- Klimatiltaka må kome fiskerireguleringane

- Det er ingen raske løysingar for å redusere klimagassutsleppa i fiskeflåten, men framover må også fiskerireguleringane ta omsyn til klima, sa fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen til årsmøtet i Fiskebåt Nord i Bodø.

Fiskeridirektøren viste til at det i dag ikkje finnast teknologi som kan løyse problema i fiskeflåten. Difor må ein leite etter andre løysingar sa han.

- Vi har mellom anna opna for kvotebyte for enkelte artar, noko som vil føre til meir effektiv fiske. Det kan vere mange slike løysingar fram over som til dømes innan reiskapsreguleringar. Vi er opne for gode innspel, sa Bakke-Jensen til årsmøtet.

Forskar Guri Hjallen Eriksen i Salt viste til at det i stor grad blir eit politisk spørsmål om korleis ein skal redusere utsleppa frå fiskeflåten.

Under kan du lese vedtaket frå årsmøtet.

------------------------------------------------------
Årsmøtevedtak
Fiskerireguleringer i et fremtidsrettet klimaperspektiv

Årsmøtet tar innledningen til Fiskeridirektør Frank Bakke- Jensen og forsker Guri Hjallen Eriksen til orientering.
 
Årsmøtet viser til at Norge har påtatt seg store og ambisiøse forpliktelser for reduksjon av utslipp av klimagasser innen 2030. Den norske fiskeflåten har satt i verk en rekke tiltak for å redusere forbruk av fossilt drivstoff og dermed bidratt til lavere utslipp av klimagasser. Fravær av aktuelle energibærere med null eller lavutslipp gjør det imidlertid utfordrende å nevneverdig skulle redusere utslippene ytterligere uten at det tas i bruk andre tiltak. 
 
Årsmøtet mener norske fiskerimyndigheter i for liten grad har bidratt til at klimamål i fiskerinæringen kan oppnås. Årsmøtet mener fokus på klima- og miljøspørsmål i for liten grad er førende når fiskerireguleringer besluttes, og mener dette i større grad må vektlegges og gjenspeiles i hvordan fiskerireguleringene innrettes fremover. Årsmøtet er kjent med at det er iverksatt et arbeide i Fiskeridirektoratet hvor problemstillingen er satt på dagsorden. Årsmøtet legger til grunn at næringen fortløpende blir involvert i dette arbeidet, og at det legges stor vekt på de innspill næringen fremmer. 
 
Årsmøtet vil peke på at fiskerireguleringene i for liten grad legger opp til at ulike fartøy og rederi kan utnytte samarbeid som et virkemiddel for å få ned de totale utslippene i flåten. En innføring av fleksible kvotebytteordninger i enkelte fiskeri ville bidratt til lavere utslipp i hele fiskeflåten. Videre ville en oppmykning, eller fjerning av dagens fjordlinjeregime i fisket etter vandrende bestander ført til et mer effektivt fiske med lavere utslipp av klimagasser. En for streng havdeling hvor en stor del av fiskeflåten fortrenges fra sine historiske fiskefelt vil også ha svært negativ effekt i flåtens evne til å redusere utslipp. En mer effektiv avvikling av ulike fiskeri vil bidra til lavere utslipp, og årsmøtet vil konkret vise til behovet for å få lukket kystflåtens fiske etter lodde i Barentshavet.  
 
Årsmøtet vil også peke på viktigheten av at myndighetene i større grad må legge til rette for en mer fleksibel fartøyutforming i kystflåten. En slik tilnærming vil øke fokus på å bygge fartøy som har lavere motstand og lettere fremdrift ved samme eller mindre bruk av energi. Regelverk knyttet til søknad om erstatnings- og utskiftningsfartøy ved havari eller nybygg, bør også innrettes på en slik måte at økonomi, og en mer effektiv avvikling av fiske med påfølgende nedgang i utslipp av klimagasser tillegges positiv vekt i behandling av disse sakene. 
 
Avslutningsvis vil årsmøtet understreke at villfanget fisk har et svært lavt CO2 avtrykk pr kilo protein sammenlignet med annen matproduksjon.