Åtvarar mot kortsiktige tiltak

- Eg vil sterkt åtvare mot politiske tiltak som favoriserer utvalte regionar eller å innføre konkurransevridande støtteordningar. Det sa Janne-Grethe Strand Aasnæs, styreleiar i Fiskebåt Vest, til årsmøtet i Ålesund i dag.

I talen viste ho til at torskekvotene for neste år er kraftig ned, og at dette får konsekvensar for heile verdikjeda.

- Vi er ei næring og kvotenedgangen er like dramatisk for en fiskar på Vestlandet som ein fiskar i Finnmark, sa Aasnæs.

I talen var ho også innom at det er urovekkande at Havforskingsinstituttet må nedbemanne og viktige tokt ikkje blir gjennomført på grunn av reduserte midlar.

- Er det ein ting vi har lært så er det at manglande kunnskap i kombinasjon med føre var prinsippet sjeldan slår heldig ut for fiskarane. Havforskingsinstituttet må om nødvendig få ein større del av midlane frå forskingsavgiftene, sa Aasnæs til årsmøtet.

Under kan du lese heile talen til styreleiar Janne-Grethe Strand Aasnæs.

--------------------------------------------
Tale Fiskebåt Vest Årsmøte 6.des.2024

Medlemmer, kollegaer, venner og gjester. Kjære alle sammen. Velkommen til det 11. ordinære årsmøtet i Fiskebåt Vest.

Dere skal ha fått tilsendt digitale sakspapir i epost 5.desember, og de av dere som mangler dette kan også benytte QR-koden som er opphengt ved inngangen til lokalet. Når man kommer inn på siden vises agenda for dagen, og en kan klikke på de enkelte sakene for å få opp styrets forslag til vedtak.

Styret inviterer årsmøtet til å godkjenne innkallingen. Dersom det er noen som ønsker ordet til dette så vis det med tegn. De som er enig forholder seg i ro, og de som er uenige kan vise dette med kjennetegn. Da er innkallingen godkjent av årsmøtet.

Vi begynner med å reise oss for å hedre og minnes de av våre kollegaer som har gått bort i løpet av det siste året. Vi minner dem med ett minutt stillhet…..Takk.

Vi har igjen kommet inn i årets siste måned og skal på nytt oppsummere året vi er i ferd med å legge bak oss, og se fremover mot det neste.

Jeg oppfatter at årets fiske stort sett har gått som forventet, og at de fleste fartøygruppene kan glede seg over et nok et veldig godt år.

I torskesektoren har det jevnt over vært høy utnyttelse av kvotene, med unntak av  seikvoten nord for 62N hvor det har vært nødvendig å refordele som følge av at notgruppen har hatt en vanskelig sesong. I Fiskebåt styrer vi etter et prinsipp om at tilgjengelige kvoter skal utnyttes. Det ideelle og ønskelige er naturligvis at alle fartøygrupper skal klare å ta sine andeler, men når det ikke skjer er det viktig at vi har tydelige kjøreregler for refordeling mellom grupper.  Å la fisken svømme i havet er ikke som å sette penger i banken, slik enkelte ser ut til å tro.

Når det gjelder rekefisket i Barentshavet har innsatsen økt de siste årene. Ved utgangen av oktober hadde norske reketrålere fisket over 47.000 tonn i Barentshavet. Så mye har vi ikke fisket på over 20 år. Til tross for økt uttak står det bra til med ressursen. Havforskerne anbefaler at det fiskes inntil 150.000 tonn reker i Barentshavet til neste år, og det er langt opp dit, selv når man hensyntar andre lands fiske.

For pelagisk sektor har 2024 på mange måter vært makrellfiskerens år. Den norske kvoten ble berget til rekordverdi og gledelig er det også at hovedandelen ble fangstet i norsk økonomisk sone. En enorm innsats av flåten. Prisutviklingen i pelagisk sektor i 2024 har vært god for mange arter, og makrell og NVG sild har sett en prisoppgang på rundt 20 % sammenlignet med i fjor og det har vært gode priser til mel-og olje. Sildelaget går mot en historisk omsetningsrekord med prognoser på 15 mrd for året, der norske landinger utgjør 11,7 mrd.

Prisene på hvitfisk har også økt kraftig. Hittil i år har førstehåndsprisen på fryst torsk økt med nesten 50%, mens prisen på fryst hyse er mer enn doblet. Også prisen på fryst sei til fisker har økt med 75%.

