.svg){kind=logo}
- Temaene i dag har alle en ting til felles – de tar for seg framtida - og hvordan vi som fiskerinæring skal forholde oss til den, sa styreleder Ivar Andreassen, da han åpnet årsmøtet til Fiskebåt Nord i dag.
På dagsorden står blant annet «Status og fremtid for våre viktigste ressurser», «Fiskerireguleringer i et fremtidsrettet klimaperspektiv». I tillegg skal årsmøtet også gi en uttalelse i organisasjonssaken og videre medlemskap i Norges Fiskarlag.
Her kan du se sakspapirene til årsmøtet.
Under kan du lese hele talen til styreleder Ivar Andreassen;
Årsmøtetale til Fiskebåt Nord 2024
Kjære alle sammen – medlemmer, gjester og utstillere. Velkommen til årsmøte i Fiskebåt Nord her i Bodø.
De siste årene har årsmøtet blitt arrangert i Tromsø, men Fiskebåt Nord dekker alle de tre nordligste fylkene, og da er det godt for en styreleder som også er Bodøværing, å få arrangere årsmøtet her, slik at vi får vise fram den fine byen vår.
Vi har i år nedjustert årsmøtet fra å gå over to dager til at det gjennomføres på en dag. Selv om vi har flere spennende saker på dagsorden, tror jeg det skal la seg gjennomføre på en god måte, slik at vi får avsluttet i rimelig tid før festmiddagen i kveld. Mitt bidrag får være å forkorte åpningstalen litt.
Tradisjonen tro vil jeg starte med å be forsamlingen om å reise seg for å hedre og minnes de av våre kollegaer som har gått bort i løpet av året som har gått. Vi minner dem med ett minutt stillhet.
Temaene i dag har alle en ting til felles – de tar for seg framtida - og hvordan vi som fiskerinæring skal forholde oss til den.
Avdelingsdirektør Geir Huse ved Havforskningsinstituttet skal snakke om «Status og fremtid for våre viktigste ressurser», og fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen og Guri Hjallen Eriksen fra Salt skal snakke om «Fiskerireguleringer i et fremtidsrettet klimaperspektiv».
Begge temaene handler om hvilke ressurser vi kan høste fra, og hvordan disse skal forvaltes og reguleres i et globalt klima som er i endring, og en biologisk ressurs som svinger. Vi skal også i år ta en runde innom hvordan Fiskebåt som organisasjon skal møte framtida – om det fortsatt er mulig å samle alle fiskerne i en organisasjon, eller om interessekonfliktene har blitt så store at det er best å skille lag.
Vi skal selvsagt innom vanlige årsmøtesaker i løpet av dagen, og det er satt av god tid til å besøke utstillerne som har tatt turen hit til Bodø.
2024 har vært et begivenhetsrikt år for fiskerinæringen. Fredag 12. januar i Tromsø la regjeringen fram Kvotemelding 2.0 – med tittelen; «Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling.»
Vi har ventet tålmodig i flere år på at det skulle utformes en fiskeripolitikk som kunne samle stortinget, og som kan stå seg over tid. Fiskerinæringen opererer i et langsiktig perspektiv, og vi må derfor kunne forvente at politikerne også forholder seg til det.
Regjeringens forslag til kvotemelding var dessverre ikke det vi hadde håpet på.
Det er mange tema i kvotemeldingen som kunne vært kommentert, men vi skal la det ligge i dag. Etter hektisk møtevirksomhet og forhandlinger i stortinget, greide flertallet med regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, sammen med støtte fra Høyre, Frp, Venstre og KrF, å lande det som nå skal være den framtidige fiskeripolitikken. For en syklisk næring som fiskeri er det ekstra viktig å ha en tverrpolitisk forankring og stabile rammebetingelser. Vi kan ikke leve med at det blir et skifte i fiskeripolitikken etter stortingsvalget hvert fjerde år. Med det bakteppet er vi noenlunde fornøyd med at det ble landet en avtale og føringer for hvordan fiskerinæringen skal drives fremover, selv om det fortsatt er en del uklarheter som ennå ikke har falt på plass.
Ser vi på fiskeriene det siste året, så har den pelagiske flåten lagt bak seg nok et rekordår med gode priser. Hvitfisksektoren har begynt å merke at ressurstilgangen er strammere etter en nedgang i torskekvoten på 20 prosent for inneværende år. For neste år skal torskekvoten i Barentshavet ned med ytterligere 25 prosent. Dette er dramatisk og en halvering av kvoten på få år. Også den pelagiske sektoren får mindre kvote neste år. Norge, EU, Færøyene, Grønland, Island og Storbritannia er enige om at makrellkvoten for 2025 skal ned med 22 prosent sammenlignet med totalkvoten for 2024. Kvota for nordsjøsild skal også ned med 20 prosent dette vil merkes godt for den pelagiske flåten.
De biologiske svingningene i havet er det lite vi kan gjøre med, bortsett fra å fortsette å høste bestandene på en bærekraftig måte. Klimaendringene er vi heller ikke herre over, og vi registrerer at verdenssamfunnet ikke greier å justere seg etter, og redusere klimagassutslippene i den grad en må for å stabilisere, og etter hvert redusere den globale oppvarmingen.
