Tidenes beste august for sjømateksporten

Norge eksporterte sjømat for 14,6 milliarder kroner i august. Dette er en økning på 724 millioner kroner, eller fem prosent, fra samme måned i fjor. Det er tidenes høyeste eksportverdi som er målt i august. Halvparten av veksten tilskrives valutaeffekten.

‍

Det skriver Norges sjømatråd i sin markedsmelding for august som er gjengtitt i sin helhet under.

‍

Se flere nøkkeltall på våre nøkkeltallsider!

– Samtidig som den lave kronekursen gir gode eksporttall målt i norske kroner, må mange sjømatselskaper forholde seg til den generelle kostnadsøkningen i samfunnet. Utgiftene står ikke nødvendigvis i stil med inntektene, forteller Chramer.

Dette var de største markedene i august

Det ble eksportert sjømat til totalt 109 land i august. Dette er fem færre enn august i fjor.

• De største markedene for norsk sjømateksport i august var Polen, Danmark og USA
• Storbritannia hadde størst verdivekst, med en økning i eksportverdi på 161 millioner kroner, eller 24 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
• Eksportvolumet til Storbritannia endte på 13 077 tonn, noe som er 9 prosent høyere enn samme måned i fjor

Lavere importpris på laks gir ikke tilsvarende vekst i volum

• Norge eksporterte 125 521 tonn laks til en verdi av 10,8 milliarder kroner i august
• Verdien økte med 374 millioner kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det er en vekst i volum på 3 prosent
• Polen, USA og Danmark var de største markedene for laks i august

Tyskland hadde størst verdivekst i august, med en økning i eksportverdi på 133 millioner kroner, eller 37 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Tyskland endte på 5 556 tonn, noe som er 26 prosent høyere enn samme måned i fjor.

– Selv om det er en rekordsterk eksportmåned for norsk laks, både når det gjelder pris og volum, er trenden i markedet usikker, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

– I det globale markedet ser vi at importverdien i lokal valuta svekkes i flere av landene. En lavere importpris i 2024 er ikke blitt kompensert med tilsvarende vekst i volum. Dette gjelder for eksempel for USA, Kina og Thailand, sier Aandahl.

Historisk sterk måned for ørret i verdi og volum

• Norge eksporterte 9 673 tonn ørret til en verdi av 771 millioner kroner i august
• Verdien økte med 205 millioner kroner, eller 36 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det er en vekst i volum på 44 prosent
• Ukraina, Litauen og USA var de største markedene for ørret i august

Dette er rekordhøy eksportverdi for ørret i en enkeltmåned, 145 millioner kroner høyere enn forrige rekordmåned, som var i juli 2024.

Litauen hadde størst verdivekst i august, med en økning i eksportverdi på 81 millioner kroner, eller 324 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Litauen endte på 1 354 tonn, noe som er 275 prosent høyere enn samme måned i fjor.

– 5,3 prosent av eksportverdien i august kommer fra ørret. Dette betyr at ørret nå er den nest største arten i norsk sjømateksport, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Oppdrettstorsk øker, og fortsatt reduksjon for fersk villtorsk

• Norge eksporterte 2 341 tonn fersk torsk til en verdi av 143 millioner kroner i august
• Verdien økte med 7 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet var uendret fra august i fjor
• Danmark, Nederland og Latvia var de største markedene for fersk torsk i august

For fersk villtorsk falt eksportvolumet 18 prosent, til 1 574 tonn, mens eksportverdien falt 12 prosent, til 97 millioner kroner.

- Både eksportvolumet og eksportverdien av fersk villtorsk har nå falt i 11 måneder på rad, og likhet med de foregående månedene er nedgangen i torskekvoten hovedårsaken, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

For fersk oppdrettstorsk økte eksportvolumet 84 prosent, til 767 tonn, mens eksportverdien økte 72 prosent, til 47 millioner kroner.

Hittil i år er det blitt eksportert 8 100 tonn fersk oppdrettstorsk. Dette er 41 prosent høyere enn i fjor. Oppdrettstorsk utgjorde 33 prosent av eksportverdien av fersk torsk i august.

Fryst torsk øker i Kina etter importforbud

• Norge eksporterte 2 706 tonn fryst torsk til en verdi av 194 millioner kroner i august
• Verdien falt med 13 millioner kroner, eller 6 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 24 prosent
• Kina, Storbritannia og Latvia var de største markedene for fryst torsk i august

Kina hadde størst verdivekst i august, med en økning i eksportverdi på 42 millioner kroner, eller 248 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Kina endte på 884 tonn, noe som er 109 prosent høyere enn samme måned i fjor.

– Etter at USAs importforbud mot russisk torsk ble strammet inn til også å gjelde torsk bearbeidet i tredjeland, har kinesisk bearbeidingsindustri vært nødt til å finne andre leverandører for torsk som skal til det amerikanske markedet, forklarer sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Selv om eksportvolumet fra Norge til Kina fremdeles er langt lavere enn for to år siden, har volumet til Kina økt kraftig de siste månedene.

– Vi tror at en stor andel av denne torsken vil bli bearbeidet og re-eksportert til USA, sier Brækkan.

