.svg){kind=logo}
-Dette har vært en lærerik og interessant dag. Sammen kan vi få til store endringer, sier Kenneth Bruvik i Framtidshavet etter sjømatnæringens plastseminar i Norheimsund i Hardanger. I morgen, fredag, rydder næringen sammen med den nasjonale kjendisrydderen.
Tekst og foto: Jan-Erik Indrestrand
Kenneth Bruvik våger å tenke stort når det gjelder rydding av plast. Sammen med aktører i sjømatnæringen våget han å gjøre nettopp det da en av verdens største ryddeaksjon i fjor ble gjort i nettopp Hardanger.
I år skal det ryddes igjen, men først etter at det torsdag var et tettpakket Plastseminar, med omfattende deltagelse fra alle deler av samfunnet i regi av sjømatorganisasjonene.
• Se program for dagen her – og om strandryddingen fredag 15. september
Indisk kjendis
Hovedinnleder i seminaret var advokaten og miljøforkjemperen Afroz Shah fra India, som har blitt et internasjonalt navn knyttet til at han våget å drømme like stort som Bruvik om plastproblemet i hjembyen Mumbai.
Han har fått internasjonal annerkjennelse for engasjementet sitt, og det var en lydhør forsamling som hørte den visjonære 43-åringen innlede dagen.
Han har vært aktiv siden 2015 og sier han ser en klar endring i mentalitet i verden når det gjelder plastproblemet.
Hans oppfordring til oss alle er at: – I stedet for forvente fra myndighetene – gjøre noe selv!
-At sjømatnæringen er så sterkt involvert i Norge, gjør meg glad, sa han til applaus fra salen, samtidig som han roste det frivillige engasjementet i Norge.
Mange bidrar
800 000 nordmenn deltok i forbindelse med strandrydding i fjor. Det er store tall.
Likevel mener Kenneth Bruvik i Framtidshavet at dette bare er en begynnelse, både for Norge og Framtidshavet.
-Neste år skal vi både til Skottland, Shetland og rydde Sognefjorden, sa han og inviterte med seg sjømatnæringen også i dette arbeidet.
-Vi har og må ha kjærlighet, omsorg og empati for det som er rundt oss, sa han.
Momenter fra Eirik Oland i Handelens miljøfond:
• Alle må gjøre sitt
• Der det er færrest mennesker – er det mest søppel.
• Vi må ha en felles dugnad for en ren kyst
• Det er billigere å forebygge enn å rydde
Det nytter å rydde
Det er nå også dokumentert at plastrydding nytter. Det er påvist i et omfattende forskningsprosjekt fra NORCE ved Lisle Lyngøy.
Mikrobiolog Gunhild Bødtker rapporterte at jevnlig og systematisk rydding av kysten effektivt vil forebygge den de omfattende miljøskadene som kommer når plast fra havet løftes opp på land.
Når store plastbiter ryddes, så viser forskningen at det blir en enorm reduksjon i hvor mye mikroplast som påvises ett år etter – fordi de store plastbitene er borte og ikke lenger brytes ned.
Hun viste også til at 80 prosent av avfallet i havet er plast og at det spesielt er mikroplasten hun er bekymret for.
• Torsdag formiddag var Bødtker og Bruvik to av de medvirkende da NRK P2s programpost «Ekko» satte av nesten hele sendingen til plasttematikken.
Mange var med
Marte Haave, fra Salt kjent som @plastmarte deltok også og ga innsikt fra sitt ståsted som toksikolog, altså hvordan giftige stoffer i plast påvirker havet.
Marte Amundsen Brodal fra Mørenot Aquaculture fortalte om de kilometerlange notløsninger som er laget for å fange opp større plastfragmenter i havoverflaten.
Kompetanse fra havbruk og fiskeri er dermed koblet i det som nå er et kjempestort løft for å rydde overflatesøppel i Stillehavet.
-At vi alle bidrar har betydning for lokalmiljøet her og for helsen til verdenshavene, sa hun i sitt innlegg.
Marte Amundsen Brodal fra Mørenot Aquaculture fortalte om de ulike løsningene selskapet har utviklet for innsamling av flytende plast.
I Stillehavet brukes nå en gigantløsning med en not som er flere kilometer lang.
Ryddetokt
Fiskerne var også med. Fiskarlagets landsstyremedlem Anders Klovning fra Utsira var med fra styrhuset på «Vikingbank», som er i oppdrag for Fiskeridirektoratet på det årlige ryddetoktet.
Toktet varer mellom 40 og 50 dager og har pågått siden 1983. Fiskerne er pålagt å søke etter tapt fiskeutstyr og å melde det som tapt om de ikke finner det. Da søkes det på nytt når et stort fartøy med mye kraft settes inn i søket under ryddetoktet.
Klovning (over) sier han har fått alvorlige vekkere etter å ha vært med i rydding både hjemme på Utsira, sammen med landsstyret på strandrydding på Frøya og nå under årets ryddetokt.
-Vi har et stort ansvar og må bare fortsette å gjøre en innsats, sa han i videofilmen fra ryddetoktet.
I salen deltok Ole Morten Troland, som også har deltatt i ryddetoktet med «Vendla».
-Jeg må bare berømme Fiskeridirektoratet for det arbeidet som er gjort gjennom mange år. Det er godt å få tatt opp utstyr som står og fisker. For – det er dårlig butikk for alle, både naturen og oss.
På ett av toktene tok de om bord 110 000 meter tau i Barentshavet. Dette var brukt i forbindelse med snøkrabbefiske.
-Vi har fått en vekker etter plasthvalen og i det vi ser når vi er på havet. Vi har hatt våre synder, men nå er det helt andre holdninger, på samme måte som vi opplever ellers i samfunnet, sa Troland.
Indiske Afroz Shah og norske Kenneth Bruvik tenker begge stort om hvordan innsatsen mot plastproblemet må møtes. Her i samtale med Dag Sørli fra Sjømatrådet, som er en av organisasjonene bak Plastseminaret i Hardanger torsdag.
