.svg){kind=logo}
Regjeringa vil sikre betre sameksistens i norske havområde. Det sa fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap), då ho lanserte regjeringa sin havplan i dag.
Havministeren la fram presentasjonen sin til DNV sine lokale på Høvik, og etter presentasjonen var det ein panelsamtale mellom forskjellige interesser i havdebatten, deriblant fiskarlagsleiar Kåre Heggebø.
Regjeringa sin plan inneheld ti overordna prinsipp for forvaltning og arealbruk til havs. Punkt nummer tre omfattar fiskeri; «Ta hensyn til fiskeriene». I dette punktet ligg det at ein skal ta omsyn til viktige gyte-, oppvekst og vandringsområde, og at sentrale fiskefelt skal takast omsyn til ved avgjerder i samband med anna næringsverksemd til havs.
- Fiskarane kan ikkje vente seg at dei ikkje skal merke at der også er anna aktivitet, men det skal takast omsyn til fiskeriinteressene, sa Næss i samband med innleiinga si.
Næss peika på at havet er viktig for Norge, og at regjeringa har store ambisjonar for havnæringane.
- Målet er å utvikle eksisterande næringar og samtidig legge til rette for nye, berekraftige næringar til havs, sa fiskeri- og havministeren.
Næringsplanen kan du lese her.
Ti overordna prinsipp for arealbruk til havs
Her kan du lese regjeringa sine 10 punkt som skal ligge til grunn for bruk av havarealet;
1. Legge til rette for effektiv arealbruk
Arealene skal utnyttes slik at det bidrar til størst mulig samlet nytte for samfunnet. Det skal ikke beslaglegges mer areal enn nødvendig og det oppfordres til flerbruk av areal. Et premiss for effektiv utnyttelse er at arealet er godt egnet for det aktuelle formålet.
2. Ta hensyn til marin natur
Marin natur skal tas hensyn til ved beslutninger om arealbruk i havområdene. Påvirkning på miljøet som følge av arealbruk til havs skal vurderes ut fra den samlede belastning som marine arter og økosystemer vil bli utsatt for.
3. Ta hensyn til fiskeriene
Viktige gyte-, oppvekst- og vandringsområder og sentrale fiskefelt skal tas hensyn til ved beslutninger om ny næringsvirksomhet til havs.
4. Legge til rette for havnæringer i alle havområder
Ved prosesser som kan lede frem til åpning av areal for næringsvirksomhet er ingen havområder utelukket, og det bør i utgangspunktet vurderes områder i både Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Hvilke havområder som vurderes, avklares i den enkelte prosess ut fra forholdsmessighet og effektiv ressursbruk.
5. Legge til grunn et helhetlig og oppdatert kunnskapsgrunnlag
Beslutninger om arealbruk til havs skal fortsatt bygge på oppdatert kunnskap om de marine økosystemene, hvordan et tiltak påvirker disse, og hvordan et tiltak påvirker annen bruk av arealet. Kunnskap for å kunne vurdere den samfunnsøkonomiske nytten skal også legges til grunn. Krav til kunnskapsgrunnlag bør, for å sikre effektivitet, stå i et rimelig forhold til arealbrukens karakter og omfang.
6. Sørge for tidlig avklaring av mulige arealkonflikter
Relevante myndigheter skal involveres så tidlig som mulig i statlige beslutningsprosesser om bruk av areal. For aktivitet som kan medføre langsiktig arealbruk er kartlegging av mulig konfliktpotensial særlig viktig.
7. Sikre at berørte interesser blir involvert i statlige arealprosesser
Statlige myndigheter skal sikre at berørte interessenter blir involvert gjennom åpne, samordnede og forutsigbare prosesser.
8. Legge til rette for grønn omstilling
Det bør blant annet legges til rette for arealbruk som stimulerer til teknologisk utvikling og grønn omstilling ved for eksempel å redusere klimagassutslipp, binde karbon, produsere fornybar energi eller fornybare ressurser.
9. Sikre innsamling og deling av relevante data
Næringsaktører som får tildelt rettigheter til areal til havs kan pålegges å samle inn og dele relevante data. Etablerte standarder for datahåndtering skal fortrinnsvis benyttes. Ved deling av data skal nasjonal sikkerhet, konfidensialitetsforpliktelser, konkurransemessige forhold og immaterielle rettigheter ivaretas.
10. Ta hensyn til sameksistens gjennom hele livssyklusen
Sameksistens med andre næringer og formål, og minst mulig negativ påvirkning på marin natur skal ivaretas gjennom hele livssyklusen. Etter avsluttet aktivitet bør areal i størst mulig grad etterlates i samme stand som før aktiviteten startet.