Mindre stortorsk påvirker klippfisk-konsumet

• Norge eksporterte 6 592 tonn klippfisk til en verdi av 429 millioner kroner i august
• Verdien falt med 63 millioner kroner, eller 13 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 13 prosent
• Portugal, Den dominikanske republikk og Brasil var de største markedene for klippfisk i august

For klippfisk av sei falt eksportvolumet 11 prosent, til 4 314 tonn, mens eksportverdien falt 17 prosent, til 180 millioner kroner.

– Selv om eksportprisen for klippfisk av sei økte noe fra juli til august, holder den seg et stykke under fjorårsprisen, med en pris på 42 kroner i august, ned fra 45 kroner i samme måned i fjor, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

For klippfisk av torsk falt eksportvolumet 13 prosent, til 1 635 tonn, mens eksportverdien falt 7 prosent, til 209 millioner kroner.

– Lavere tilgjengelighet av stortorsk gjør at liten klippfisk tar en større andel, forklarer Brækkan.

Liten klippfisk øker i Portugal

Mindre tilgjengelighet av stortorsk påvirker også konsumet i vårt største klippfiskmarked Portugal. Konsumet av Crescido, som er liten klippfisk, har økt betydelig i år, mens konsumet av større klippfisk, som Graudo og Especial, har gått ned.

– Lavere torskekvoter gjør at også eksportvolumet på klippfisk faller. At det er mindre stortorsk tilgjengelig, er en utfordring for produsenter og konsumenter, som foretrekker den største klippfisken. Da er det positivt å se at portugiserne tilpasser seg til det som er tilgjengelig av mindre størrelser og fortsetter å spise norsk klippfisk, sier Norges sjømatråds utsending til Portugal, Trond Rismo.

Dagligvareprisene på klippfisk i Portugal har fulgt omtrent samme utvikling som mat generelt de siste to årene.

– Den siste tiden ser vi imidlertid en merkbar økning i klippfiskprisene i Portugal, spesielt for stor klippfisk, utdyper Rismo.

Klippfisk av sei gir verdivekst til Den dominikanske republikk

For klippfisk av sei er Den dominikanske republikk vårt største marked. Dette er også markedet med størst verdivekst i august, med en økning i eksportverdi på 13 millioner kroner, eller 23 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Den dominikanske republikk endte på 1 800 tonn, noe som er 28 prosent høyere enn samme måned i fjor. 98 prosent av eksportvolumet til Den dominikanske republikk er klippfisk av sei.

Både volum og verdi på saltfisk faller

• Norge eksporterte 917 tonn saltfisk til en verdi av 69 millioner kroner i august
• Verdien falt med 7 millioner kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 11 prosent
• Portugal, Italia og Frankrike var de største markedene for saltfisk i august

Saltet hel torsk utgjorde 53 prosent av eksportvolumet av saltfisk i august, og all eksport av saltet hel torsk gikk til Portugal.

Portugal var også markedet med størst verdivekst i august, med en økning i eksportverdi på 5 millioner kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Portugal endte på 611 tonn, noe som er 15 prosent høyere enn samme måned i fjor.

Kraftig verdivekst for tørrfisk

• Norge eksporterte 221 tonn tørrfisk til en verdi av 48 millioner kroner i august
• Verdien økte med 27 millioner kroner, eller 137 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 2 prosent
• Italia, USA og Canada var de største markedene for tørrfisk i august

– Årsaken til at eksportverdien økte over 100 prosent samtidig som volumet falt, er at tørrfisk av torsk utgjorde kun 25 prosent av tørrfiskvolumet i august i fjor, mens den i år utgjorde over 60 prosent, forklarer sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

– Siden tørrfisk av torsk har en langt høyere pris enn tørrfisk av andre arter, ble det dermed en kraftig verdivekst selv om det totale eksportvolumet av tørrfisk falt, sier Brækkan.

Norges største tørrfiskmarked Italia hadde størst verdivekst i august, med en økning i eksportverdi på 24 millioner kroner sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Italia endte på 81 tonn, noe som er 74 tonn høyere enn samme måned i fjor.

Økt konkurranse om sild – og prisrekord

• Norge eksporterte 14 160 tonn sild til en verdi av 307 millioner kroner i august
• Verdien økte med 9 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 9 prosent
• Polen, Tyskland og Nederland var de største markedene for sild i august

Sildeeksporten i august preges av en trend med stadig mindre hel fryst sild. Det ble eksportert 1 600 tonn hel fryst sild i august i år, sammenlignet med 3.000 tonn i august i fjor.

– Det er lavere kvoter og bedre økonomi i produksjonen av filet som gjør at andelen fryst hel sild går ned. Dette skaper samtidig økt konkurranse om det volumet som eksporteres, og det settes ny prisrekord i august i både norske kroner og i euro, med henholdsvis 14,58 kroner og 1,24 euro per kilo, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

– Det er gledelig å se at eksporten av tilberedt og konservert sild øker, etter at eksporten har vært hardt rammet av manglende implementering av nye fremforhandlede tollsatser fra EUs side, fortsetter Johnsen.

