.svg){kind=logo}
Årsmøtet til Fiskebåt Vest, gjorde desse vedtaka på sitt årsmøte i Loen fredag 1. desember.
Sak 4 Fremtidens fiskeripolitikk – kvotemelding 2.0
«Årsmøtet i Fiskebåt Vest tar redegjørelsen fra adm. direktør i Fiskebåt Audun Maråk og stortingsrepresentant Olve Grotle (H) til orientering.
De marine ressursene i våre havområder og dyktige norske fiskere har lagt grunnlaget for at Norge er en av verdens største produsenter av sjømat. Sjømatnæringen skaper attraktive arbeidsplasser og betydelige ringvirkninger for kysten og landet. Dette er en posisjon som vi har all grunn til å være stolte av, og som det bør ha høy politisk prioritet å beholde og videreutvikle.
Fiskeflåtens samfunnsoppdrag er å bringe fiskeriressursene på land på en mest mulig miljøvennlig måte, og med en kvalitet som tilrettelegger for verdiskaping i resten av verdikjeden. Etter flere gode år står næringen foran store utfordringer knyttet til økende driftskostnader, fallende kvoteutsikter, sterkere konkurranse om havarealene og stadig strengere krav til redusert klima- og miljøpåvirkning. Det viktigste regjeringen kan bidra med i denne situasjonen er en ansvarlig fiskeri- og næringspolitikk som sikrer stabilitet og forutsigbarhet i viktige rammevilkår, og som legger til rette for lønnsomhet og fornying i fiskeflåten.
Fiskebåt Vest ser frem til at den nye kvotemeldingen presenteres, og forventer at regjeringen lytter til innspillene som næringen har gitt om blant annet viktigheten av stabilitet i kvotefordelingen og at strukturkvotene tilbakeføres til de respektive fartøygruppene. Stabilitet i kvotefordelingen har vært en lovnad og forutsetning i tilknytning til at næringen selv har tatt kostnadene og ansvaret for å redusere overkapasiteten, og utvikle en lønnsom og attraktiv flåte. Næringen forventer at staten holder sin del av avtalen, og herunder sikrer at strukturgevinstene fordeles uavkortet på gjenværende fartøy i strukturgruppene. Dette var også en forutsetning i Høyesterettsdommen i Volstad-saken.
Fiskebåt Vest viser til at kvotesystemet har vært gjenstand for utredning og debatt i svært mange år, og at dette er en uholdbar situasjon for næringen. Fiskebåt Vest oppfordrer regjeringen og alle partier på Stortinget om å bidra til å skape et bredt politisk flertall om kvotepolitikken slik at næringen kan få varige avklaringer. Kun ved å velge løsninger som respekterer de grunnleggende forutsetningene som næringsutøverne har investert i tillit til kan man oppnå avklaringer som har legitimitet og som vil stå seg over tid.
Fiskebåt Vest viser til at det er en uttalt målsetning å øke andelen fisk som bearbeides i Norge. Fiskebåt Vest støtter målsetningen, men understreker at dette må komme som resultat av at landindustrien øker sin konkurransekraft, og ikke gjennom tiltak som flytter lønnsomhet mellom leddene i verdikjeden. Den største barrieren for økt nasjonal bearbeiding og lønnsomhet i norsk sjømatindustri er knyttet til internasjonale handelsforhold. Lavere tollsatser og bedre markedsadgang for bearbeidete produkter vil være det viktigste tiltaket for å øke bearbeidingen av fisk i Norge, og dette forutsetter at sjømat gis større prioritet i handelsforhandlingene.
Norge forhandler årlig om milliardverdier i kvoteforhandlingene med andre land. I mange spørsmål er det fortsatt ikke oppnådd tilfredsstillende resultat for norske fiskere. Norske myndigheter må fortsatt utvise fasthet og tålmodighet i internasjonale forhandlinger for å sikre Norge rettmessige kvoteandeler i internasjonale kvoteforhandlinger, og fortsatt arbeide for at kvotebytter i internasjonale avtaler er mest mulig balanserte. Fiskebåt Vest understreker også viktigheten av at avtalene sikrer partene gjensidig soneadgang slik at fisket kan gjennomføres med minst mulig klimagassutslipp.»
Sak 5 Status i ressursforskningen for sentrale arter og fremtidige kvoteutsikter
«Årsmøtet i Fiskebåt Vest tar innledningene fra Havforskningsinstituttet ved forskningssjefene Jane Aanestad Godiksen og Espen Johnsen til orientering.
