Europa kan hamne mellom Kina og USA

- Eg fryktar at Europa kan hamne mellom stormaktene Kina og USA, der dei begge hegnar om sin eigen industri. Dette virkar også inn på kronekursen, sa Olav Chen, porteføljeforvalter Storebrand på årsmøtet til Fiskebåt Vest.

Chen var ein av innleiarane i saka om korleis fiskerinæringa skal møte nedgang i kvotene og auka klimakostnader. I innlegget sitt var han innom usikre faktorar i den globale økonomien, ikkje minst etter at USA valte Donald Trump til president.

-Eg er veldig spent på kva politikk Trump faktisk vil føre, men eg fryktar at han vil blande handels- og tryggingspolitikk. Dette vil uansett virke inn på norsk økonomi og kronekursen, sa Chen.

I tillegg til Chen var det også innleingar frå Sturla Roald, Kay Ove Hafsås, Jan Ivar Maråk, Finn Arne Egeness, Gunnar Haagensen og Runar Debess.

Under kan du lese årsmøtet sitt vedtak i denne saka.
------------------------

Hvordan skal fiskerinæringen møte kvotenedgang og økende klimakostnader?

«Fiskebåt Vest tar redegjørelsene fra Sturla Roald, Kay Ove Hafsås, Jan Ivar Maråk, Olav Chen, Finn Arne Egeness, Gunnar Haagensen og Runar Debess til orientering.

Fiskebåt Vest konstaterer at de kommende årene vil bli utfordrende for mange aktører i norsk fiskerinæring. Særlig hvitfisknæringen står foran en utfordrende situasjon med store ytterligere kvotekutt. Kvoten for nordøstarktisk torsk har blitt redusert med 20 prosent hvert år siden 2021, og neste år reduseres kvoten med ytterligere 25%. Det innebærer at torskekvoten vil være på det laveste nivået siden kriseåret 1991. Kvotene for nordøstarktisk sei, hyse og blåkveite reduseres med henholdsvis 13%, 8% og 11% i 2025 sammenlignet med årets kvoter.

Etter flere gode år i pelagisk sektor blir 2025 også mer utfordrende for denne sektoren.
Makrellkvoten er foreslått redusert 22 % sammenlignet med i år, og nordsjøsildkvoten ventes redusert med 20 %. Det blir ikke loddefiske i Barentshavet, og det ser heller ikke ut til å bli et loddefiske ved Island. I tillegg er det gitt nullråd på øyepål i Nordsjøen, og det er usikkert om det vil bli åpnet for et tobisfiske. Det eneste lyspunktet er fortsatt høye kolmulekvoter og at kvoten av norsk vårgytende sild stabiliserer seg på årets nivå. Det er samtidig positive kvoteutsikter for norsk vårgytende sild de kommende årene, siden rekrutteringen av ungsild er målt til å være rekordstor i Barentshavet.

Kvotenedgangen i 2025 vil få store konsekvenser for inntjeningen i mange rederier og avlønningenav mannskapet. De variable kostnadene vil kunne reduseres noe som følge av lavere ressursgrunnlag og mindre driftstid, og høyere førstehåndspriser kan trolig kompensere noe av kvotenedgangen, men langt fra nok til å kompensere for volumnedgangen. Samtidig legger myndighetene opp til at tyngende klimaavgifter skal fortsette å stige.

For å møte utviklingen med redusert ressursgrunnlag og økende kostnader mener Fiskebåt Vest at det er avgjørende at myndighetene spiller på lag med næringen for å redusere de negative konsekvensene. Fiskebåt Vest vil særlig peke på følgende tiltak som må innfris:

Stabilitet i ressursfordelingen
Fiskebåt Vest viser til at Stortinget tidligere i år behandlet regjeringens kvotemelding. Fiskebåt Vest er positive til at det nå er bred politisk enighet om hvordan kvotesystemet skal innrettes, men beklager samtidig sterkt at enigheten innebærer omfordeling av nordøstarktisk torsk i strid med næringens vedtak og langvarig praksis. Omfordelingen vil særlig ramme torsketrålerne og konvensjonelle havfiskefartøyer. Torsketrålernes gruppekvote ligger an til å bli redusert med 38% sammenlignet med inneværende år. Det følger av stortingsforliket at flåtegrupper som berøres av omfordelingen skal prioriteres ved fordeling av frigjorte tredjelandskvoter. Fiskebåt Vest forventer at dette følges opp slik at eventuelle ubenyttede tredjelandskvoter av torsk og hyse i fremtiden benyttes til å kompensere fartøygrupper som taper andeler av torsk på grunn av Stortingets endringsvedtak.

Fiskebåt Vest forutsetter at ressursfordelingen på alle arter både i torskesektoren og pelagisk sektor heretter skal ligge fast. Fiskebåt Vest vil sterkt advare mot tiltak som medfører ytterligere begunstigelse av ulike regioner eller fartøygrupper. Fiskebåt Vest minner om at fiskerinæringen er viktig for hele kysten, fra nord til sør, og at det er havfiskeflåten som står foran største kvotereduksjonen for nordøstarktisk torsk.

