Utfordringer og muligheter i pelagisk fiskeri fremover

Nedgang i kvoter og stor usikkerhet i verdensøkonomien var blant temaene som årsmøtet i Fiskebåt Sør diskuterte.

Flere innledere satte perspektivet på det som var hovedtema på årsmøtet i Bergen.

Under kan du lese årsmøtevedtaket i saken.

--------------------------------------------------------------
Utfordringer og muligheter i pelagisk fiskeri fremover

Vedtak fra årsmøtet;

«Årsmøtet tar innledningene til Mons Alfred Paulsen fra advokatfirmaet Thommessen, Roald Oen fra Sildelaget, Gabriella Ljungström fra Universitetet i Bergen og Geir Huse ved Havforsknings-instituttet, Audun Maråk fra Fiskebåt, Magnus Strand ved Pelagia og Svein Rune Jordheim fra DNB Markets til orientering.

Norge kontrollerer noen av verdens mest produktive havområder. De marine ressursene gir Norge en unik posisjon som leverandør av sunn og miljøvennlig sjømat til en voksende befolkning globalt. Pelagisk fisk er en bærekraftig og næringsrik kilde til protein med lavt karbonavtrykk og blir svært viktig fremover fordi verden behøver sunn og bærekraftig sjømat.

Den pelagiske fiskeflåten har oppnådd gode priser på råstoffet som er tatt til lands i 2024. Svak kronekurs har hatt positiv effekt på prisene på pelagisk fisk. Prisene på pelagisk fisk er volatil og påvirkes av makroøkonomiske faktorer som valutakurser, global tilgang og etterspørsel etter fisk og er sårbare for både politiske og økonomiske endringer.
 
Svingninger i kvotestørrelsene er noe fiskeflåten er vant til å forholde seg til. Fiskebåt Sør forventer at makrellkvotene fremover blir lavere, mens det er klare forventninger om at kvotene på norsk vårgytende sild vil øke da rekrutteringen ser bra ut. Fiskebåt Sør er skuffet over at neste års loddefiske i Barentshavet er avlyst fordi en satt med et inntrykk om at det var store yngre årsklasser på vei. Hva har skjedd?

Å ha et godt bilde av bestandenes tilstand og fremtidige utvikling er helt avgjørende for å kunne forvalte ressursene bærekraftig og utnytte potensialet i fiskebestandene. God kunnskap om bestandssituasjon og sonetilhørighet er også viktig for norske posisjoner i forhandlingene med andre land om kvotefordeling og høstingsstrategier. Havforskningsinstituttets ressursforskning er i så måte en av de viktigste premissleverandørene for villfisknæringen. Det er med stor bekymring Fiskebåt Sør erfarer at Havforskningsinstituttet nylig har varslet nedbemanning og kutt i budsjettet. Bestandene påvirkes av mange faktorer som virker i et komplekst samspill i stadig forandring. Å fange opp og forstå hvordan ulike faktorer påvirker bestandene er krevende, og det må erkjennes at det alltid vil være en viss usikkerhet knyttet til rådgivingen. Fiskebåt Sør mener dette taler for å styrke ressursforskningen og ikke for å kutte. 
 
Fiskebåt Sør mener at økt satsing på ressursforskning er en god investering for Norge, og mer kunnskap er nødvendig for å sikre og skape bærekraftig vekst i havnæringene. Fiskebåt Sør er positiv til at det gjennom et spleiselag mellom staten og fiskerinæringen har lyktes å styrke ressursforskningen de siste årene. Det er også positivt at opprettelsen av Faglig utvalg for ressursforskning (FUR) har gitt næringen større innflytelse over prioriteringen av midlene som næringen betaler gjennom forskningsavgiften. Fiskerinæringen er avhengig av at fiskebestandene blir høstet bærekraftig. Fiskeressursene er grunnlaget og fremtiden for næringen.

Med tidvis store svingninger i kvotegrunnlaget på viktige kommersielle fiskebestander, manglende enighet med andre kyststater om andelsfordeling på viktige fiskebestander, redusert soneadgang i andre lands farvann, økende kostnader, større konkurranse om havarealene og stadig strengere krav til å redusere klima og miljøpåvirkning, mener Fiskebåt Sør at utfordringene står i kø for den norske fiskeflåten.

Det er viktig at Norge fører en fisker- og klimapolitikk som sikrer at norske bærekraftige fiskekvoter blir fisket, samtidig som det er viktig at Norge harmoniserer klimaavgiftene med de land som det er naturlig å sammenligne oss med.  Økte særnorske drivstoffutgifter er konkurransevridende og vil føre til bortfall av fiskerier med lav lønnsomhet, og med det redusere landinger av fisk til fiskeindustrien i Norge. Den norske modellen om å skattlegge arbeidende kapital uavhengig av resultatet til bedriftene er svært uheldig for det norske næringsliv. Formueskatt på arbeidende kapital hindrer reinvestering. Med de utfordringene fiskerinæringen står overfor når det gjelder det grønne skiftet er det uheldig å svekke insentivene til både innovasjon og reinvestering i næringen.»