Norge kontrollerer noen av verdens mest produktive havområder. De marine ressursene gir Norge en unik posisjon som leverandør av sunn og miljøvennlig sjømat til en voksende befolkning globalt. Å ha et korrekt bilde av bestandenes tilstand og fremtidige utvikling er helt avgjørende for å kunne forvalte ressursene bærekraftig og utnytte potensialet i bestandene. God kunnskap om bestandssituasjon og sonetilhørighet er også viktig for norske posisjoner i forhandlingene med andre land om kvotefordeling og høstingsstrategier. Havforsknings-instituttets ressursforskning er i så måte en av de viktigste premissleverandørene for villfisknæringen.
Bestandene påvirkes av mange faktorer som virker i et komplekst samspill. Å fange opp og forstå hvordan ulike faktorer påvirker bestandene er krevende, og det vil alltid være en viss usikkerhet knyttet til rådgivingen. Fiskebåt Vest mener det er behov for å styrke ressursforskningen på flere områder, herunder når det gjelder forskningen på lodde, blåkveite, vassild, lange og brosme der dagens kunnskapsgrunnlag er mangelfullt. Fiskebåt Vest er også bekymret for konsekvensene av lavt beskattede sjøpattedyrbestander, og er opptatt av å få mer kunnskap om sjøpattedyrenes påvirkning av fiskebestandene.
Toktdata og fangstdata er de viktigste elementene i en bestandsberegningsmodell. Fiskebåt Vest vil derfor understreke betydningen av å sikre god toktdekning for de viktigste bestandene, samt tilfredsstillende prøvetaking og er tilfreds med at Faglig utvalg for ressursforskning (FUR) har prioritert dette. Fiskebåt Vest viser samtidig til at flere spennende forskningsprosjekter er satt i gang etter innspill fra FUR. Ikke minst er det knyttet spenning til merkeforsøkene som har startet opp for nvg-sild og seibestandene. Samtidig er det viktig at man vurderer om datainnsamling kan gjøres mer effektivt, herunder at man fortsetter arbeid knyttet til å ta i bruk droner og ubemannede fartøy, og vurderer om fiskeflåten i større grad kan delta i datainnsamling.
Årsmøtet er bekymret over at økte driftskostnader kan føre til uheldige kutt i ressursforskningen. Fiskebåt Vest mener derfor regjeringen må styrke bevilgningene til ressursforskningen. Bedre ressursforskning er en god investering for norsk fiskerinæring og Norge.
Nye næringer som havvind, mineralutvinning og havbruk til havs vil kreve store ressurser fra Havforskningsinstituttet. Det er viktig at dette følges opp med egne midler og ikke går på bekostning av ressursforskningen.»
Sak 6 Status i forhandlingene om en klimapartnerskapsavtale
«Årsmøtet i Fiskebåt Vest tar innledningen fra ass. direktør i Fiskebåt, Jan Ivar Maråk, til orientering.
Regjeringen legger i tilknytning til statsbudsjettet frem en årlig klimastatus og -plan om hvordan Norge ligger an i forhold til utslippsreduksjonene vi har forpliktet oss til. For ikke-kvotepliktig sektor som fiskeflåten tilhører er målsettingen å redusere utslippene med 50% i 2030 sammenlignet med utslippene i 2005. I følge SSBs offisielle utslippsstatistikk var utslippene fra fiskeflåten 870.000 tonn i 2022, mens de var 734.000 tonn i 2005. Vi har derfor en krevende oppgave foran oss.
Regjeringen varsler flere endringer i årets klimaplan som vil få betydning for fiskeflåten. De viktigste er at omsetningskravet for biodrivstoff skal økes til 18% i 2030, og at avgiftsfritaket for fiske på fjerne farvann skal avvikles i løpet av en fireårsperiode. Fiskebåt Vest konstaterer at dette sammen med opptrappingsplanen for CO2-avgiften vil få alvorlige konsekvenser for norsk fiskerinæring. Forslagene vil særlig ramme det norske rekefisket i Barentshavet og andre marginalfiskeri.
Fiskebåt Vest frykter at den varslede klimapolitikken med økte særnorske CO2-avgifter og økt omsetningskrav for biodrivstoff vil føre til reduserte norske fangster og en gradvis nedbygging av norsk fiskerinæring. Det er ingen bærekraftig løsning at utenlandske fiskefartøyer med potensielt høyere klimagassutslipp overtar norske kvoter. Fiskebåt Vest kan ikke akseptere en slik utvikling, som også vil være i strid med fiskeripolitiske målsettinger. Villfisk har et lavt klimaavtrykk sammenlignet med annet animalsk protein, og FNs matvareorganisasjon, FAO, har understreket behovet for økt tilførsel av sunt protein fra havet til en voksende verdensbefolkning. I dette perspektivet legger Fiskebåt Vest til grunn at det er en politisk målsetting at norske fiskere utnytter norske bærekraftige kvoter.
