.svg){kind=logo}
Årsmøtet i Fiskebåt Nord samlet rundt 150 deltakere. Her kan du lese vedtakene fra årsmøtet.
Sak 3 Rammebetingelser for fiskeflåten
«Fiskebåt Nord tar innledningen fra administrerende direktør Audun Maråk, Fiskebåt til orientering.
Fiskebåt Nord konstaterer at regjeringen fortsatt ikke har vært i stand til å fremme en ny kvotemelding, og at fiskerinæringen derfor må vente på avklaringen av svært viktige rammebetingelser for fiskeflåten. Tilbakefall av strukturkvoter, inndelingen av kystflåten og kvotefordeling mellom gruppene er fortsatt ikke avklart, 7 år etter at NOU 2016:26 «Et fremtidsrettet kvotesystem», ble sendt på høring.
Fiskebåt Nord beklager at næringen fortsatt ikke har fått nødvendige avklaringer om fremtiden for det norske kvotesystemet, slik at næringen kan ha økt fokus på andre store og viktige utfordringer næringen står overfor. Fiskebåt Nord forutsetter at regjeringen i kvotemelding 2.0, når den kommer, viderefører stabilitet i rammebetingelsene med et kvotesystem som står seg over tid.
Fiskebåt Nord mener norsk fiskerinæring i dag har en rekke andre store utfordringer som vil påvirke næringen. En av de tunge utfordringene er å tilpasse dagens flåte til nye klimakrav. Fiskebåt Nord viser til at dagens regjering har en ambisiøs klimapolitikk. Fiskeflåten er forespeilet en CO2-avgift på vel 6 kroner per liter i 2030, samtidig som en skal øke innblandingen av biodiesel til 18%. Sistnevnte betyr en ytterligere økning i drivstoffkostnadene for flåten. Fiskebåt Nord er dessuten kjent med et forslag om å fjerne avgiftsfritak fra fiske på fjerne farvann. Ingen av våre nærmeste konkurrenter har tilsvarende avgifter.
Fiskebåt Nord viser til at fiskeflåten leverer store mengder mat til en stadig større befolkning på jorden og derfor er viktig i en forsyningssammenheng. Fisk er dessuten langt mer klimavennlig mat enn f.eks. kjøtt fra dyrehold. FAO (FNs matvareorganisasjon) har som målsetting å øke uttaket av sunt og bærekraftig protein fra havet. Fiskebåt Nord mener derfor det er viktig at Norge fører en fiskeri- og klimapolitikk som sikrer at norske bærekraftige kvoter blir fisket.
Fiskebåt Nord krever at Norge harmoniserer sin klimapolitikk overfor fiskeflåten med våre viktigste konkurrenter, for å sikre like konkurransevilkår. Fiskebåt Nord ber om at Norge arbeider for å innlemme fiskeflåten i kvoteordningen til EU, til erstatning for andre klimaavgifter.»
Sak 4 - Utfordringer i fiskerisamarbeidet Norge- Russland
«Fiskebåt Nord tar innledningene fra redaktør Arne Holm, High North News og seniorforsker Geir Hønneland, Fritjof Nansens Institutt til orientering. Fiskebåt Nord vil innledningsvis slå fast at foreningen støtter de tiltak som Norge og andre land har innført mot Russland som en følge av angrepskrigen mot nabolandet Ukraina. Fiskebåt mener likevel det er riktig av Norge å fortsatt ha et minimum av samarbeid for å forvalte felles fiskebestander.
Fiskebåt Nord er tilfreds med at Norge og Russland også for 2024 har klart å komme frem til en omforent avtale på fiskeri, til tross for utfordringer på nær sagt alle andre områder. For norsk fiskerinæring er avtalen viktig både i forhold til fiskemuligheter i Russlands Økonomiske Sone, og i forhold til bærekraftig utnyttelse av fiskeressursene i nord.
Fiskebåt Nord vil likevel påpeke at det er store utfordringer for norske fiskere i å operere i russiske farvann. Det russiske regelverket er vanskelig tilgjengelig og liten diplomatisk kontakt mellom Norge og Russland gjør det vanskelig å få oversikt over alle sider ved det russiske regelverket.
Fiskebåt Nord mener det er viktigere enn noen gang å ha norsk tilstedeværelse i nordområdene for å opprettholde norsk suverenitet i Norges Økonomiske Sone og i Fiskevernsonen ved Svalbard. I disse områdene er kystvakten og den havgående fiskeflåten eneste helårige norske aktivitet. Fiskebåt Nord mener derfor det er viktig også av denne grunn å sikre at fiskeflåten har gode og stabile rammevilkår, slik at flåten kan utnytte ressursene i nord.
