.svg){kind=logo}
Eksportverdien for makrell økte med 24 prosent i fjor, mens volumet økte bare med to prosent. Makrellen er en av eksportvinnere i fjor sammen med reker som økte verdien med 30 prosent og volumet med 68 prosent, viser årsstatistikken fra Norges sjømatråd.
Her kan du lese hele pressemeldingen fra Norges sjømatråd.
Norge eksporterte 313 242 tonn makrell til en verdi av 8,3 milliarder kroner i 2024, som ga en verdiøkning på 1,6 milliarder kroner sammenlignet med 2023. De største markedene for makrell var Japan, Kina og Sør-Korea, skriver Norges sjømatråd.
Nedgang i tilførselen
En generell nedgang i tilførselen av makrell både fra Atlanteren, men også i mange av de viktigste markedene (som Japan og Sør-Korea), har presset prisene oppover.
- Sammenlignet med 2021 har eksportprisene fra Norge i snitt økt med 75 prosent. For 2024 har heller ikke valutaen bidratt, noe som skyldes at den japanske yen har utviklet seg svarere enn den norske kronen, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.
Godt år for sild
Silda hadde også et godt 2024 med en eksport på 227 916 tonn sild til en verdi av 4,2 milliarder kroner i 2024.
Verdien økte med 205 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med året før.
Volumet falt med fem prosent
Polen, Egypt og Litauen var de største markedene for sild i fjor. Det manglet kun 5,9 millioner kroner for ny eksportrekord for sild. Rekorden skriver seg fra 2011, men den gangen ble det eksportert over dobbelt så mye sild, 474 000 tonn, skriver Sjømatrådet.
2024 ble preget av at prisstigningen på sildeprodukter fortsatte, og det ble satt nye prisrekorder på 14 av 17 sildeprodukter. For de to klart største produktene, fryst filet uten skinn og hel fryst sild, var prisøkningen på 17 prosent.
- Hovedårsaken til den sterke prisveksten er at tilførselen av sild har falt med over 30 prosent sammenlignet med 2021, samtidig som etterspørselen har holdt seg i viktige markeder, sier Jan Eirik Johnsen.
Sildefilet overtok tronen
I 2023 ble det for første gang eksportert betydelig mer sildefilet enn fryst hel sild.
- Det var en utvikling drevet av god etterspørsel i filetmarkedene, men ikke minst av økte priser på restråstoffet ved filetproduksjon som går til fiskemel og olje. Trenden fortsatte i fjor, men mens eksporten av hel fryst kun ble redusert med 1 000 tonn, fra 72.000 til 71.000, falt eksporten av fryst filet fra 123 000 til 108 000 tonn, sier Johnsen.
- Reduserte priser på fiskemel og -olje, noe større størrelser på sild samt gode priser på hel fryst sild er forklaringen på dette, sier Johnsen.
Kraftig fall i volum for torsken
Nedgang i kvoter og landinger av fersk torsk, sammen med en norsk landindustri som fortsatt skal ha sitt råstoff til produksjon av saltfisk, klippfisk og tørrfisk, er årsakene til det kraftige volumfallet for fersk villtorsk i 2024.
- Vi må helt tilbake til 2011 for å finne et lavere eksportvolum av fersk villtorsk, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
En moderat økonomisk utvikling i våre viktige ferskmarkeder i Europa bidro til at volumfallet ga en relativt svak prisvekst for fersk villtorsk.
Stort volumfall for fryst torsk
Norge eksporterte 48 166 tonn fryst torsk til en verdi av 3,1 milliarder kroner i 2024
Verdien falt med 390 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med året før.
Volumet falt med 22 prosent
Storbritannia, Kina og Vietnam var de største markedene for fryst torsk i fjor
Lavere torskekvoter har naturlig nok bidratt til en betydelig volumnedgang for fryst torsk.
Kina hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 228 millioner kroner, eller 36 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til Kina endte på 14 715 tonn, noe som er 2 prosent høyere enn året før.
Storbritannia var største marked
- Den sterke utviklingen til Kina må ses i lys av USAs importforbud mot russisk torsk. Kinesisk bearbeidingsindustri har kjøpt mer torsk fra Norge for å kunne fortsette å tilby torsk til sine amerikanske kunder, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Storbritannia ble også i 2024 det største markedet for fryst torsk, selv om det ble en nedgang i både eksportvolum og eksportverdi til Storbritannia. Hele 29 prosent av den fryste torsken gikk til Storbritannia i 2024, målt i verdi.
Tar høyere andel
- Den relativt gode utviklingen til Storbritannia illustrerer hvor sterke våre tradisjonelle torskemarkeder er. Når volumet faller, tar disse en høyere andel av den norske torsken, sier Brækkan.
Storbritannia fortsetter å være et særdeles viktig marked for norsk sjømat, spesielt torsk og hyse.
- Det er 15 år siden en så stor andel av norsk fryst torsk ble eksportert til dette markedet. Torsk og hyse er blant de mest populære sjømatproduktene hos britiske forbrukere, særlig gjennom den ikoniske fish & chips-sektoren. Samlet sett viser 2024 styrken i sjømathandelen mellom våre to land, sier Norges sjømatråds utsending til Storbritannia, Victoria Braathen.