Selv om det er en økning i august sammenlignet med samme måned i fjor, ligger eksporten av disse viktige sildeproduktene langt bak det som er normalt så langt ut i året.

– I løpet av årets første åtte måneder er det eksportert 5 800 tonn tilberedt og konservert sild sammenlignet med 10 150 tonn i samme periode i fjor. Verdien går ned fra 236 millioner kroner til 142 millioner kroner. Ettersom det er sentrale produkter for enkeltselskaper, er dette dramatiske tall, forklarer Jan Eirik Johnsen.

Økt landing av makrell gir vekst til viktige asiatiske markeder

• Norge eksporterte 17 367 tonn makrell til en verdi av 435 millioner kroner i august
• Verdien økte med 265 millioner kroner, eller 155 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det er en vekst i volum på 122 prosent
• Vietnam, Kina og Japan var de største markedene for makrell i august

Tre uker tidligere oppstart av makrellsesongen og stor innsats fra norske fiskere, har ført til at det har blitt landet 53 000 tonn makrell i august i år sammenlignet med 24 000 tonn i fjor. Dette gir utslag i økt eksport, spesielt til de viktige asiatiske markedene. I fjor var andelen av makrelleksporten som gikk til Asia i august 44 prosent, mens den i august i år er på 60 prosent.

– Det ble også satt ny prisrekord for fryst makrell under 600 gram, med et snitt på 24,25 kroner per kilo. Den forrige rekorden var fra april ,med 23,33 kroner per kilo, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Kvotenedgang gir fortsatt fall for kongekrabbe

• Norge eksporterte 223 tonn kongekrabbe til en verdi av 105 millioner kroner i august
• Verdien falt med 79 millioner kroner, eller 43 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 44 prosent
• USA, Hongkong SAR og Vietnam var de største markedene for kongekrabbe i august

August er vanligvis en av de sterkeste fangst- og eksportmånedene for kongekrabbe, med høy etterspørsel etter levende kongekrabbe i Asia. I år har kvotenedgangen ført til at landingene og eksporten har gått ned, sammenlignet med august i fjor.

I august utgjorde levende kongekrabbe en andel på 86 prosent av eksportvolumet.

– Her er det de asiatiske markedene som dominerer, med en andel på 71 prosent av eksportvolumet. Dette skjer til tross for økt konkurranse fra Russland i det asiatiske markedet. Russland begynte sitt fiske etter rød kongekrabbe tidligere i år, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Eksportprisen er bare så vidt over fjorårets august, med en snittpris på 469 kroner per kilo. Dermed fortsetter den nedadgående trenden fra starten av året.

– Nedgangen i eksportprisen bør sees i sammenheng med den økte konkurransen fra Russland og at det har vært landet og eksportert kongekrabbe av mindre størrelse, sier Voraa.

For fryst kongekrabbe er det en svak eksportmåned, med en nedgang i volum på 78 tonn. Størst nedgang er det til det amerikanske markedet, som hittil i år har en nedgang på 52 tonn.

– Vi ser at høyere etterspørsel på levende kongekrabbe, samt mindre tilgjengelighet på stor krabbe, er noen av årsakene til fallet på fryst kongekrabbe i august i år, forklarer Josefine Voraa.

Japan er det største markedet for snøkrabbe

• Norge eksporterte 49 tonn snøkrabbe til en verdi av 7 millioner kroner i august
• Verdien økte med 4 millioner kroner, eller 143 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det er en vekst i volum på 51 prosent
• Japan, USA og Belgia var de største markedene for snøkrabbe i august

– Med rekordtidlig fangststopp, samt rekordhøyt volum eksportert i løpet av første halvår, er det ikke uventet at det nå er mindre volum som eksporteres ut, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Japan var det største markedet for fryst snøkrabbe i august. Landet fortsetter dermed den positive utviklingen med økt volum som vi har sett hittil i år. Til og med august er det eksportert nærmere 900 tonn til Japan, noe som er 144 prosent over fjoråret i volum.

– Etterspørselen etter fryst snøkrabbe i det japanske markedet har i år tatt seg opp i takt med veksten og utviklingen i økonomien i landet, utdyper Voraa.

Utfordrende situasjon i Canada gir vekst for eksport av reker

• Norge eksporterte 3 440 tonn reker til en verdi av 154 millioner kroner i august
• Verdien økte med 36 millioner kroner, eller 31 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det er en vekst i volum på 109 prosent

– Rekefisket i Barentshavet er fremdeles godt, med mange båter på feltet og økte landinger av industrireker og fryste, kokte skallreker. Dette har ført til en sterk volumøkning i eksporten av reker i august i år sammenlignet med i fjor, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Verdiveksten i august skyldes i all hovedsak økt volum av rå fryste industrireker. Over 1 700 tonn industrireker gikk til industrien på Island og Canada i august, mot ingenting i fjor.

– Canada har store utfordringer i sitt fiskeri, med nedadgående kvoter og fangst av kaldtvannsreker. Det har ført til at det hittil i år har gått 5 520 tonn industrireker dit, forklarer Josefine Voraa.

‍