Fiskebåt Nord vil avslutningsvis beklage at kystvakten fortsatt ikke har fått nye maritime helikopter til erstatning for NH90. Mangel på helikopter svekker både redningsberedskapen og muligheten til å overvåke våre havområder, og dette er særlig alvorlig i dagens geopolitiske situasjon.»
Sak 5 - Vindkraft til havs
«Fiskebåt Nord tar innledningene til Seniorrådgiver Ingvild Andersson, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og seksjonssjef Birgitte Arstein, Fiskeridirektoratet til orientering.
Fiskebåt Nord vil innledningsvis understreke betydningen og viktigheten den norske fiskeflåten har når det gjelder sysselsetting og verdiskapning for nasjonen Norge. Den norske fiskeflåten høster og leverer villfanget fisk med et svært lavt utslipp av CO2 pr kilo matprotein sammenlignet med annen matproduksjon både nasjonalt og internasjonalt. I et miljø- og klimamessig perspektiv, er derfor den norske fiskeflåten løsningen og ikke problemet, hvis ambisjonen er å få ned de nasjonale og internasjonale utslippene av CO2. Økt konsum av villfanget fisk og sjøpattedyr, til erstatning for f.eks. kjøttproduksjon på land, importerte matvarer, vil medføre store utslippsreduksjoner av CO2. Det vil derfor i et bærekraftperspektiv være avgjørende at fiskeflåtens evne og mulighet for å drive et lønnsomt og effektivt fiske understøttes, slik at flåten kan høste på alle tilgjengelige fiskeressurser, herunder også marginale fiskerier som for eksempel reker.
Fiskebåt Nord registrerer at regjeringens ambisjonsnivå for utbygging av norske vindkraftverk til havs er svært høyt. Fiskebåt Nord er bekymret for at fiskerinæringen ofres, og understreker at utbygging av vindkraftverk til havs ikke må gå på bekostning av fiskernes tilgang til sine tradisjonelle fiskefelt, gyte, beite og vandringsområder for ulike fiskearter. Etablering av vindkraftverk må heller ikke ha negativ innvirkning på det biologiske livet i havet, fiskens mattilgang eller evne til reproduksjon.
Fiskebåt Nord forventer at Storting og regjering legger til grunn tidligere forutsetning fremført under fremleggelse av havenergiloven i 2010, om at det vil være avgjørende at utbygging av vindkraftverk til havs lar seg forene med god sameksistens med fiskeriinteressene. Fiskebåt Nord legger videre til grunn at regjeringen Støres` forsikringer om at vindkraftverk ikke skal etableres i viktige fiske og gyteområder, samt at det skal tas nødvendige hensyn til ulike fiskeslags vandringsruter følges opp i praksis. Fiskebåt Nord vil fremheve viktigheten av at Norge som havnasjon, og som medforvalter av en rekke fiskearter er sitt ansvar bevist, og sikrer at vi som fiskerinasjon også i fremtiden kan høste sunn og bærekraftig sjømat fra verdens reneste havområder.
Fiskebåt Nord viser til at kunnskapsnivået for eventuelle negative konsekvenser utbygging av vindkraftverk til havs vil medføre for det biologiske livet i havet, gyte og oppvekstforhold, og vandringsmønsteret for ulike fiskearter er for lavt. Dette er et syn som støttes av forskermiljøene, vindkraftnæringens egne interesseorganisasjoner, og ulike miljøorganisasjoner. Fiskebåt Nord anmoder derfor statlige myndigheter om at det bevilges tilstrekkelig med midler slik at vi kan få på plass nødvendig kunnskap. Fiskebåt Nord er av den klare oppfatning at utbygging av vindkraftverk til havs ikke kan aksepteres, før man kan garantere at utbygging er forsvarlig og ikke setter i fare det biologiske livet i havet, gyte og oppvekstområder, og ulike arters vandringsmønster.»
Sak 6 - Ressurssituasjonen i Barentshavet
«Fiskebåt Nord tar innledningen fra forsker Bjarte Bogstad fra Havforskningsinstituttet til orientering. Fiskebåt Nord er bekymret over utviklingen i viktige bestander som nordøstarktisk torsk og hyse samt norsk vårgytende sild.
Kvoterådet for torsk i 2024 er 20% lavere enn rådet for i år. Forvaltningsplanen tilsier en endring på maksimalt 20% og begrenser en ytterligere nedgang. Lavere rekruttering enn forventet, beskrives som en av årsakene til kvotenedgangen. Det som er mest alvorlig for fiskeriene er at forskerne forventer en fortsatt nedgang i kvotene og at kvoten vil stabilisere seg på rundt 350.000 tonn.
For hyse er situasjonen litt annerledes, men en kvotenedgang på 25% vil merkes for flåten. Forvaltningsplanen tilsier en endring på maksimalt 25%, men uten denne begrensningen ville nedgangen vært noe større. Det som er positivt, er at en forventer en økning i bestanden når 2021-årsklassen rekrutterer til den fiskbare delen av bestanden i 2026.
