Aktuelt fra Fiskebåt

Fjoråret ble et rekordår for norsk sjømatnæring. De totale verdiskapingene og ringvirkningene var på 139 milliarder kroner. Vestland og Nordland sto for totalt 49 av de milliardene, tett fulgt av Møre og Romsdal og Trøndelag.

Norge eksporterte sjømat for 18,5 milliarder kroner i oktober. Det er en økning på 914 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Makrellen er en av artene som har økt kraftig, ifølge Norges sjømatråd.

Regjeringa har opna for gruvedrift på havbotnen. Dette har skjedd trass faglege råd, og stor politisk skepsis frå resten av verda. - Dette er å spele hasard med naturen, skriv rådgiver Hanna Bauge og informasjonsleiar Odd Kristian Dahle, i Fiskebåt – havfiskeflåtens organisasjon, i denne kronikken, som først blei publisert i Nationen.

Norge og Russland har blitt einige om ny kvoteavtale for Barentshavet. - Det er bra at vi har fått på plass ein avtale. Det er viktig både for fiskebestandane og forvaltninga at partane er samde om kvoteuttak og forvaltningssamarbeid i Barentshavet, seier styreleiar i Fiskebåt, Christian Halstensen.

- Fiskeridirektoratet følgjer ikkje opp stortingsvedtaket i samband med nye eigarskapsreglar. Vidare er høyringsdokumentet mangelfullt utgreia, og må difor trekkast tilbake, meiner Fiskebåt.

Kyststatane Noreg, EU, Færøyane, Grønland, Island og Storbritannia er einige om totalkvote for makrell for 2025, men førebels ingen avtale om fordelinga.

Havforskingsinstituttet (HI) tilrår at totalfangsten av snøkrabbe på norsk sokkel ikkje bør overstige 12 724 tonn i 2025. Det er ein auke i forhold til kvoterådet for inneverande år.

Aodh O'Donnell, administrerande direktør for Irish Fish Producers Organisation, vil ha forbod mot norske fartøy i irske farvatn. Urimeleg og feilaktig påstand, seier Audun Maråk og Gjert E. Dingsør i Fiskebåt.

NVE har lyttet til fiskeriorganisasjonenes bekymringer, og fulgt opp dette med krav om utredninger i forbindelse med utbyggingen av det første store havvindanlegget i Nordsjøen.