.svg){kind=logo}
- Det er uforståelig at for eksempel Kiel-ferga som daglig går inn og ut Oslofjorden er fritatt for omsetningskravet for avansert biodrivstoff, mens et fiskefartøy som fisker ved Canada, ved Grønland eller langt nord i Barentshavet er omfattet.
Det skriver Fiskebåt i sitt innspill til Næringskomiteen på Stortinget i forbindelse med behandlingen av revidert budsjett. Årsaken er at i regjeringens forslag til revidert budsjett er det lagt inn et forslag om et omsetningskrav for avansert biodrivstoff brukt til innenriks sjøfart og fiske på seks prosent fra 1. oktober 2023. Dette vil øke drivstoffprisen for marin gassolje med rundt 60 øre pr liter.
Forslaget gjelder ikke for utenriks sjøfart, mens fiske på fjerne farvann omfattes. Siden Kielferga defineres som utenriks sjøfart, er den fritatt, mens forslaget vil særlig ramme rekefisket i Barentshavet, som Stortinget ved gjentatte anledninger har diskutert tiltak for å styrke.
- Rekefisket i Barentshavet er kanskje det mest konkurranseutsatte fisket norske fartøyer deltar i, og rekefisket er viktig for å hevde norske suverenitet i nordområdene. Fiskebåt frykter at forslaget om et omsetningskrav for avansert biodrivstoff ved fiske på fjerne farvann er begynnelsen på slutten for det tradisjonsrike norske rekefisket i Barentshavet. Fiskebåt vil på det sterkeste oppfordre Stortinget om å unnta fiske på fjerne farvann fra
omsetningskravet, på lik linje med utenriks sjøfart, heter det i innspillet til stortingspolitikerne.
Ressursforskning
Fiskebåt ber videre regjeringen om å sette av et større beløp til ressursforskning, enn det som er foreslått i revidert budsjett. Årsaken er større førstehåndsverdi enn det som lå til grunn da statsbudsjettet ble lagt fram.
I regjeringen sitt forslag på bakgrunn av økt førstehåndsverdi, blir det foreslått å øke bevilgningen fra fiskeriforskningsavgiften til fiskeriforskning med 71,6 millioner kroner i 2023. Fiskebåt mener at økningen bør være 135 millioner kroner. Bakgrunnen for dette er at førstehåndsverdien i 2022 ble 4,84 milliarder. kroner høyere enn det som lå til grunn i statsbudsjettet for 2022, mens den nye prognosen for førstehåndsverdien i 2023 er 5,3 milliarder kroner høyere enn det som foreløpig ligger inne i statsbudsjettet for 2023. Dette gir vel 10 milliarder kroner i ekstra førstehåndsverdi, som med en fiskeriforskningsavgift på 1,35 prosent genererer vel 135 millioner kroner i ekstra inntekter, skriver Fiskebåt i innspillet til komiteen.
Produktavgiften
Økt førstehåndsverdi får også innvirkning for produktavgiften. I regjeringens forslag er det lagt opp til å redusere avgiften fra 2,0 prosent til 1,9 prosent med virkning fra 1. juli 2023. Ifølge Fiskebåt er dette for lite siden nye prognoser for førstehåndsverdien innebærer en produktavgift på 1,87 prosent på årsbasis for å gå i balanse. Siden fiskerinæringen har betalt 2,0 prosent i produktavgift i første halvår 2023, bør produktavgiften reduseres til 1,8 prosent den 1. juli 2023 for at systemet som forutsatt skal gå i balanse, mener Fiskebåt.
Les også;
Små endringar for fiskeri i revidert