Fall i verdi og volum for klippfisk
Norge eksporterte 81 268 tonn klippfisk til en verdi av 5,9 milliarder kroner i 2024
Verdien falt med 160 millioner kroner, eller tre prosent, sammenlignet med året før
Volumet falt med fire prosent
Portugal, Brasil og Den dominikanske republikk var de største markedene for klippfisk i fjor. For klippfisk av sei falt eksportvolumet tre prosent, til 47 780 tonn, mens eksportverdien falt 9 prosent, til 2,1 milliarder kroner.
For klippfisk av torsk falt eksportvolumet fire prosent, til 25 536 tonn, mens eksportverdien økte tre prosent, til 3,3 milliarder kroner.
Portugal hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 158 millioner kroner, eller sju prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til Portugal endte på 19 506 tonn, noe som er en prosent lavere enn året før.
- Mens Portugal dominerer fullstendig som vårt største marked for klippfisk av torsk, har det også i over 30 år vært vårt største marked for all norsk torsk samlet. Hele 35 prosent av norsk torskeeksport målt i verdi gikk i 2024 til Portugal. Dette er den høyeste andelen noensinne, sier sjømatanalytiker Brækkan i Norges sjømatråd.
- Utviklingen illustrerer at portugiserne skal ha sin bacalhau uansett og at våre tradisjonelle torskemarkeder er sterke selv når torskekvotene faller, sier Norges sjømatråds utsending til Portugal, Trond Rismo.
Stabil eksportverdi for saltfisk
Norge eksporterte 24 243 tonn saltfisk til en verdi av 2,2 milliarder kroner i 2024
Verdien falt med 32 millioner kroner, eller en prosent, sammenlignet med året før
Portugal, Italia og Hellas var de største markedene for saltfisk i fjor
En høy prisvekst bidro til å holde eksportverdien stabil i et år preget av lavere kvoter og mindre tilgang til råstoff for saltfiskproduksjon i Norge.
Portugal dominerer som vanlig som det største destinasjonsmarkedet. Hele 76 prosent av saltfiskeksporten målt i verdi gikk til Portugal i fjor. Dette er den høyeste andelen noensinne.
- Saltfisk brukes av den portugisiske industrien til å produsere klippfisk, tilberedte produkter og ferdig utvannet bacalhau, både for nasjonalt konsum og eksport. Også i Portugal ser vi en jevn dreining i etterspørsel mot mer tilberedte produkter, noe som bidrar til å løfte etterspørselen etter saltfisk i dette markedet, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Rekordhøy eksportverdi for reker
En av eksporrtvinnerne i 2024 var reker. Det ble eksportert 34 421 tonn reker til en verdi av 1,6 milliarder kroner i 2024.
Verdien økte med 383 millioner kroner, eller 30 prosent, sammenlignet med året før
Det er en vekst i volum på 68 prosent
Sverige, Storbritannia og Danmark var de største markedene for reker i fjor
Et godt rekefiske i Barentshavet og sviktende torskekvoter de siste årene førte til økt tilførsel av reker. 2024 var intet unntak og resulterte i rekordhøy eksportverdi for reker, 125 millioner kroner høyere enn forrige rekordår, i 2000.
- Verdiøkningen er drevet av volumøkning, og vi må tilbake til starten av 2000-tallet for å finne tilsvarende volumer, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.
Pillede reker er fortsatt det største verdiproduktet, med en andel på 49 prosent og en eksportverdi på over 800 millioner kroner. De største markedene for pillede reker er Storbritannia, Sverige og Finland.
Størst verdivekst var det for fryste, rå industrireker som har gått til pilleindustrien på Island og Canada.
- Island har hatt sviktende egenfangster og vært avhengig av import av råstoff over mange år. Den økte eksporten av industrireker til Canada på over 6 000 tonn skyldes kraftig nedgang i kvotene og fangstene i 2024, sier Voraa.
Canada største vekstmarked
Canada ble det største vekstmarkedet for reker i 2024, med en verdiøkning på 137 millioner kroner sammenlignet med året før.
- En annen trend i 2024 er økt produksjon av fryste, kokte skallreker, som førte til en verdivekst på 159 millioner kroner. Det utgjorde 24 prosent av eksportverdien, en økning på 5 prosentpoeng, forklarer Josefine Voraa.
Norske reker tar markedsandeler i Kina
Kina, som er verdens største rekemarked, var det største vekstmarkedet for norske fryste skallreker i fjor, med en vekst på 478 prosent i volum og 361 prosent i verdi.
- Økt produksjon av fryste, kokte skallreker har ført til at næringen har orientert seg mot nye markeder. Dette er imponerende, da det kinesiske rekemarkedet gikk tilbake i 2024. Norske reker har dermed tatt markedsandeler, og vi forventer ytterligere vekst i 2025, sier Norges sjømatråds utsending til Kina, Sigmund Bjørgo.