Vi må nok derfor kunne konkludere med at 2024 blir et godt år. Og det skal vi glede oss over, men jeg tror likevel at fokuset hos de fleste nå ligger på hva som venter oss til neste år. For det ser ærlig talt ikke så lyst ut med hensyn til kvotenedgangen på mange arter.

Det bekymrer meg at hovedmarkedet vårt, Europa, har hatt svak økonomisk utvikling over lang tid. Vi ser at kronekursen fortsatt er avgjørende for de høye førstehåndsprisene.  Det er krig og konflikt flere steder i verden, og i USA går en mot Trump 2.0. Donald Trump har  nylig blitt gjenvalgt som president etter en valgkamp med løfter om innføring av nye tollmurer. Det er grunn til å være urolig for hvordan dette vil påvirke de globale forsyningskjedene, inflasjon og renteutvikling, kronekurs og andre parametre som påvirker oss.

Videre står vi foran kvotenedgang i både hvitfisk og pelagisk sektorer. Kyststatene er enige om at makrellkvoten for 2025 skal ned med 22 prosent sammenlignet med totalkvoten for 2024. Kvoten for nordsjøsild er også foreslått redusert med 20 prosent, det blir ikke loddefiske i Barentshavet og sannsynligvis heller ikke på Island. Det er nullråd på øyepål og usikkert om det åpnes for tobisfiske. Dette vil merkes godt for den pelagiske flåten og industritrålerne.

Det er likevel hvitfisksektoren som står foran de største kuttene. Torskekvoten fortsetter å falle og reduseres med 25%, noe som betyr at neste års kvote blir på det laveste nivået siden 1991. Også de andre hvitfiskkvotene i Barentshavet reduseres, og i sum blir resultatet at vi får mye mindre å fiske på neste år. Og det er få lyspunkter i sikte de nærmeste årene. Forskerne klør seg fortsatt i hodet over hvorfor rekrutteringa i torskebestanden svikter, og vi må forberede oss på ytterligere nedgang i 2026 siden Norge og Russland valgte å sette torskekvoten høyere enn kvoterådet.

Samtidig fortsetter kostnadene å stige på grunn av høy prisvekst, høye rentekostnader og ikke minst økende miljøavgifter.

Dette kan bli utfordrende, og vil stille store krav til oss alle:
Til mannskapene våre, som står foran inntektsnedgang, endringer i skiftordninger og i verste fall oppsigelser.
Til rederiene, som står foran lavere inntjening og tøffe prioriteringer.
Til kjøperkorpset og industrien som må forvente mindre råstoff og tøffere konkurranse om råstoffet.
Til organisasjonene våre, som må hjelpe oss å finne gode tiltak.
Og ikke minst. Til myndighetene, som må gi oss rammevilkår som gir mulighet til å drive på en kostnadseffektiv måte.

Med dette som bakteppe var det ikke vanskelig å bestemme tema for årsmøtet. Hva vi står foran og hvordan skal vi møte utfordringene er hovedtema for årsmøtet i dag. Dirigentene vil gi en nærmere presentasjon av innlederne, og så vil vi ha en kort debatt om teamet «strategier for krevende tider i fiskerinæringen». Jeg er glad for at alle innlederne og debattantene stiller opp og vil dele tankene sine om temaet.

Jeg skal ikke foregripe debatten, men jeg vil peke på særlig to forhold som jeg mener blir viktige i det korte bildet.

For det første må det settes av tilstrekkelige ressurser i Havforskningsinstituttet. Jeg blir svært bekymret når jeg leser at Havforskningsinstituttet nedbemanner og at viktige tokt står i fare for å bli avlyst.  For er det en ting vi har lært så er det at manglende kunnskap i kombinasjon med føre var prinsippet sjelden slår heldig ut for fiskerne. Havforskningsinstituttet må om nødvendig få en større andel av midlene fra forskningsavgiftene. I tillegg må de se på egne prioriteringer. Det er mye rart i havet, og noen ting er ærlig talt viktigere å forske på enn andre.

Videre har myndighetene et ansvar for å tilrettelegge for at fisket kan gjennomføres med reduserte kostnader. I Fiskebåt ba vi om ekstraordinære tiltak for hvitfisksektoren allerede i juli, kort tid etter at kvoterådene for Barentshavet ble fremlagt. I ettertid har saken blitt fulgt opp gjennom en felles henvendelse fra Norges Fiskarlag og Sjømat Norge som har bedt om det etableres midlertidige kvotesamarbeidsordninger for hvitfisksektoren.

