Fiskebåt mener at de norske klimaavgiftene bør samkjøres med det som er tilfelle i land vi konkurrerer med. I regjeringens forslag til statsbudsjett er det lagt opp til at fiskeflåten kan bli påført 450 millioner kroner ekstrakostnad i 2024.

Storbritannia, Norge, EU, Færøyane, Island og Grønland har kommet til enighet om hvor mye makrell som kan fiskes i 2024, og inngått en avtale om en totalkvote på 739 386 tonn.

Kyststatane har blitt einige om totalkvote for 2024, for artane NVG-sild og kolmule. I kyststatsforhandlingane om norsk vårgytande sild (NVG-sild) og kolmule, har det blitt avtalt ein totalkvote på 1 529 754 tonn for kolmule, som er ei auke på 13 prosent fra 2023.

- Vi ønsker Cecilie Myrseth velkommen som ny fiskeriminister. Med bakgrunn som fiskeripolitisk talsperson i Arbeiderpartiet kjenner hun næringen godt, sier Audun Maråk, adm.dir. i Fiskebåt.

Forskerne anbefaler en totalkvote for Barentshavet på 196 000 tonn lodde for 2024. Dette er det høyeste rådet forskerne har gitt for lodde siden 2018.

- Fiskebåt hadde håpet at regjeringen ville fjerne konkurranseulempene norske fiskere har lengst mot nord. Dessverre er det signaler om det motsatte gjennom økte særnorske avgifter, sier Audun Maråk, administrerende direktør i Fiskebåt. Han mener regjeringens budsjettforslag vil svekke verdiskapningen og tilstedeværelse i nordområdene. Sikkerhetspolitisk vil dette også være uheldig for Norge, poengterer Maråk.

Regjeringen foreslår et nytt kraftig hopp i CO2-avgiften med 64 øre per liter i sitt forslag til statsbudsjett som i dag ble overlevert til Stortinget. Dette er litt i overkant i forhold til den varslede opptrappingsplanen frem til 2030.

Fire store banker tar grep sammen og vil gi gunstigere finansiering til redere som tar aktive valg for å redusere utslipp fra sine skip. 31. oktober blir det arrangert et digitalt miniseminar for å informere mer om ordningen.