnes få gode alternativer til å redusere klimagassutslippene utenom opphør av fiske. Det er imidlertid en stor fare for at vi vil oppleve et endret driftsmønster, med økte bunkringer i utlandet og til havs. Det er også en fare for økte landinger av fisk i utlandet, og at serviceaktiviteten rundt fiskefartøyene samtidig flyttes utenlands. Det er også en stor fare for at forslagene vil føre til en nedbygging av bunkerskapasiteten langs norskekysten, og beredskapen.
I Miljødirektoratets kunnskapsgrunnlag for 2024 ble det vist til at fiskefartøy verken er omfattet av EUs klimakvotesystem eller FuelEU Maritime, og at EU-kommisjonen har signalisert at det vil komme tiltak framover. Miljødirektoratet mener derfor at et samarbeid med EU for felles virkemidler for fiskeri, blant annet for å opprettholde like konkurransevilkår, kan være en mulighet.
Fiskebåt støtter vurderingen til Miljødirektoratet om et samarbeid med EU når det gjelder klimatiltak overfor fiskeflåten, og vil anmode Stortinget om å be regjeringen følge opp dette.
CO2-avgift på mineralprodukter levert for fiske på fjerne farvann
I forslag til stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2025 foreslår regjeringen at bunkers levert til fiske på fjerne farvann ilegges en CO2-avgift på 93 øre pr liter, som er rundt 25% av den generelle CO2-avgiften. Det ligger samtidig i kortene at regjeringen legger opp til å foreslå en økning i avgiften for fiske på fjerne farvann suksessivt til den blir lik den generelle CO2-avgiften i 2028. Regjeringen legger til grunn at forslaget vil gi et proveny på 140 mill. kroner i 2025.
Det har vært et krav for å få fritak for fiske på fjerne farvann at hele turen foregår i fjerne farvann, som er definert som områder utenfor 250 nautiske mil fra grunnlinjen. Fiskerinæringen har lenge krevd at definisjonen blir endret til områder utenfor Norsk økonomisk sone (NØS). Det er merkelig at skattemyndighetene fortsatt opererer med en grense som ikke samsvarer med de folkerettslige grensene for Norges maritime soner. Dersom det blir som regjeringen foreslår vil imidlertid ikke grensen lenger ha noen betydning i 2028.
Det norske fisket i fjerne farvann dreier seg i første rekke om loddefiske ved Island og kolmulefiske vest av Irland i pelagisk sektor. I hvitfisksektoren er de viktigste fiskeriene i fjerne farvann rekefisket i Barentshavet, samt fisket etter bunnfisk ved New Foundland, ved Island, ved Færøyane og ved Grønland. Det må forventes at næringen vil tilpasse seg en CO2-avgift ved fiske på fjerne farvann ved å bunkre i utenlandske havner på vei til og fra fiskefeltene, eller fra bunkersbåter til havs. Provenyet som regjeringen legger til grunn for den foreslåtte avgiften er derfor svært overdrevet.
Rekefisket langt nord i Barentshavet er svært viktig for Norge, ikke minst fordi det bidrar til å opprettholde aktivitet og norsk tilstedeværelse i nordområdene. Rekefisket er samtidig det mest konkurranseutsatte fisket fordi det foregår som et fritt fiske med mange nasjoner involvert. Fiskebåt frykter at en særnorsk CO2-avgift vil kunne true den norske rekenæringen, med mindre også norske fartøyer tilpasser seg avgiftsregimet ved å bunkre til havs. Det er en utvikling vi strengt tatt ikke ønsker, verken av økonomiske, sikkerhetsmessige eller miljømessige årsaker.
Fiskebåt mener at Stortinget bør avvise forslaget om en avgift på mineraloljeprodukter levert til fartøyer som driver fiske og fangst i fjerne farvann. Stortinget bør samtidig definere grensen for fjerne farvann som områder utenfor NØS.
CO2-avgift for mineralprodukter for skip i utenriks fart
Regjeringen foreslår at mineralolje som leveres til skip i utenriks sjøfart skal ilegges en avgift på kr 1,33 pr liter. Regjeringen varsler samtidig at forslaget kan være i strid med statsstøtteregelverket, og at det eventuelt skal vurderes av ESA før det iverksettes.
Fiskebåt mener at det har liten hensikt å innføre en særnorsk avgift for mineraloljeprodukter levert til skip i utenriks fart. Konsekvensene av forslaget vil i stor grad være at både norske og utenlandske fartøyer bunkrer i utenlandske havner fremfor norske havner. Dette vil true lønnsomheten til de norske bunkersanleggene, og mange anlegg står i fare for å bli nedlagt, med de uheldige konsekvenser dette har for tilgjengeligheten og beredskapen. Det vil også føre til at norske fartøyer vil kunne få lengre gangtid til norske bunkersanlegg, med negative følger for klimagassutslippene.
Fiskebåt mener at Stortinget må avvise forslaget om en CO2-avgift på utenriks sjøfart inntil det kommer på plass en internasjonal avtale om dette.
Kompensasjonsordningen for CO2-avgift i fiskeflåten
Det viktigste virkemidlet for å redusere de negative konsekvensene av økte CO2-avgifter er kompensasjonsordningen for fiskeflåten. Fiskebåt er positiv til at regjeringen i neste år statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen til kompensasjonsordningen med 153,6 mill. kroner, til 500,4 mill. kroner. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at denne bevilgningen gjelder kompensasjonen for fangster tatt i 2024, og at det ikke er en styrking av ordningen i 2025 som regjeringen skriver i Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon. Med mindre Stortinget gir klare signaler under årets budsjettbehandling, vet ikke fiskerinæringen hva de skal forholde seg til i 2025 når det gjelder kompensasjonsordningen. Dette skaper usikkerhet rundt grønne investeringer i fiskeflåten.
Kompensasjonsordningen for fiskeflåten har en del svakheter. I første rekke gjelder dette at fangster som er tatt uten avgift er inkludert i beregningsgrunnlaget for kompensasjonen. Fiskebåt har spilt inn en rekke endringsforslag til regjeringen om å stramme inn regelverket for kompensasjonsordningen, og er positiv til at Nærings- og fiskeridepartementet vil vurdere tiltak for bedre kontroll med at det kun er fangst tatt med avgiftsbelagt drivstoff som inngår i beregningsgrunnlaget for kompensasjon.
Fiskebåt mener at kompensasjonsordningen må styrkes så lenge Norge opererer med særnorske CO2-avgifter. Stortinget bør derfor under behandlingen av neste års statsbudsjett signalisere at ordningen vil bli videreført og styrket i 2025.