Vi ser følgene av klimaendringene. Været blir mer ekstremt, og vi ser også endringer i havmiljøene. For fiskerinæringen er det grønne skiftet derfor viktig, men vi stiller oss av og til spørsmål om de politiske prioriteringene er de mest formålstjenlige for å redusere utslippene av klimagasser.
Vi kan ikke ofte nok minne om at fisk og annen sjømat er noe av den mest klimavennlige maten en kan spise. CO2-avtrykket er mange ganger lavere enn for de fleste andre proteinkilder. Klima avtrykket for en indrefilet av ku er 20 ganger større enn fra en sildefilet.
Den norske fiskerinæringen er global. Vi deler rundt 90 prosent av fiskeressursene med andre nasjoner, og vi eksporterer mer enn 90 prosent fisken til resten av verden. Det oppleves derfor som både urettferdig, konkurransedrivende og meningsløst at den norske fiskeflåten blir pålagt økte klimaavgifter, samtidig som våre konkurrenter i EU slipper. Dette skjer samtidig som det ikke finnes alternativt og klimavennlig drivstoff for store deler av fiskeflåten. Våre konkurrenter fisker i stor grad på den samme fisken, i de samme områdene og selger den i de samme markedene. Det skulle da bare mangle at vi ikke skulle ha samme rammebetingelser som våre konkurrenter. I stedet har vi blitt pålagt særnorske avgifter, som ikke på noen måte fører til reduksjon i utslippene.
Fiskeflåten og Fiskebåt er pragmatiske til at også andre næringer vil ta i bruk havene til næringsaktivitet, men vi kan ikke godta at vi blir fortrengt for nye næringer og vi forventer at det blir gjort tilstrekkelige forundersøkelser om de biologiske konsekvensene før nye næringer etableres. Fiskebåt har derfor også dette året lagt ned store ressurser i å følge opp prosessene rundt vindkraft til havs og gruvedrift på havbunnen og vi mener at vi ikke har nok kunnskaper om følgene av dette.
2024 har vært et godt år for fiskeflåten når en ser på regnskapene. Mye av dette skyldes kronekursen som har slått heldig ut for eksportnæringene.
Utsiktene framover er usikre. Verden er i stor grad preget av usikkerhet. Russland sin angrepskrig i Ukraina er snart på fjerde året, og situasjonen i Midt-Østen med Israel sin krigføring på Gaza og i Palestina er langt fra avklart. Foreløpig vet vi heller ikke så mye om hvilken politikk USAs president Donald Trump faktisk kommer til å føre, og hvilke følger det får for både markedstilgang for norsk sjømat eller valuta og rentesituasjonen. Vi må forvente at han fører en mere proteksjonistisk politikk med handelshindringer og tollmurer.
Det vi vet er at mange av våre medlemsrederi nå setter tæring etter næring. Forskjellige løsninger blir vurdert – permitteringer av mannskap, færre dager på sjøen og fiske på andre arter som ikke gir like god avkasting. Det gjelder å holde hjulene i gang slik at både båt og mannskap er klare, når pilene peker oppover igjen. De fleste velger heldigvis være optimistiske og håper at trenden etter hvert vil snu.
Fasinerende nok er fiskerinæringen også i år høyt oppe på listen over trusler mot den norske velferdsstaten. I en artikkel i VG denne måneden er vi på 3.plass over trusler bare slått av Profesjonelle narkotikanettverk og Bedragerimiljøer som utnytter velferd systemene våre, men foran menneske smuglere. Dette kan vi ikke ha hengende over oss, og det viser at den nyopprettete stillingen som samfunnskontakt i Fiskebåt får nok å henge fingrene i.
Utfordringene framover er mange og på flere plan. De siste par årene har vi brukt til å rigge Fiskebåt for framtida. Vi har gitt oss god tid til å vurdere vår tilknytting til Norges Fiskarlag i flere omganger, men opplever at det er lite gehør for våre ønsker om hvordan fiskerlaget skel være rigget for at vi fortsatt skal velge å være medlem der. Et flertall av fiskerlaget gikk inn for løsningen med tre deling, men et mindretall blokkerte det. Styret i Fiskebåt har konkludert med at Fiskebåt vil stå bedre på egne ben og har gitt sin anbefaling om at Fiskebåt melder seg ut og fortsetter som en selvstendig organisasjon. Vi har også et vedtak fra årsmøtet i fjor som sier det samme. Nå er det opp til dette årsmøtet om vi vil følge rådet fra styret og fjorårets årsmøte og gå for utmelding av Norges Fiskarlag eller ikke. Den debatten skal vi ta senere i dag.
Avslutningsvis vil jeg takke styret i Fiskebåt Nord for gode diskusjoner og innspill gjennom året. Jeg har selv mine røtter i den pelagiske sektoren, men er lydhør for å lære meg mer om de andre delene av den havgående fiskeflåten og jeg vil be om at medlemmene tar kontakt hvis de har noe på hjertet. Jeg vil også takke medlemmene våre som viser engasjement og kommer med innspill til hvilke saker vi skal prioritere å jobbe med. Et godt og tett samarbeid med administrasjonen er også avgjørende for at vi tillitsvalgte kan gjøre en god jobb for organisasjonen. Jeg ser fram til å fortsette samarbeidet i 2025.
Takk for oppmerksomheten og nok en gang, velkommen til årsmøte 2024 i Fiskebåt Nord.
