.svg){kind=logo}
Fiskebåt mener at den norske klimapolitikken bør samkjøres med det som er tilfelle i land vi konkurrerer med. I regjeringens forslag til statsbudsjett er det lagt opp til at fiskeflåten kan bli påført 450 millioner kroner ekstrakostnad i 2024.
- En slik økning er dramatisk i en situasjon der også andre kostnader øker kraftig for fiskeflåten. I tillegg skjer dette samtidig som næringen står foran betydelig kvotenedgang for sentrale bestander i 2024. Det skriver Fiskebåt i sitt innspill til stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2024.
Under kan du lese hele innspillet fra Fiskebåt.
"Statsbudsjettet for 2024 - innspill om klimapolitikken
I Stortingets behandling av Klimameldingen (2020-2021) var det bred enighet om blant annet en kraftig økning i CO2-avgiften frem mot 2030. Det var også bred enighet om at økte kostnader i tilknytning til CO2-avgiften skal kompenseres gjennom lette i andre skatter og avgifter (grønt skifte). Kompensasjonsordningen for CO2-avgift for fiskeflåten er en sentral del av dette grønne skiftet. Ordningen er også viktig for å redusere kostnadsulempen for norske fiskefartøyer i forhold til utenlandske konkurrenter.
I Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon, kapittel 919, post 73 om tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift, foreslår regjeringen å videreføre kompensasjonsordningen for fiskerinæringen med 346,8 mill. kroner i 2024. Det vil innebære en nominell videreføring av beløpet for 2023. Fiskebåt viser samtidig til at fiskeflåten får en økning i CO2-avgiften med 64 øre pr liter, som basert på siste års avgiftspliktige forbruk gir en ekstrakostnad for fiskeflåten på rundt 175 mill. kroner. Det er da tatt hensyn til det innførte omsetningskravet for flytende biodrivstoff på 6% fra 1. oktober 2023, som det ikke skal betales CO2-avgift for. Dette omsetningskravet vil samtidig med dagens priser og seilingsmønster gi fiskeflåten en ytterligere kostnadsøkning på rundt 275 mill. kroner i 2024.
Den forsterkede klimapolitikken vil dermed kunne påføre fiskeflåten en ekstrakostnad på 450 mill. kroner i 2024, sammenlignet med situasjonen før omsetningskravet trådte i kraft 1. oktober 2023. Det er dramatisk i en situasjon der også andre kostnader øker kraftig, samtidig som næringen står foran en betydelig kvotenedgang for sentrale bestander som nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse og norsk vårgytende sild i 2024.
Fiskebåt mener at Stortinget må skjerme fiskeflåten for den dramatiske kostnadsøkningen, og vil anmode om at bevilgningen til kompensasjonsordningen for CO2-avgift økes til minimum 550 mill. kroner for 2023. Fiskebåt mener også at det er uheldig at bevilgningen til kompensasjonsordningen gjøres etterskuddsvis. Dette skaper lite forutsigbarhet for næringen, og ordningen mister mye av sin omstillingseffekt. Fiskebåt mener derfor at Stortinget må sørge for at også bevilgningen til ordningen i 2024 blir avklart i tilknytning til behandlingen av statsbudsjettet for 2024, og ikke bare bevilgningen for året vi er i ferd med å legge bak oss (2023).
Fiskebåt er generelt bekymret for konsekvensene av regjeringens klimapolitikk overfor maritim sektor. Mens det legges opp til at store deler av skipsfarten etter hvert kommer inn under EUs kvotesystem (EU-ETS) og FuelEU maritime, og dermed får likeverdige konkurransevilkår med resten av EØS-området når det gjelder prisingen av klimagassutslipp, legges det opp til at ikke-kvotepliktig sektor som fiskeflåten tilhører får vesentlig dårligere rammevilkår enn våre kolleger i EØS-området. Fiskebåt frykter at dette vil få store negative konsekvenser for norsk fiskerinæring, som vi ennå bare har sett litt av effekten av.
