.svg){kind=logo}
Gustav Martinsen i Nofima har deltatt på et tokt sammen med kystbåtrederiet Asbjørn Selsbane og Havforskningsinstituttet for å finne svar på om pelagisk trål kan brukes til fangst av torsk for levendelagring.
Ifølge Marinsen er det et ønske fra næringen å kunne fange levende torsk mer helårlig, og ikke kun når den har innsig mot land. Årsaken er blant annet at det er krevende og kostbart å holde torsken i merd over flere måneder. Etter vårfisket blir fisken som regel stående i merd gjennom hele sommeren og deler av høsten, skrier Nofima på sin nettside.
Vil utvikle seg videre
Daglig leder i Asbjørn Selsbane AS, Andreas Hansen, viser til at rederiet ønsker å utvikle seg mer på fangstmetoder, og de har flere grunner til å teste ut pelagisk trål som mulig redskap for levendefangst av torsk.
Snurrevad har til nå vært den foretrukne metoden for levendefangst, men den krever at det settes ut rundt fire kilometer med tau. Tauene er av plast og slites ned for hvert hal. Trålen har stålvaiere og bidrar dermed ikke på samme måte med tanke på slipp av plast.
‒ Vi så for oss at vi ved hjelp av trål med vekter og tråldører også kunne få til en mer kontrollert oppstiging av fangsten. Ved bruk av snurrevad er dette vanskeligere. Detaljer underveis i halet avgjør om posen kommer fort opp til overflaten, eller om den synker slik at du kan la fisken hente seg inn igjen i etapper på vei opp, forklarer Hansen.
Tre tokt tilgjengelig
Både Nofima og Havforskningsinstituttet har deltatt i prosjektet sammen med Asbjørn Selsbane AS. Fiskeridirektoratet ga tillatelse til i alt tre tokt i Barentshavet med pelagisk trål. Denne trålen brukes normalt på pelagisk fisk som holder til i de åpne vannmassene, for eksempel sild og makrell.
Det ble gjennomført tre tokt på en uke hver, et i 2018 i Barentshavet, et i 2019 ved Hopen utenfor Svalbard og et i 2021 ved Sørøya og utenfor Nord-Troms.
Her kan du lese mer om toktet og resultatene
