.svg){kind=logo}
Til tross for at det ryddes er det enorme mengder med søpppel langs norske strender. Avdelingsleder i Fiskebåt, Tor Are Vaskinn, har sammen med representanter fra Norges Fiskarlag, vært på ekskursjon til Mausund feltstasjon.
Hensikten med ekskursjonen var å få innblikk i utfordringene med marin forsøpling, både hva gjelder omfanget, men også i hvilken grad fiskeflåten bidrar til forsøpling. Under kan du lese Vaskinn sitt referat fra turen.
Mausund feltstasjon er 100% finansiert av Handelens miljøfond, men finansieringen er redusert det siste året og stasjonen har i dag 6 fast ansatte. I fjor ble 9 sagt opp på grunn av manglede finansiering. Finansieringen til neste år er usikker. En betydelig utgiftspost er levering av avfall. Det koster 3.000-4.000 kroner per tonn for vanlig avfall og 10.000 per tonn for levering av trålposter og tau. Når det samles inn 250 tonn avfall i året blir kostnadene over 1 million per år og i tillegg kommer frakt til mottak.
Hovedoppgaven til feltstasjonen er å rydde strender og holmer for søppel, utvikle metoder og prosesser for å bekjempe marin forsøpling, overvåkning av områdene utenfor Mausund samt å formidle kunnskap og erfaring fra prosjektene. To fra feltstasjonen ledet vår ryddeaksjon i Røværet rett sør av Sula.
På litt nærmere hold var imidlertid bildet et annet. I fordypninger på holmen var det store mengder avfall av ulikt opphav og beskaffenhet.
Etter litt over en time med plukking av avfall fylte vi 4 storsekker – 500-600 kilo med plastavfall. Holmen var langt fra ferdig ryddet, og det gjenstår mye arbeid før denne er ryddet. Store mengder med plastflasker og kanner av ulik størrelse utgjorde største delen av det innsamlede volumet. Til og med en TV av den eldre sorten var blant avfallet. En del kuler og fløyt fra fiskeflåten, samt tau og notlin var også godt representert. Etter at avfallet var brakt på land gikk vi igjennom dette for å identifisere avfall som kan tilskrives fiskeflåten.
Selv om dette er kork og neppe utgjør en forurensningsfare, kan en bare tenke seg hvilke mengder bruk som ligger på havbunnen 60 år etter at fisket ble avsluttet. Moderne garn bruker plastbasert fløyt og dette løsner neppe like lett. Tapte garn/teiner kan under gunstige forhold fiske 100 år etter at de gikk tapt.
Konklusjon
Det ligger enorme mengder søppel på land langs norskekysten og det meste er ikke fiskerirelatert eller har lokalt opphav. Golfstrømmen fører med seg, ikke bare varmt vann fra Atlanterhavet, men også søppel. Noe av søppelet kommer fra fiskeflåten og dette må vi som næring ta tak i.
Taustumper, fløyt, fiskekasser, pakkestrips og notlin finnes mange plasser langst kysten. Fiskebåt bør jobbe aktivt for å stoppe tilførsel av avfall fra den norske fiskeflåten, men i tillegg bør vi kanskje også engasjere oss i internasjonalt arbeid. Søppel dumpet i Danmark, UK, Irland eller til og med Spania kan godt ende opp i norske farvann. Plast forsvinner ikke med det første og kan ha en levetid på flere hundre år. Derfor må vi jobbe for å stoppe tilførselen av ny plast, i tillegg til å rydde strender, samt ilandbringe oppfisket avfall.
Deltakere på ekskursjonen: Maria Pettersvik Arvnes, Jan-Erik Indrestrand, Marit Hiim Haugseth, Eirin Kongestøl Espeland, Karoline Hasti Rutle, Tor Are Vaskinn.