Midlertidige driftsordninger for hvitfisksektoren
Etter at kvoterådene for bestandene i Barentshavet ble kjent anmodet Fiskebåt Nærings- og fiskeridepartementet om å utarbeide et høringsnotat om en midlertidig driftsordning. Initiativet har i ettertid blitt fulgt opp gjennom en felles henvendelse fra Norges Fiskarlag og Sjømat Norge. For havfiskeflåten er det foreslått en midlertidig driftsordning for torsketrålere, seitrålere og konvensjonelle havfiskefartøy som går ut på at et fartøy tas ut av fiske mot at ett eller flere andre fartøy får anledning til å fiske deler av det uttatte fartøyets kvote. For kystflåten er det foreslått en ordning etter modell av samfiskeordningen for fartøy i lukket gruppe med hjemmelslengde på eller over 11 meter. Ordningen er foreslått å ha en varighet på inntil tre år.

Fiskebåt Vest mener at en driftsordning vil bidra til å sikre et helårlig fiske, et mer effektivt og miljøvennlig fiske, og et fiske med lavere kostnader. En driftsordning vil også bidra til en jevnere og mer forutsigbar tilførsel av råstoff til industrien. Fiskebåt Vest støtter derfor forslaget som er fremmet, og mener at ordningen bør være på plass fra årets start i 2025. Om ordningen ikke kommer på plass til årets start må det legges til rette for at den kan benyttes så snart den er klar.

Det er reist kritikk mot driftsordninger fordi de hevdes å gjøre mannskap overtallige. Fiskebåt Vest vil imidlertid understreke at reduserte kvoter fører til redusert driftstid, uavhengig av om det innføres driftsordninger. Fiskebåt Vest mener at næringsorganisasjonene og sjømannsorganisasjonene i samråd med myndighetene må arbeide for ordninger som ivaretar mannskapets interesser i den utfordrende ressurssituasjonen vi står foran.

Styrking av ressursforskingen
Fiskebåt Vest konstaterer at manglende kunnskap om enkelte fiskebestander fører til at
kvoteanbefalingene blir satt lavere enn nødvendig for å ta hensyn til usikkerheten. Fiskebåt Vest er derfor opptatt av å styrke ressursforskningen for å sikre bærekraftige kvoteanbefalinger, både for bestandene og fiskerinæringen.

Fiskebåt Vest er bekymret over signalene om redusert forskningsaktivitet ved Havforskningsinstituttet i 2025. Instituttet er næringens desidert viktigste premissleverandør når det gjelder ressursforvaltningen, og også sentral når det gjelder kunnskap om og sameksistens med andre næringer som havvind, mineralutvinning og havbruk til havs. Fiskebåt Vest vil spesielt anmode myndighetene om at bevilgningene til Havforskningsinstituttet økes slik at instituttet får rammer til å kunne drive en forsvarlig ressursforskning i en krevende situasjon for mange av våre viktigste bestander. Fiskebåt Vest mener også at det må vurderes å gi Havforskningsinstituttet en større andel av inntektene fra fiskeriforskningsavgiften.

En bærekraftig klimaavgiftspolitikk
Samtidig som store deler av fiskerinæringen går inn i en svært utfordrende situasjon med lavere kvoter foreslår regjeringen en videre opptrapping av CO2-avgiften for fiskeflåten i 2025, i tillegg til innfasing av CO2-avgift ved fiske på fjerne farvann og i utenriks fart. Fiskebåt frykter at dette får store negative konsekvenser for norsk fiskerinæring, både på sjø og land, og for leverandørindustrien. Det er positivt at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kompensasjonsordningen for 2024, men denne ordningen kompenserer på langt nær ekstrakostnadene som den norske fiskeflåten påføres i forhold til våre konkurrenter.

Fiskebåt Vest mener at klimapolitikken overfor fiskeflåten i størst mulig grad må samordnes med EU. Norsk fiskerinæring er en konkurranseutsatt næring som har tilsvarende behov for konkurransedyktige rammebetingelser som andre konkurranseutsatte norske næringer. Fiskebåt Vest mener derfor det er nødvendig å samordne norske CO2-avgifter og omsetningskrav med det som skjer i EU. Fiskebåt Vest mener det må gis høy prioritet å følge opp klimapolitikken videre overfor relevante myndigheter med sikte på at fiskeflåten skal få konkurrere på like vilkår med utenlandske fartøy. Inntil dette kommer på plass må kompensasjonsordningen CO2-avgift videreføres og styrkes i takt med at avgiften fortsetter å stige. Fiskebåt Vest mener dessuten at den foreslåtte innfasingen av CO2-avgift ved fiske på fjerne farvann og for skip i utenriks fart må utsettes.

Fiskebåt Vest håper at den varslede avtalen om klimapartnerskap for innenriks skipsfart og fiske vil gi grunnlag for et konstruktivt samarbeid mellom næringen og regjeringen om tiltak for å løse klimautfordringene i fiskeflåten.»

‍