Kvotesamarbeidsordninger bidrar til at fartøy kan opprettholde et helårig fiske, og fiske mer effektivt og med lavere kostnader. Samtidig vil slike ordninger bidra til å redusere kapasiteten i fiskeriene som ikke omfattes av ordningen, noe som kommer alle til gode. Slike ordninger vil dessuten dempe sesongtoppene, noe som vil være en fordel for industrien på land. Det er også heilt frivillig å benytte dei.

Jeg registrerer at enkelte organisasjoner har uttalt seg sterkt kritiske til at det etableres slike ordninger, men jeg hører ingen alternative forslag til tiltak. Vi skal ha respekt for at meningene er delte, men å stikke hode i sanden og ikke gjøre noe som helst er en dårlig strategi. Jeg synes også det er oppsiktsvekkende at kritikken kommer fra organisasjoner som ikke organiserer de flåtegruppen som rammes hardest av kvotenedgangen. Verken Kystfiskarlaget, Nord Fiskerlag eller Pelagisk Forening organiserer så vidt jeg noen torsketrålere eller konvensjonelle havfiskefartøy.  Så jeg håper og forventer at departementet tar alvoret inn over seg og kommer opp med tiltak. Så vil jeg samtidig sterkt advare mot politiske tiltak som begunstiger utvalgte regioner eller konkurransevridende støtteordninger. Vi er én næring og kvotenedgangen er like dramatisk for en fisker på Vestlandet som en fisker i Finnmark.

Gjennom året har vi jobbet med mange saker i organisasjonen, men den viktigste saken i år må nok sies å være regjeringens kvotemelding som ble fremlagt 12. januar i år.

Innholdet i kvotemeldinga er nok godt kjent. Vi fikk mange positive avklaringer i tråd med synspunktene vi har spilt inn fra Fiskebåt. Jeg vil spesielt trekke frem den tydelige konklusjonen om at strukturgevinstene fullt og helt skal fordeles tilbake til gruppene kvotegrunnlaget kommer fra. Skulle bare mangle tenker kanskje noen. Jeg er enig i det, men er det noe jeg har lært så er det at ingen ting kan tas for gitt i norsk fiskeripolitikk. Kvotemeldingen inneholdt flere positive avklaringer, men dette ble likevel overskygga av forslagene om omfordeling av torsk.

Selv om jeg ikke var overrasket må si at jeg ble forferdelig skuffa. Det handler ikke først og fremst om de betydelige økonomiske tapene som havfiskeflåten og mannskapene våre påføres når tusenvis av tonn omfordeles. Det som opprører meg mest, er at forståelsen og respekten for investeringene vi har gjort er så lav. Når strukturkvoteordningene ble innført fikk vi høytidelige forsikringer om at stabilitet i ressursfordelingen var både viktig og riktig. Og vi stolte på det. Så har det skjedd mye i næringen siden den gang, men jeg kan ikke se at det har skjedd noe som tilsier at ressursfordelinga burde endres. Den positive utviklingen i hav har ikke skjedd på bekostning av kyst. Snarere tvert imot.

I midten av april ble det klart at et bredt flertall på Stortinget hadde blitt enige om et forlik om kvotemeldinga. Forliket dro politikken i rett retning, spesielt når det gjelder omfordelinga av torsk. For her bestemte Stortinget at fartøygruppene som berøres av omfordelingen skal prioriteres ved fremtidig fordeling av frigjort tredjelandskvote. Dette kan tolkes på flere måter, men det kan ikke være tvil om hva som var hensikten. Og jeg forventer at de som var med på dette forliket og som har formant viktigheten av stabilitet i ressursfordelingen følger nøye med når dette skal omsettes til praktisk politikk. Det kan jeg i alle fall love at vi i Fiskebåt vil gjøre, for dette er et «være eller ikke være» for legitimiteten til hele forliket. Jeg registrerer for øvrig at representanter fra Sametinget nylig var ute i media med krav om at kvotebyttet med EU må reduseres. Her stemples kvotebyttet som et «svik» mot Norges ansvar for å sikre det materielle grunnlaget for kystflåten og sjøsamisk kultur. Jeg må si at det er drøy kost når vi nå vet det vi vet om hvem som vinner og hvem som taper torsk. Enkelte hadde åpenbart hatt godt av litt voksenopplæring om hvordan fiskeriforvaltningen og kvotesamarbeidet med andre land fungerer.  

