Sjømatfesten tar en kort pause

I midten av mars påpekte Fiskebåt at vi ville få en nedgang i eksportverdiene for mars etter 36 måneder med oppgang, der netting av valutaeffekter og lavere volum ville være årsaken. Det skriver rådgiver Kay Ove Hafsås i Fiskebåt, i denne kronikken som først ble publisert i Kyst og Fjord.

Sammenlignet med i fjor falt eksporten med 2,1 milliarder, en betydelig nedgang. En tidlig påske påvirket også marstallene, men mye tyder nå på at festen i sjømateksporten tar en kort pause.

I Norge fortsetter regjeringen å skape utfordringer for den norske kronen. Det gjør at den er og vil være på den svake siden, noe eksportørene nyter godt av. Vilkårene for å etablere og drive virksomhet i Norge er preget av stor politisk usikkerhet, noe som bidrar til at utenlandske investorer ikke ser på Norge som attraktivt for investeringer.  Det er negativt for den norske kronen, og kan også bidra til at norske virksomheter flyttes ut av landet etter hvert, og ikke bare private midler. Et bilde på uforutsigbarheten i regjeringen er kommentarer forrige uke fra miljøvernministeren om at det må vernes mer natur i Norge, mens finansministeren mener det motsatte – vi har mer enn nok natur.  Regjeringen er ikke samkjørt og fremstår uforutsigbar. Både i kommunikasjon og politikk.

Lønns- og prisspiral

Frykten fremover er en pris- og lønnsspiral, der svak krone gjør at inflasjonen holdes høy, som gjennom frontfagsmodellen kompenseres gjennom høyere lønninger, som igjen driver opp prisene. Norges Bank kan da i stedet for å kutte, bli tvunget til å heve rentene for å sikre at kronen ikke svekkes ytterligere. Et resultat som for folk flest er det motsatte av budskapet fra statsminister og finansminister om bedre tider. Regjeringens politikk for øyeblikket gir i alle fall ikke grunnlag for å tro på den store kronestyrkelsen.

Svak krone gir prisstøtte

For fiskeeksportørene vil derfor en svak krone fortsette å understøtte gode priser. Forskjellen fra i fjor er at man nå er på tilsvarende kronekursnivå, og man er derfor avhengig av reell prisstigning på fisk for å skaffe vekst i eksportverdi i månedene fremover Med jamt over fallende kvoter burde man også kunne forvente det, men det er ikke alltid virkeligheten stemmer med forventningene. Det meste annet er også blitt dyrt for konsumentene, og man snur på kronen, euroen, dollaren og pundet der man kan. Også på mat. Det finnes rimeligere alternativer enn laks og villfisk på tallerkenen, noe som gir utslag i eksporten.

Så langt i 2024 er eksportprisen for torskefisk ned seks prosent, og skyldes fall i eksportprisene for hyse og sei. Sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness i Nordea påpekte i en artikkel forrige uke at bunnen i hyseprisene i førstehåndsomsetningen er nådd. Eksportprisen av hyse vil øke fremover som følge av naturlig tidsetterslep. Forhåpentligvis kan seiprisen også ta seg opp utover året, nå når brorparten av torskekvantumet er oppfisket. Eksportprisen av sei er ned 19 prosent så langt i år.

Pelagisk går godt

Eksportprisen på sild og makrell har steget 15-20 prosent hittil i 2024, men totalverdien er lavere enn i samme periode i 2023 som følge av lavere volum. Lavere kvoter, og som et rimeligere konsumalternativ vil medføre at sild og makrell oppnår gode priser utover høsten. Dette bidrar til et nytt godt år for den pelagiske flåten og pelagisk industri.

Volum er en utfordring

Fallende volum er ei utfordring. Så langt i år er sjømateksporten volummessig ned over 20 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Villfisk som resultat av generell kvotenedgang, og laks som et resultat av store biologiske utfordringer. Ei utvikling som vil kreve tid å snu, og vekst i eksportverdi må derfor skje gjennom økte priser, produktutvikling, betre betalende markeder etc. de neste årene. Tilpassinger norsk sjømatbransje tradisjonelt er gode til, og som vil gi nye rekordnivåer i fremtiden.

Nest beste året for sjømat noensinne

Mye ligger til rette for at prisbildet holder seg sterkt. Krona vil holde seg svak, men sammenlignet med 2023 vil nok det meste av effekten være tatt ut for 2024. Reell prisstigning i eksportpriser på fisk vil derfor være avgjørende, noe vi i det minste vil sjå for de viktigste artene laks, torsk, sild og makrell. Prispotensialet på oppsiden er likevel begrenset, som følge av at dyrtid globalt gjør konsumentene mer selektive på pris og alternativ.

Selv om det ikke blir noen ny sjømatrekord for 2024 blir det uansett det nest beste sjømatåret noensinne. Deretter er en klar for nye sjømatrekorder, i det minste fra 2026.

‍