Vedtaka frå årsmøtet i Fiskebåt Sør

Årsmøtet til Fiskebåt Sør, gjorde desse vedtaka på sitt årsmøte i Haugesund tysdag 5. desember.

SAK 3
Rammebetingelser for fiskeflåten

“Årsmøtet i Fiskebåt Sør tar redegjørelsen fra Nina Rasmussen og Christian Strand Halstensen til orientering.

Regjeringen har varslet Stortinget om at kvotemelding 2.0 kan komme i løpet av desember. Årsmøtet i Fiskebåt Sør er klar på at kvotefordelingen mellom kyst og hav må ligge fast. Fordelingen mellom kyst og hav er et speilbilde av historien, men der den havgående flåten har måtte gi fra seg ressursandeler for å oppnå stabilitet. Stabilitet i kvotefordelingen er helt avgjørende for at fiskeflåten skal fortsette å kunne bidra til stor aktivitet langs hele kysten. Ikke bare vil en omfordeling av ressursene påvirke rederiene, men også alle fiskerne som har sitt arbeid ombord i havfiskeflåten. Aktørene i fiskerinæringen, liten som stor, må kunne stole på at politiske rammevilkår forblir stabile og forutsigbare, ellers vil nødvendige investeringer som sikrer positiv utvikling i de maritime næringene bli satt på vent. Det har vært bred politisk enighet om kvotestabilitet over flere over tiår. Dette har vært viktig for at næringen selv har kunne ta kostnaden ved å tilpasse kapasiteten til ressursgrunnlaget til enhver tid. Tilbakefall av strukturkvoter til de respektive fartøygruppene har vært en forutsetning for å ta den nødvendige strukturtilpasningen. Usikkerhet rundt tilbakefall av strukturkvotene er med å hindre en fortsatt positiv utvikling i fiskerinæringen. Årsmøtet i Fiskebåt Sør er klar på at berettigede forventninger om tilbakefall av strukturkvotegevinsten til de respektive fartøygruppene må innfris.

Med utsikter om fallende kvoter på viktige kommersielle fiskebestander, manglende enighet med andre kyststater om andelsfordeling på viktige fiskebestander, redusert soneadgang i andre lands farvann, økende kostnader, større konkurranse om havarealene og stadig strengere krav til å redusere klima og miljøpåvirkning, så står utfordringene i kø for den norske fiskeflåten fremover. Skal fiskerinæringen nå sine miljøkrav kreves det betydelige investeringer. Politisk usikkerhet er ikke forenlig med de utfordringer næringen står ovenfor.
En miljøvennlig norsk fiskeflåte er med å sikre at det hver dag spises over 42 millioner måltider norsk sjømat. I 2022 ble det eksportert 1,6 millioner tonn sjømat fra fiskeri til en verdi på 40,1 milliarder kroner. Så langt i 2023 er det eksportert villfisk for 35,8 milliarder kroner mot 33,4 milliarder kroner på samme tid i fjor. Sjømatnæringen er definitivt med å holde liv i kysten vår.

Villfisk er klimavennlig protein. Det er derfor viktig at Norge fører en fisker- og klimapolitikk som sikrer at norske bærekraftige fiskekvoter blir fiske, men da er det viktig at Norge harmoniserer klimaavgiftene med de land som det er naturlig å sammenligne oss med. For at vi skal nå bærekraftsmålene, vil maten fra havet få en stadig viktigere rolle fremover. Fiskeflåtens samfunnsoppdrag er og vil være å bringe fiskeressursene til lands på en mest mulig miljøvennlig måte. Fisken som bringes til lands må ha god kvalitet for å kunne tilrettelegge for ytterligere verdiskapning utover i verdikjeden. En omfordeling fra hav til kyst vil øke sesongstoppene, og med det redusere verdiskapningen og grunnlaget for helårsarbeidsplasser i landindustrien.

Årsmøtet har klare forventninger til at behandlingen av en ny kvotemelding denne gang resulterer i en bred politisk enighet på Stortinget, og at forutsetningene i strukturpolitikken innfris. Dette fortjener næringen. Næringen trenger et fremtidsrettet kvotesystem som skal være effektivt, fleksibelt, gi legitimitet og som kan møte det grønne skiftet. “

SAK 4
Datafangst og datadeling: utfordringer, erfaringer og forslag til løsning(er)

“Fiskebåt Sør tar innledningene til Ståle Walderhaug fra SINTEF til orientering. “

SAK 5
Utfordringer i pelagisk sektor

“Fiskebåt Sør tar innledningene til Aril Slotte og Leif Nøttestad ved Havforskningsinstituttet, Kim Josefin Niklasdotter Scherrer ved UiB og Leif Kjetil Skjæveland ved Skretting til orientering.

Fiskebåt Sør er tilfreds med det gode samarbeidet Fiskebåt har med Havforskningsinstituttet, med en felles målsetning om stadig bedre kvoteråd.

