.svg){kind=logo}
NRK retter et kritisk søkelys på strukturpolitikken i fiskerinæringen. Det tåler næringen godt, men fiskeflåten og rederiet hadde fortjent at sakskomplekset hadde blitt korrekt fremstilt. Dessverre er oppslagene preget av feil og halvsannheter og en uberettiget kritikk av et enkeltrederi.
Til alt overmål kritikk av en ung fisker og fiskebåtreder som har fremtidstro og satset på næringen, og ikke på de som selger seg ut av fiskerinæringen.
NRK oppslagene står dessverre til stryk, både faglig og journalistisk.
Populistiske politikere på venstresiden kaster seg på eventyrfortellingen, som toppes av en kommentar fra redaktøren i regionavisa Nordlys.
Et rederi som har satset i tråd med regelverket i fiskeripolitikken henges ukorrekt ut, med et sleivspark også til rederorganisasjonen Fiskebåt. Fiskebåt tar gjerne æren for de siste tiårs utvikling i flåteleddet i fiskerinæringen, men må nok dele den med ulike Storting, ulike regjeringer og fagdepartementet. Vi har alle visst at konsekvensen av fiskeri- og strukturpolitikken - kjøp og salg av kvoterettigheter - ville bli færre fartøy og færre fiskere, men samtidig lønnsomme og effektive fiskefartøy, samt attraktive arbeidsplasser både i kystfiskeflåten og havfiskeflåten.
Det er korrekt at prisen på rettigheter har økt i takt med lønnsomheten i næringen, og som en konsekvens av at færre fiskere selger seg ut av næringen. Typisk er rettighetene til en sjark i kystflåten økt fra 5-6 millioner kroner, til 50-60 millioner kroner. Tilsvarende økninger i prisen på kvoterettighetene har vi også sett i de øvrige flåtegruppene.
Effektiviseringen gjennom strukturpolitikken er en villet politikk for at næringen skulle bli lønnsom og stå på egne ben, da subsidieringen av fiskeflåten opphørte først på 1990-tallet. Kvotene er imidlertid blitt igjen på kysten, og gevinsten tilfaller de gjenværende fartøyene etter utløpet av strukturperioden. Slik unngår man at kvoter overføres fra en flåtegruppe til en annen. Effektiviseringsgevinsten blir værende i de flåtegruppene som har tatt kostnaden ved å oppnå lønnsomhet.
Geografiske begrensninger i omsetningen av rettighetene har sørget for at de blir igjen i regionene, der regelen har vært at det ikke kan selges kvoterettigheter fra nord til sør, men fra sør til nord.
Ulike regjeringer har stilt seg bak dagens system med omsettelighet av rettigheter og effektivisering i fiskeriene. SV, AP og SP har alle stått fadder for utviklingen. Derfor rammer kritikken nestlederen i SV fremsetter først og fremst SV selv. La oss også legge til at adgangen til å bygge større fartøy i kystfiskeflåten har hatt tverrpolitisk støtte i Stortinget, inklusiv fra partiet SV.
Så kan man selvsagt mislike konsekvensen av egen politikk. Fiskebåt, og mange med oss, mener den har vært en suksess, til tross for høye priser på kvoterettighetene. Alt i alt har politikken skapt en lønnsom og attraktiv næring. Den skaper høy aktivitet langs kysten og en fiskeflåte som er i stand til å fornye seg og møte det grønne skifte. Ringvirkningene er store, og vi har vært i stand til å konkurrere om den beste arbeidskraften, nær alle bosatt langs kysten. Politikken har bred støtte i næringen, fra kystfiskere til havfiskere, og den har hatt tverrpolitisk støtte i Stortinget i flere tiår. Politikken virket som forventet.
Fiskebåt ble intervjuet av NRK. Våre svar passet nok ikke inn i saksfremstillingen. Fiskerne fortjener ros, ikke kritikk for den privatfinansierte omstillingsprosessen. At de som har tro på næringen, satser og lykkes, skal kritiseres for dette er både grunnløst og usmakelig. Næringen har gått fra å være subsidiert med fellesskapets midler, til en lønnsom og attraktiv næring som bidrar positivt til aktivitet og sysselsetting langs kysten og til velferdssamfunnet i Norge.
