.svg){kind=logo}
Hva skjer om man erstatter alle kjøttmåltider med fisk i en hel måned? Familien Haug var forbløffet over resultatet.
– Plutselig kunne jeg kneppe inn et hakk på beltet, det skjedde gradvis. Alle verdier var veldig mye bedre, og jeg husker underveis at jeg følte at jeg hadde mer overskudd, sier Stig Haug.
La om kostholdet
Midt i mylderet i Arendal intervjues trebarnsfaren av TV-profilen Carina Olset Hovda under arrangementet "Vil myndighetene at vi skal spise mer sjømat?".
Bakteppet er beslutningen Stig og kona Bente tok i 2016, da de på vegne av familien takket ja til å være med på et prosjekt i regi av NRK der de skulle legge om til et kjøttfritt kosthold i en hel måned.
For familien på fem med tre gutter på 11, 14 og 16 år var resultatene slående.
Høyere helsescore
Målingene etter endt periode viste at familien scoret bedre på alle helseparameterne:
- Kolesterol
- Blodtrykk
- Fettprosent
- Vekt og ærlig reduksjon av fett rundt midjen
For familien samlet gikk vekten ned 14,5 kg i løpet av måneden som prosjektet varte.
Spiser fortsatt mye sjømat
– Det gjorde at vi ble mer bevisste på hva vi spiste. Og det stemmer som innslaget viser at vi scoret bedre på alle helseparameterne vi ble målt på. Jeg tror guttene merket det først ettersom de var svært aktive og trente mye på den tiden. Men jeg husker også at det var ikke bare lett å finne på nye sjømatmåltider hver dag i en hel måned, sier Bente.
Åtte år senere forteller Bente og Stig at de fortsatt spiser mye sjømat, men at de ikke lenger spiser fisk hver dag hele måneden.
Sjømatkonsumet bak målsetningen
Tallenes tale viser dessverre at det ikke er mange nok som har fulgt i familiens fotspor.
– Det kunne stått bedre til, det burde og kunne vært bedre. Det på tross av at vi spiser mye sjømat sammenlignet med andre land, og på tross av at vi er en sjømatnasjon, sier Christian Chramer, administrerende direktør i Norges sjømatråd.
På landsbasis kommer 19 prosent av proteininntaket vårt fra sjømat. Samtidig er utviklingen fallende, for vi spiser per år 3 kg mindre enn hva vi bare gjorde for ti år siden. I sitt innlegg på Sportsbaren fokuserte Chramer på at årsaken, og hva vi gjør med det.
- Pris er en nøkkelfaktor
Særlig de siste tre til fem årene forklares ved pris. Tilgang på sjømat har historisk vært billig, og for noen tilnærmet gratis. I butikk har sjømat vært et rimelig protein. De siste årene har prisen på sjømat på både vill og oppdrett økt mer enn konkurrentene.
– Pris er en nøkkelfaktor når det kommer til konsum, forklarte Christian Chramer.
Som konsument har Bente Haug opplevd prisoppgangen på kroppen.
– Det er synd at det har blitt veldig dyrt med fisk. Pris, kombinert med tilgjengelighet, forklarer mye. Der vi bor er det ikke så mange fiskebutikker, og de har også begrenset utvalg. Det er utfordrende at man ikke får tak i den sjømaten man har lyst på, sier trebarnsmoren som ønsker mer variasjon i dagligvarebutikkene.
Mål for myndighetene
Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet, ble utfordret direkte på arrangementets tittel, og hvorvidt myndighetene i stor nok grad vil at vi skal spise sjømat.
– Svaret på det er ja, selvfølgelig vil vi det. Vi vil det like mye som vi ville det i fjor, og det vil også kostholdsrådene belyse.
Granlund pekte på fordelene ved å spise sjømat. Økt sjømatkonsum reduserer hjerte- og karsykdommer, reduserer kognitiv svikt, gir viktige næringsstoffer som omega-3-fettsyrer, vitamin D, vitamin B12, proteiner og jod.
Rådene til helsemyndighetene har ligget fast på at man bør spise sjømat 2-3 ganger i uken, tilsvarende 300-450 gram ren fisk eller sjømat – hvorav minst 200 gram bør være fet fisk.
- Å øke sjømatkonsumet er et felles ansvar
Granlund får støtte av både Even Sagbakken, statssekretær i Nærings- og Fiskeridepartementet, og Synnøve Næss Sleire, postdoktor ved Havforskningsinstituttet.
– Vi har et felles ansvar om å øke sjømatkonsumet. Vi i NFD er opptatt av at flere som skal spise sjømat, men dessverre ser vi at vi ikke har klart å nå ambisjonen vår, uttalte Sagbakken.
Når Helsedirektoratet under Arendalsuka torsdag skal presentere de nye kostholdsrådene, forteller Granlund at det gjøres basert på en tung faglig tilnærming. Da de nordiske kostholdsrådene ble presentert høsten 2023, var det basert på kunnskap som Nordisk ministerråd hadde opparbeidet seg over fire år.
– Når vi vurderer de nye rådene, gjør vi det på bakgrunn av summen av studier, og at studiene peker i samme retning, forklarer Granlund.
Nivåene av legemidler og miljøgifter er under grenseverdi
Synnøve Næss Sleire ble spurt om miljøgifter i fisk og i hvilken grad det finnes miljøgifter i sjømat. Hvert år tester HI 14.000-15.000 oppdrettslaks og -ørret for uønskete stoffer. Det være seg rester av legemidler, lusemidler, miljøgifter etc. Hvert år er resultatet det samme: Nivåene av legemidler og miljøgifter er under grenseverdi.
– I vår vurdering gjør vi en nytterisikovurdering, der det positive er målt mot negative effekter. Sjømat har positive effekter. Vi kan ikke se på miljøgiftene alene, vi må sette det i en sammenheng. Selvsagt skulle det optimalt sett ikke vært miljøgifter i sjømat. Men det finnes miljøgifter i de fleste typer mat, og generelt er det å spise mer mat fra havet bra for deg, sier Sleire.