Så må jeg si at det er bra at vi nå har fått et bredt politisk forlik om kvotepolitikken som kan stå seg over tid.

Selv om vi nå har et bredt politisk fundament for fiskeri- og kvotepolitikken gjenstår det å omsette vedtakene i handling. Jeg registrerer at myndighetene har det travelt med å følge opp vedtakene som går på omfordeling av torsk og nye eierkonsentrasjonsgrenser i kystflåten, mens de har bedre tid til å følge opp andre vedtak. Fiskeridirektoratets forslag til nye eierkonsentrasjonsbestemmelser som var på høring tidligere i høst, er etter vårt syn ikke i tråd med stortingets vedtak. Jeg registrerer også med undring at direktoratet foreslår å trekke avsetningen av nvg-sild til åpen gruppe fra toppen, til tross for stortingets vedtak om å gjeninnføre den tidligere Sildestigen. Dette er ikke i tråd med stortingsviljen og jeg forutsetter at departementet retter på dette når forskriften kommer.

Nybyggordningen er og har vært et av de viktigste tiltakene for å stimulere til fornying av flåten. Men ordninga i ferd med å bli irrelevant for havfiskeflåten på grunn av at byggeperiodene nå er lengre enn 2 år. Her må departementet komme på banen og følge opp med en forbedring av ordningen slik Stortinget har vedtatt. Det er ingen grunn til å utsette dette.

En annen viktig sak som vi bruker mye tid på er det grønne skiftet. Norge skal omstilles til et lavutslippssamfunn. Budsjettforliket som nylig ble inngått på stortinget innebærer en kraftig økning i CO2-avgiftene for fiskeflåten. Jeg er alvorlig bekymret over at disse vedtakene styrer oss i feil retning.

Mens konkurranseutsatte næringer i kvotepliktig sektor får like rammebetingelser med sine konkurrenter i EØS-området, står konkurranseutsatte næringer i ikke-kvotepliktig sektor, som fiskeflåten, overfor vesentlig dårligere rammevilkår enn våre konkurrenter i EØS når det gjelder klimakostnadene.

Jeg tror dessuten at endringene vil gi lave utslippskutt i fiskeflåten så lenge vi ikke har reelle og kostnadsdyktige alternativer til diesel. Derimot er det sannsynlig at vi vil se et endret driftsmønster, med økt bunkring i utlandet og til havs. Det er også en fare for økte landinger av fisk i utlandet. Skal vi unngå dette må vi få en harmonisert avgiftspolitikk med EU. I Fiskebåt har vi pekt på dette i årevis, og det å få gjennomslag her blir en av våre aller viktigste oppgaver fremover.

Viktig blir det også å følge opp prosessene med å etablere vindkraftverk og mineraloljeutvinning til havs. Fiskebåt bruker betydelige ressurser på dette området, og her må vi holde oppe fullt trykk fremover. Det nylig inngåtte budsjettforliket innebærer en midlertidig stans i utlysninger til gruvedrift på havbunnen ut 2025. Det er positivt, men jeg tror likevel vi skal forberede oss på at prosessen med å åpne for marin gruvedrift snart er på agendaen igjen.  

Fiskebåt bruker også mye tid og ressurser på å følge opp de årlige fiskeriforhandlingene med andre land. Jeg er glad for at Norge, Storbritannia og Færøyene i år ble enige om en makrellavtale. Jeg håper at vi snart kan få reetablert effektive kyststatsavtalar for alle de pelagiske bestandene med utgangspunkt i sonetilhørighet, og at de baseres på prinsippet om gjensidig soneadgang slik at alle parter kan utnytte kvotene sine med lavest mulig energiforbruk.

Neste år er det stortingsvalg, og arbeidet med partiprogrammene er allerede i gang. Fiskeri er viktig lokalt, men får liten oppmerksomhet på den nasjonale agendaen. Vi har mye å være stolte over. Det er vi som skaper verdier av fellesskapets ressurser. Vi leverer klimavennlig, sunn og god mat fra bærekraftige bestander. Men vi har fortsatt mye å gå på for å nå ut med fakta om hvor viktig den havgående fiskeflåten er for verdiskapingen i næringen. For å styrke vår kapasitet på dette området har Fiskebåt nylig ansatt Jørn Prangerød som samfunnskontakt. Han får en utrolig viktig funksjon og jeg ser frem til at han skal komme i virke.