Norge kontrollerer noen av verdens mest produktive havområder. De marine ressursene gir Norge en unik posisjon som leverandør av sunn og miljøvennlig sjømat til en voksende befolkning globalt. Å ha et korrekt bilde av bestandenes tilstand og fremtidige utvikling er helt avgjørende for å kunne forvalte ressursene bærekraftig og utnytte potensialet i bestandene. God kunnskap om bestandssituasjon og sonetilhørighet er også viktig for norske posisjoner i forhandlingene med andre land om kvotefordeling og høstingsstrategier. Havforskningsinstituttets ressursforskning er i så måte en av de viktigste premissleverandørene for villfisknæringen, og gir næringen legitimitet til å høste.

Bestandene påvirkes av mange faktorer som virker i et komplekst samspill i stadig forandring. Å fange opp og forstå hvordan ulike faktorer påvirker bestandene er krevende, og det må erkjennes at det alltid vil være en viss usikkerhet knyttet til rådgivingen. Fiskebåt Sør mener at det komplekse samspillet i stadig forandring i våre havområder gjør det svært viktig å styrke ressursforskningen.

Fiskebåt Sør mener at økt satsing på ressursforskning er en god investering for Norge, og mer kunnskap er nødvendig for å sikre og skape bærekraftig vekst i havnæringene. Fiskebåt Sør er positiv til at det gjennom et spleiselag mellom staten og fiskerinæringen har lyktes å styrke ressursforskningen de siste årene. Det er også positivt at opprettelsen av Faglig utvalg for ressursforskning (FUR), har gitt næringen større innflytelse over prioriteringen av midlene som næringen betaler gjennom forskningsavgiften. Fiskerinæringen er avhengig av at fiskebestandene blir høstet bærekraftig. Fiskeressursene er grunnlaget og fremtiden for næringen.

Nasjonale reguleringer og internasjonale avtaler er viktig for å redusere klimagassutslipp. Utslippene fra den norske makrellflåten ble økt da flåten ble utestengt fra å fiske makrell i UK- farvann. Fiskebåt Sør mener at internasjonale avtaler må tillate fiskeflåtene å fiske fisken der det er mest hensiktsmessig, både utfra et verdiskapingsperspektiv og utfra målsetningen om å redusere miljøpåvirkningen. Internasjonale avtaler er også viktig for å sikre et bærekraftig uttak av bestandene. Norsk vårgytende sild, makrell og kolmule har alle mistet MSC sertifiseringen på grunn av manglende kyststatsavtaler.

Fiskebåt Sør er bekymret for at sviktende rekruttering og manglende avtaler fører til nedgang for flere av de pelagiske bestandene. Fiskebåt Sør mener det er viktig at Norge bidrar positivt til å få på plass avtaler, men er samtidig opptatt av at Norge ikke bør inngå avtaler med mindre Norge oppnår sine rettmessige andeler. Fiskebåt Sør er tilfreds med et konstruktiv og godt samarbeid mellom myndighetene og norsk fiskerinæring. “
 

SAK 10
Organisasjonssaken

«Årsmøtet i Fiskebåt Sør tar innledningen fra styreleder i Fiskebåt Christian Strand Halstensen til orientering. 
 
Fiskebåt Sør viser til foreningens vedtak 9 Organisasjonssaken på årsmøtet 6. desember 2022 som ga enstemmig tilslutning til anbefalingene fra organisasjonsutvalget i Fiskebåt, herunder punkt 2 som lyder slik: 
 
«Organisasjonsutvalget vil påpeke at det er viktig at Fiskebåt sin formelle makt som høringsinstans hos myndighetene sikres og den formelle innflytelsen i Norges Fiskarlag må styrkes. Fiskebåt sitt medlemskap i Norges Fiskarlag bør ikke videreføres dersom enighet om viktige prinsipper ikke sikres gjennom formelle avtaler som sikrer og likeverdig innflytelse. Endring av ressursfordeling kan kun vedtas med tilslutning fra samtlige medlemslag.» 
 
Fiskebåt Sør viser videre til at også de øvre regionforeningene og Fiskebåts årsmøte i 2023 til sluttet organisasjonsutvalgets anbefalinger.  
 
Fiskebåt Sør konstaterer med beklagelse at Landsmøtet i Norges Fiskarlag som ble avholdt i november 2023 ikke klarte å vedta en?mer balansert?og fremtidsrettet organisasjonsstruktur,?som i større grad speiler de faktiske forhold i næringen.? Dette var helt nødvendig, om Norges Fiskelag i fortsettelsen skal være legitim og representativ for næringen. Til tross for at den store bredden av fartøyer som i dag er tilknyttet Fiskebåt representerer over?70 prosent av verdiskapningen, må en beklageligvis konstatere at Fiskebåts representanter også i fortsettelsen vil være uten reell selvstendig innflytelse i Landsmøtet, samt at Landsmøtet ikke klarte å samle seg om et krav til kvalifisert stemmeovervekt i saker av ressursfordelende karakter. 
  
Fiskebåt Sør ber på bakgrunn av det ovenstående om at styret i Fiskebåt iverksetter en prosess for å utrede alternative organisasjonstilknytninger for Fiskebåt, og at det innkalles til et ekstraordinært årsmøte i Fiskebåt Sør for å ta endelig stilling til hvordan Fiskebåts fremtidige organisasjonstilknytning skal innrettes.»