Fiskebåt vil understreke at vi ikke er negative til at også fiskeflåten må betale klimaavgifter. Det er imidlertid viktig at avgiftspolitikken overfor mobile enheter som fiskeflåten harmoniseres med klimapolitikken i de landene vi konkurrerer med, i første rekke i EØS-området. Fiskebåt er involvert i forhandlingene med regjeringen om et klimapartnerskap for innenriks sjøfart og fiske. Vi håper at disse forhandlingene vil bidra til å belyse de utfordringene som fiskeflåten står overfor i forhold til den varslede klimapolitikken. Fiskebåt mener at Stortinget bør bidra til å sikre at også fiskeripolitiske målsettinger ivaretas gjennom disse partnerskapsavtalene. Dette gjelder ikke minst å sikre at norske fiskefartøyer er i stand til å fiske norske kvoter, utjevning av sesongtopper og at mest mulig av fangstene landes i Norge. Skal vi lykkes med dette må avgiftspolitikken overfor den norske fiskeflåten i langt større grad harmoniseres med landene rundt oss.
I Stortingets behandling av Dokument 8:227 S (2020-2021) diskuterte Næringskomiteen tiltak for å øke det norske rekefisket i Barentshavet for å sikre den norske rekeindustrien råstoff. Forslaget var fremmet av representanten Torgeir Knag Fylkesnes m.fl. En samlet komite var opptatt av øke kvoteuttnyttelsen av reker i Barentshavet, og øke den norske andelen av dette fisket. Økt rekefiske i Barentshavet blir også sett på som viktig for å hevde norsk suverenitet i nordområdene. Dagens regjeringspartier, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, fremmet i innstillingen (Innst. 587 S (2020-2021) følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftssystemet kan brukes til å stimulere til at fartøy med reketråltillatelse finner det lønnsomt å høste reker og andre mindre lønnsomme arter."
Fiskebåt viser til at det norske rekefisket i Barentshavet for en stor del foregår i såkalte fjerne farvann, som er definert som områder utenfor 250 nautiske mil (nm) fra grunnlinjen. Dersom fartøyene utelukkende fisker i fjerne farvann har de så langt sluppet å betale enkelte avgifter, herunder CO2-avgiften. Det er samtidig slik at dersom fartøyene fisker en dag innenfor denne grensen i løpet av turen (som ofte varer 4 - 6 uker), må de betale CO2-avgift for hele turen. Dette har ført til at norske fiskefartøyer stort sett fisker reker utenfor 250 nm fra grunnlinjen, mens feltene nærmere norskekysten i større grad er overlatt til våre utenlandske konkurrenter. En samlet fiskerinæring har i flere år bedt om at definisjonen for fjerne farvann endres til områder utenfor NØS. Vi har også bedt om at avgiftsplikten endres tilsvarende som for NOx-avgiften, der det betales avgift for de dagene fartøyene opererer i nære farvann, men ikke i fjerne farvann. Dette er fortsatt en viktig sak som Stortinget bør gripe fatt i.
Fiskebåt vil samtidig vise til at Stortinget har bestemt at omsetningskravet for biodrivstoff også skal gjelde for fiske i fjerne farvann. Dette har påført den norske reketrålflåten, og også mange andre fiskefartøyer, en ny kostnad som ytterligere svekker konkurranseevnen til norske fiskefartøyer. I tillegg varser regjeringen i årets statsbudsjett (Regjeringens klimastatus og -plan), at avgiftsfritaket for CO2-avgift for fjerne farvann skal avvikles over fireårsperioden 2025-2028. Dette er stikk i strid med forslaget fra de samme partiene om å bruke avgiftssystemet for å fremme fisket etter reker og andre mindre lønnsomme arter. Dersom dette forslaget blir en realitet, snakker vi om en avvikling av norsk rekenæring slik vi kjenner den i dag, og en favorisering av utenlandske aktører. Forslaget vil også få store negative konsekvenser for andre norske fiskerier.
Fiskebåt vil på det sterkeste anmode Stortinget om å avvise forslaget om å avvikle avgiftsfritaket for CO2-avgift ved fiske på fjerne farvann i perioden 2025 - 2028. Stortinget bør i stedet anmode regjeringen om å se på definisjonen for fjerne farvann, slik at ikke norske fiskefartøyer fortsatt blir diskriminert i forhold til våre utenlandske konkurrenter.
