.svg){kind=logo}
- Som næringsavis for en primærnæringene burde Nationen vite bedre. Kommentaren fra Eva Nordlund under tittelen «Norsk fiskeripolitikk er en sammenhengende skandale» er nettopp det; En sammenhengende skandale, skriver adm.dir. i Fiskebåt, Audun Maråk i dette innlegget.
Teksten som først er publisert i Nationen, er et svar på kommentator Eva Nordund sin kommentar; «Norsk fiskeripolitikk er en sammenhengende skandale».
Påstand om at Stortinget ikke følger lovgivningens bestemmelser
Den havgående fiskeflåten sysselsetter halvparten av heltidsfiskerne. Fiskere som nær alle bor langs kysten med sine familier og oppfyller fiskerilovgivningens formålsbestemmelser om bosetting, sysselsetting og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av ressursene. Dette oppfyller havfiskerne sammen med kystfiskerne. Ringvirkningene og verdiskapningen fra den havgående fiskeflåten er imidlertid større enn fra kystflåten.
Den havgående fiskeflåten sikrer at Norge er en fiskerinasjon av betydning og at Norge har en fiskeindustri. Havfiskernes aktivitet la grunnlaget for at Norge i dag eier rike naturforekomster både under og over havbunnen. Den havgående flåten utgjør vår største næringsvirksomhet lengst mot nord, og sikrer legitimitet for norsk suverenitet og råderett. Halvparten av torskefisken fra den havgående fiskeflåten bearbeides i Norge. Andelen ville vært høyere om handelsbetingelsene for norsk sjømat forbedres. Importvernet for norsk landbruk vanskeligjør forbedringer med sikte på mer innenlandsk bearbeiding.
Påstand om at det er Høyre som står bak elendigheten
Norsk fiskerinæring er en suksess. Fiskeflåten har gått fra å være subsidiert til å bli en lønnsom og attraktiv. Det er optimisme og det investeres i ny næringsvirksomhet. At enkelte kystfiskere aksjoner for å få større kvoteandeler på bekostning av andre fiskere endrer ikke på dette bildet. Det kommer noen tøffe år med lavere torskekvoter, men det styres av naturen, og ikke politikerne.
Frem til de siste år har det vært bred enighet om fiskeri- og strukturpolitikken. Fra SV til FrP, men det var AP, SP og SV som fremmet dagens strukturpolitikk, ikke Høyre. Enigheten har bidratt til at vi har kunnet utvikle en lønnsom og attraktiv næring, med mange fiskefartøy eid av fiskere bosatt langs kysten. Samspillet Storting, Regjering og næring har vært en suksess.
Røkke forsøkte å skape en vertikalintegrert lønnsomhet, men mislyktes. Han solgte til Lerøy, som investerer med den samme målsetningen. La oss håpe de lyktes, så langt har lønnsomheten blitt skapt på havet, ikke i landindustrien. Tverrpolitisk la storting og regjering tilrette for en konsentrasjon av industrien og de industrieide trålerne. Det var for eksempel en egjering fra AP, SP og SV som opphevet bindingen mellom landanlegg og trålerflåten da det ble gitt tillatelse til å organisere driften i to separate selskaper, Norway Seafoods og Havfisk.
Påstand om Riksrevisjonens grep inn mot en utvikling i strid med norsk lov
Riksrevisjonens kritikk var i første rekke en kritikk mot manglende konsekvensutredninger av strukturpolitikken. Kritikken rettet seg spesielt mot en regjering utgått av AP, SP og SV som satt med stortingsflertallet i den aktuelle perioden Riksrevisjonen gjennomgikk. Kritikken er langt på vei kommentert og tilbakevist av Nærings- og fiskeridepartementet. Selvsagt forsto Stortinget at en effektivisering av fiskeflåten ville bety færre fiskefartøy, og at enkelte distrikt ville komme bedre ut enn andre. Dette ble motvirket ved at det ikke var adgang til å selge kvoter mellom fylkene. Det kunne skje geografiske endringer internt i fylket, men kvoteandelene forble uendret på fylkesnivå.
Riksrevisoren påpekte videre at det var flyttet kvoter fra mindre til større fiskefartøy. Mange har fremstilt dette som at det er flyttet kvoter fra sjarkflåten til trålerne. Det er feil. Det er ikke flyttet en kg torsk fra kyst til hav. Overføringen som Riksrevisoren omtalte var kvoter flyttet fra mindre til større fartøy internt i kystflåten. Dyktige kystfiskere fikk anledning til å investere i større fartøy, en tryggere og sikrere arbeidshverdag, større aksjonsradius og bedre kvalitet på fangsten. I tillegg har det skjedd en marginal endring av kvotefordelingen internt i kystflåten som følge av at strukturregelverket åpnet for strukturering på tvers av kystgruppene.
Norsk fiskeripolitikk har vært en sammenhengende suksess, det skyldes enighet om hovedtrekkene i politikken fra SV på venstresiden til FrP på høyresiden, som har skapt en lønnsom og attraktiv næring. En næring med store ringvirkninger, og der avkastningen reinvesteres i kystsamfunnene. En næring som gjennom sin effektivisering har frigitt arbeidskraft til andre sektorer.
At fiskeripolitikken videreføres i tråd med tidligere løfter om stabilitet og forutsigbarhet fra storting og regjering, og at dette sikres gjennom en bred politisk forankring i Stortinget er positivt. At SV og Rødt valgte å stå utenfor forliket lever fiskerinæringen godt med, disse partiene har sjelden de rette svarene på en fremtidsrettet næringspolitikk. I motsetning til Eva Nordlund mener jeg det brede politiske forliket gavner Norge, kysten og fiskerinæringen.
Og selvsagt følger storting, regjering og fiskerinæringen norsk lovgivning.
