.svg){kind=logo}
Forskere fra Havforskningsinstituttet fant mindre mengder makrell på årets økosystemtokt enn de gjorde i fjor. Årets tokt med ringnotfartøyene Vendla og Eros er nå avsluttet.
I løpet av totalt 60 toktdøgn har forskerne dekket norsk økonomisk sone i Norskehavet fra 62° til 70° N inkludert deler av Jan Mayen-sonen, Smutthavet i internasjonal sone og deler av Svalbardsonen med leiefartøyene «Eros» og «Vendla».
Dette har vært den del av et større internasjonalt tokt med bidrag også fra Island, Danmark og Færøyene, skriver Havforskningsinstituttet på sin nettside.
Gjennom toktet er det samlet inn data fra 127 faste trålstasjoner. Det er også undersøkt forhold som temperatur og saltholdighet fra 500 meters dybde og opp til overflaten på disse stasjonene.
Resultatene fra toktet vil allerede om få uker bli tatt i bruk i de årlige bestandberegningene som danner grunnlag for rådgivingen rundt neste års kvoter, skriver HI.
Du kan lese mer om toktet her.
Fakta om makrell- og økosystemtoktet
* Over en periode på fem uker har havforskere fra Norge, Færøyene, Island og EU (Danmark) kartlagt et havområde på om lag 2,5 millioner kvadratkilometer i Nordøst-Atlanteren.
* Makrellbestanden, som har en stor utbredelse i Atlanterhavet, har en sentral rolle i toktet. Forskerne bruker spesialdesignet trål for å beregne makrellbestanden (toktindekser).
* Dette er en viktig indeks for bestandsberegningene og sammen med fangstatistikken inngår dette som grunnlag for kvoteråd for å informere om hvor mye makrell det er forsvarlig å fiske.
* I tillegg til makrell, registrerer fartøyene også andre fiskeslag med ekkolodd og trål, inkludert norsk vårgytende sild, kolmule, lodde, rognkjeks og laks.
* I 2024 har toktet også hatt systematisk sjøpattedyrtelling.
* Forskerne har også målt plankton, havtemperatur andre miljøforhold.