Fiskebåt Nord er svært bekymret for bestanden av nvgsild der gytebestanden er beregnet til å være under avtalt førevarnivå (Bpa) i 2024. Når bestanden kommer under dette nivået, skal også fiskedødeligheten reduseres. Det er lite som tyder på at kyststatene Norge, UK, Færøyene, Island, Russland og EU blir enige om en avtale som sikrer at uttaket kommer i tråd med forvaltningsplanen. Fiskebåt Nord frykter derfor at nedgangen i bestanden vil vare lengre enn nødvendig.
Fiskebåt Nord viser til at sjøpattedyrene i Nordøst-Atlanteren årlig konsumerer 25 millioner tonn biomasse og at en betydelig del av dette er fisk fra kommersielt utnyttede bestander. Fangsten av sjøpattedyr i samme område har over tid blitt redusert, og fangsten har dermed en stadig mindre innvirkning på bestandene av sjøpattedyr. Potensialet i å utnytte mat fra sjøpattedyrbestandene er langt fra utnyttet, i en verden som etterspør ren og klimavennlig mat. Fiskebåt Nord etterlyser en plan fra Nærings- og fiskeridepartementet for å styrke våre sjøpattedyrnæringer.
Fiskebåt Nord er bekymret over at rådgivningen for delte bestander i Barentshavet kan bli svekket som følge av utfordringer i forskningssamarbeidet med Russland. Bl.a. er Russland suspendert fra ICES. I tillegg ble ikke økosystemtoktet høsten 2022 tatt med i rådgivningen, på grunn av manglende geografisk dekning og at russisk sone ble dekket mye senere på høsten. Fiskebåt Nord frykter at utfordringene i forsknings- og forvaltningssamarbeidet mellom Norge og Russland, vil påvirke norsk fiskerinæring negativt i nær fremtid.
Fiskebåt Nord viser til at flere mindre fiskebestander forvaltes uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap, og at bestandene dermed regnes som datafattig. Når en bestand er datafattig, skal en vise ekstra forsiktighet i uttaket. Fiskebåt Nord viser til at vassild er en datafattig bestand og at kvoten av den grunn er satt lavt. Fiskebåt Nord mener at akustiske data fra fiskeflåten kan styrke informasjon om bl.a. datafattige bestander og ber om at Havforskningsinstituttet prøver ut metodikk for å benytte slike data.
Fiskebåt Nord oppfordrer myndighetene til å styrke budsjettet til Havforskningsinstituttet, slik at norske forskere er best mulig rustet til å gi gode råd i forvaltningen av våre fiskebestander.»
Sak 7 - Organisasjonssak
«Årsmøte i Fiskebåt Nord tar innledningen fra styreleder i Fiskebåt, Christian Halstensen til orientering.
Fiskebåt Nord viser til foreningens vedtak i organisasjonssaken på årsmøtet den 24. november 2022 som ga enstemmig tilslutning til anbefalingene fra organisasjonsutvalget i Fiskebåt, herunder pkt. 2 som lyder slik:
«Organisasjonsutvalget vil påpeke at det er viktig at Fiskebåt sin formelle makt som høringsinstans hos myndighetene sikres og den formelle innflytelsen i Norges Fiskarlag må styrkes. Fiskebåt sitt medlemskap i Norges Fiskarlag bør ikke videreføres dersom enighet om viktige prinsipper ikke sikres gjennom formelle avtaler som sikrer likeverdig innflytelse. Endring av ressursfordeling kan kun vedtas med tilslutning fra samtlige medlemslag.»
Fiskebåt Nord viser til et klart flertall i Norges Fiskarlags organisasjonsutvalg om en tredeling av representasjonen i Fiskarlaget. Organisasjonsutvalgets forslag ble av et enstemmig landsstyre i Norges Fiskarlag lagt frem for Norges Fiskarlags landsmøte i 2023. Forslaget ble av et flertall av landsmøtets delegater vedtatt, men endringen ble imidlertid stoppet av et marginalt negativt mindretall når de nødvendige vedtektsendringer ble stemt over. Fiskebåt Nord mener at dette på en tydelig måte illustrerer at Norges Fiskarlags rolle som samlende organisasjon for norske fiskere er svekket.
Fiskebåt Nord ber på bakgrunn av det ovenstående om at styret i Fiskebåt iverksetter en prosess for å utrede alternative organisasjonstilknytninger for Fiskebåt, og at det etter en slik prosess innkalles til et ekstraordinært årsmøte for å ta endelig stilling til hvordan Fiskebåts fremtidige organisasjonstilknytning skal innrettes.»