Fiskebåt Vest er positiv til at regjeringen har invitert relevante næringsorganisasjoner til drøftelser om et klimapartnerskap for innenriks skipsfart og fiske. Klimapartnerskapet handler om hvordan næringen og myndighetene i samarbeid kan stimulere til en raskere grønn omstilling, og dermed redusere klimagassutslippene fra sektoren. Fiskebåt Vest forutsetter at forhandlingene om et klimapartnerskap for fiske bygger på at Norge fortsatt skal utnytte bærekraftige norske kvoter, og at redusert fiske ikke er løsningen på klimautfordringene.
Fiskebåt Vest mener at klimapolitikken overfor fiskeflåten i størst mulig grad må samordnes med EU. Norsk fiskerinæring er en konkurranseutsatt næring som har tilsvarende behov for konkurransedyktige rammebetingelser som andre konkurranseutsatte norske næringer. Fiskebåt Vest mener det er nødvendig å samordne norske CO2-avgifter og omsetningskrav med det som skjer i EU. Dersom det er viktig for norske myndigheter at alle aktører står overfor samme CO2-avgift, kan harmonisering skje gjennom at bevilgningene til kompensasjonsordningen for fiskeflåten samordnes med avgiftsnivået i EU. I et litt lengre tidsperspektiv mener Fiskebåt Vest at fiskeflåten i likhet med annen skipsfart bør inkluderes i EUs kvotesystem (EU-ETS). Dette vil sikre at norske fiskebåtredere står overfor samme CO2-pris som våre utenlandske konkurrenter, og gir mulighet for å innføre klimatoll på fisk som importeres fra nasjoner uten CO2-prising.
Fiskebåt Vest mener at fiske i fjerne farvann fortsatt må fritas for CO2-avgifter, og at omsetningskravet for biodrivstoff heller ikke bør gjelde for dette fisket. Fiskebåt Vest mener samtidig at definisjonen for fiske på fjerne farvann må endres til områder utenfor Norges økonomiske sone. Fiskebåt Vest mener at kompensasjonsordningen for fiskeflåten inntil videre må videreføres og forsterkes. Det er også nødvendig å gjøre den mer treffsikker ved at den utelukkende omfatter fangst som er fisket med CO2-avgifter. Fiskebåt Vest mener dessuten at det er nødvendig å evaluere de fiskeripolitiske målsettingene i lys av klimapolitikken.»
Sak 12 Organisasjonssak
«Årsmøtet tar innledningen fra styreleder i Fiskebåt Vest Janne Grethe Strand Aasnæs til orientering.
Fiskebåt Vest viser til foreningens vedtak til organisasjonssaken på årsmøtet den 2. desember 2022 som ga enstemmig tilslutning til anbefalingene fra organisasjonsutvalget i Fiskebåt, herunder pkt. 2 som lyder slik:
«Organisasjonsutvalget vil påpeke at det er viktig at Fiskebåt sin formelle makt som høringsinstans hos myndighetene sikres og den formelle innflytelsen i Norges Fiskarlag må styrkes. Fiskebåt sitt medlemskap i Norges Fiskarlag bør ikke videreføres dersom enighet om viktige prinsipper ikke sikres gjennom formelle avtaler som sikrer likeverdig innflytelse. Endring av ressursfordeling kan kun vedtas med tilslutning fra samtlige medlemslag.»
Fiskebåt Vest viser videre til at også de øvrige regionforeningene og Fiskebåts årsmøte i 2023 tilsluttet organisasjonsutvalgets anbefalinger.
Fiskebåt Vest konstaterer med beklagelse at Landsmøtet i Norges Fiskarlag som ble avholdt i november 2023 ikke klarte å vedta en ny og fremtidsrettet organisasjonsstruktur som innfrir Fiskebåts forutsetninger. Situasjonen blir også i fortsettelsen at Fiskebåt vil ha mindre innflytelse enn de to andre medlemslagene som begge har negativt flertall i Landsmøtet. Det er også svært beklagelig at Landsmøtet ikke klarte å samle seg om et krav til kvalifisert stemmeovervekt i saker av ressursfordelende karakter.
Fiskebåt Vest ber på bakgrunn av det ovenstående om at styret i Fiskebåt iverksetter en prosess for å utrede alternative organisasjonstilknytninger for Fiskebåt, og at det etter at en slik prosess er gjennomført innkalles til et ekstraordinært årsmøte i Fiskebåt Vest for å ta endelig stilling hvordan Fiskebåts fremtidige organisasjonstilknytning skal innrettes.»