Det er nå 30 år siden EU-avstemmingen. Mye har endret seg og ingen hverken JA siden eller Nei siden forutså den fantastiske økonomiske utviklingen Norge fikk med en 5-dobling av oljeprisen og etablering av oljefondet. Likevel, jeg tror ikke vi skal bli overrasket om en ny EU-debatt blusser opp, til tross for at det nå ikke ser slik ut siden senterpartiet på den eine siden og Fremskrittspartiet på den andre siden ikke vil ha opp denne debatten. Dynamikken i det globale bildet med sikkerhet og nye tollbarierer kan fort skifte og aktualisere denne debatten. I 1994 var sjølråderetten til ressursene våre et av hovedspørsmålene og nok en av grunnene til at Nei-siden vant. Men sjømatnæringen har endret seg mye siden den gang. Nå utgjør eksporten av laks over 70 prosent av sjømateksporten. Jeg tror det er lurt at fiskerorganisasjonene forbereder seg på denne problemstillingen.

Det mangler ikke på utfordringer. Nye problemstillinger melder seg hele tiden. De siste årene har vi hatt en grundig prosess om hvordan Fiskebåt skal organiseres for å møte fremtidens utfordringer på best måte. Hovedspørsmålet i denne prosessen har vært å evaluere vår organisasjonsmessige tilknytning til Fiskarlaget, og ta stilling til hvilke forutsetninger som må på plass for å videreføre tilknytningen. For situasjonen nå er ikke akseptabel. Vi har minst formell innflytelse av alle lagene, og vi har ingen systemiske barrierer mot at de andre medlemslagene kan vedta endringer i ressursfordelingsvedtakene. Og vi er ikke alene om å ville endre på dette. Det er et flertall i Fiskarlaget, Sør-Norges Fiskerlag og Fiskebåt, som vil ha tredeling av representasjonen og systemiske barrierer mot endringer i ressursfordeligen som sikrer at ingen av de tre medlemslagene skal kunne overkjøres. Et mindretall, Nord Fiskerlag, blokkerer imidlertid endringene som flertallet vil ha. I tillegg har vi i løpet av året opplevd at sentrale tillitsvalgte i Nord Fiskerlag aktivt motarbeider enstemmige vedtak i Fiskerlaget. Mest alvorlig var det som skjedde under behandlinga av kvotemeldinga i vinter, hvor Nord Fiskarlag aktivt støttet opp om forslaget om å ta åpen gruppe fra toppen, stikk i strid med ressursfordelingsvedtakene. Resultatet av stortingsbehandlingen hadde kanskje sett annerledes ut om dette ikke hadde skjedd. Jeg mener at denne situasjonen er helt uholdbar.

På årsmøtet i fjor ba vi om at det måtte utredes alternative organisasjonstilknytninger, etter at Landsmøtet ikke var i stand til å innfri noen av forutsetningene vi har satt for å videreføre medlemskapet. En slik utredning har vi fått, og den anbefaler at Fiskebåt melder seg ut på årsmøtet i februar neste år, med mindre forutsetningene innfris. I ettertid har hovedstyret i Fiskebåt varslet at de vil anbefale utmelding på årsmøtet i februar neste år. Vi skal behandle saken senere i dag. Fiskebåt-fellesskapet har stått samlet i denne saken og jeg håper det blir resultatet også i denne omgang. Jeg er trygg på at Fiskebåt skal kunne ivareta interessene våre på en god måte, enten vi blir værende eller om vi går ut av Fiskarlaget.

Vi har god påmelding til årsmøtet i dag, med rundt 200 både på møtet og til middagen i kveld. Det er kjekt å se at så mange medlemmer og samarbeidspartnere vil være med på dette, og spesielt vil jeg takke alle utstillerne våre på minimessa. Jeg oppfordrer alle til å ta turen innom messeområdet i pausene.

Til slutt vil jeg takke styret i Fiskebåt Vest for godt samarbeid og gode diskusjoner gjennom året. Takk også til vår dyktige administrasjon for et godt samarbeid, og ikke minst til medlemmene. Jeg er stolt over å få jobbe sammen med og for dere.