.svg){kind=logo}
- Etter å ha lest kvotemeldingen er min konklusjon at kvotemelding 2.0 ikke er en god melding for nordnorske rederier, kysten og heltidsfiskeren. Etter min oppfatning har fiskeriminister Myrseth lagt frem en kvotemelding som skaper stor usikkerhet på sentrale punkt i fiskeripolitikken, forhold som burde vært avklart og konsekvens-utredet. Det skriver Ivar Andreassen, styreleder i Fiskebåt Nord, i dette innlegget.
Konklusjonen må bli at Myrseth har begått samme feil som de hun kritiserte ved fremleggelsen av kvotemelding 1.0 – manglende konsekvensutredning.
Tar fra de mange og gir til de priviligerte
Omfordelingen av kvoter mellom hav og kyst, innebærer i realiteten at man bevisst reduserer inntekten for ansatte heltidsfiskere i havfiskeflåten, for deretter å tildele inntekten til kvoteeiere som allerede har store inntekter og kvoteverdier i den minste kystflåten. Det er lett å glemme at de ansatte ombord i havfiskeflåten bor langs hele kysten, og å ramme disse og deres familier økonomiske slik regjeringen legger opp til er både usolidarisk og uklokt. Regjeringen har ofte tatt til orde for at rekrutteringen til fiskeryrket er viktig, og det er nettopp disse regjeringen nå rammer. Det er verdt å nevne at den større kyst og havfiskeflåten har over 400 lærlinger hvert år, og det å redusere inntekten til mannskap på større havgående fiskefartøy vil åpenbart ikke gjøre det lettere for disse å etablere seg med egen båt på sikt. Omfordelingen som regjeringen legger opp til mellom disse ansatte og kvoteeierne i den minste kystflåten, bidrar i så måte til at veien til egen båt blir mye lengre og vanskeligere for unge fiskere som starter sitt virke ombord i den større kyst- og havgående fiskeflåten.
Økt sesongfiske – havfiskeflåtens betydning i en geopolitisk sammenheng svekkes
Å svekke havfiskeflåtens kvotegrunnlag ved å omfordele kvantum fra den havgående flåten til den minste kystflåten, har flere uheldige sider ved seg. Det man oppnår er mer sesongfiske og færre helårlige arbeidsplasser både på land og sjøsiden. I tillegg vil industrien få betydelig mindre tilgang til råstoff utenom hovedsesongen. En svekket og mindre lønnsom havfiskeflåte er dårlig nytt for nasjonen Norge, og vil føre til redusert tilstedeværelse av norske havgående fiskefartøy i våre nordligste havområder, en tilstedeværelse som aldri har vært viktigere hvis man ser hen til dagens utenrikspolitiske situasjon. I et geopolitiske perspektiv er derfor kvotemelding 2.0 dårlig nytt.
Tilbakefall av strukturkvoter og fremtidig fartøyutforming henger tett sammen og burde vært avklart ved fremleggelsen av kvotemelding 2.0 –, det samme når det gjelder konsekvenser for både land og sjøsiden. Prosessen som kvotemeldingen synes å legge opp til er først å få landet spørsmålet om tilbakefall av strukturkvoter i Stortinget. Når det gjelder den nærmere innretning av hvordan flåteinndelingen og fartøyutforming i kystflåten skal utformes, legger meldingen opp til en utsettelse og en prosess hvor det foreslås å opprette en arbeidsgruppe. Denne jobben burde med all respekt vært gjort i løpet av den tiden regjeringen har jobbet med kvotemeldingen, tid har det ikke vært mangel på. I kvotemeldingens kapittel som omhandler fremtidig fartøyutforming i kystflåten, benyttes formuleringer som «ikke kan drifte videre», «overgangsordning», «unntaksvis» etc. Kvotemeldingen skaper med disse formuleringene usikkerhet for våre medlemmer i Stor kyst. De aller fleste av fartøyene i Stor Kyst er kombinasjonsfartøy med rettigheter både i hvitfisk og pelagiske fiskerier, derav årsaken til at flere av disse fartøyene har en faktisk lengde over 28 meter. Det er særdeles viktig at man også fremover legger til rette for en fremtidig fartøyutforming og kvotepolitikk som fortsatt gjør det mulig med slik kombinasjonsdrift. I motsatt fall vil helårlige arbeidsplasser både på land og på sjøsiden stå i fare, det samme gjelder helårlig råstofftilgang for landindustrien i nord. Det kan ikke understrekes tydelig nok at fartøygruppen Stor kyst er særdeles viktig for å skape aktivitet og helårlig drift langs hele kysten, særlig i Nord-Norge.
