Massiv vekst i sjømateksporten i første kvartal

Under følger pressemeldingen fra Sjømatrådet i sin helhet.

- En sterk global etterspørsel etter norsk sjømat ga en rekordhøy verdi i første kvartal. Det er likevel en krevende tid å drive global varehandel i. En måned med krig har gitt kompliserte varestrømmer og dyrere logistikk. De norske eksportørene har likevel på en imponerende måte klart å forsyne verden med bærekraftig sjømat fra Norge, sier administrerende direktør Renate Larsen i Norges sjømatråd.

Laveste eksportvolum siden 2016

I tillegg til den spente situasjonen i verden har dårlig vær, kvotereduksjon og lavere sjøtemperatur gitt en volumnedgang i eksporten av sild, makrell og laks.

- Vi har det laveste eksportvolumet av norsk sjømat i et første kvartal på seks år. Verdirekorden er derfor drevet av en sterk prisvekst på mange arter. Lakseprisen har holdt seg på et høyt nivå, samtidig som vi har verdirekord på torsk og sei så langt i år, sier Renate Larsen.

Se flere nøkkeltall her!

Tidenes beste enkeltmåned

Januar og februar var to gode måneder for norsk sjømateksport, men de ble likevel overgått av mars som ble tidenes sterkeste enkeltmåned, med en eksportverdi på 12,4 milliarder kroner. Det er en økning på 13 prosent, eller 1,5 milliarder kroner, sammenlignet med samme måned i fjor. Den forrige rekorden for en enkeltmåned var oktober i fjor med 12,1 milliarder kroner.

- Verdirekorden må samtidig ses i sammenheng med høyere kostnader knyttet til energi, drivstoff, frakt og andre innsatsfaktorer til fangst og produksjon av sjømat i ulike deler av verdikjeden, understreker Larsen. 

USA var det største vekstmarkedet

Mens andelen av sjømateksporten til Asia økte i årets to første måneder, var den lavere i mars. 

- Komplisert logistikk på grunn av stengte luftrom over Russland og nye nedstenginger på grunn av økende koronasmitte i Kina har endret varestrømmen. I mars ser vi blant annet at andelen til EU øker, sier Renate Larsen.

USA var det største vekstmarkedet for norsk sjømat i første kvartal. Eksporten økte med 785 millioner kroner, til totalt 2,6 milliarder kroner. Deretter fulgte Frankrike, med en vekst på 730 millioner kroner, til 2,5 milliarder kroner. Kina var på tredjeplass med en vekst på 668 millioner kroner, til 1,8 milliarder kroner.

Rekordkvartal for laks

• Norge eksporterte 283 200 tonn laks for 23,2 milliarder kroner i første kvartal. Dette er ny verdirekord.
• Volumet falt med 5 prosent sammenlignet med første kvartal i fjor.
• Verdien økte med 5,7 milliarder kroner, eller 33 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor. 
• Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks økte fra 54,29 kroner til 78,37 kroner per kilo.
• Polen, Frankrike og USA var største mottakere av laks fra Norge i første kvartal. 

Lakseeksporten i mars ga også ny verdirekord: 

• Det ble eksportert 98 300 tonn laks til en verdi av 8,5 milliarder kroner. 
• Det er en nedgang i volum på 8 prosent.
• Verdien økte med 1,3 milliarder kroner, eller 19 prosent, sammenlignet med mars i fjor.
  
   

EU tar andeler fra Asia

Økt etterspørsel og et lavere eksportvolum sammenlignet med i fjor har ført til vekst i eksportprisen i første kvartal. Da var verdien for norsk lakseeksport den høyeste som noensinne er registrert.

- Et bortfall av eksporten til Hviterussland og Ukraina har hatt en relativt liten innvirkning på lakseeksporten. I fjor var andelen til disse markedene på om lag 2 prosent av den totale lakseeksporten. Høy laksepris og økte kostnader på frakt til Asia har imidlertid ført til en vridning i varestrømmen fra Asia mot EU i mars. Dette er det motsatte av trenden fra januar og februar, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Verdiøkning for ørret

• Norge eksporterte 11 600 tonn ørret for 945 millioner kroner i første kvartal.
• Volumet falt med 4 prosent.
• Verdien økte med 206 millioner kroner, eller 28 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor. 
• USA, Thailand og Polen var største markeder for norsk ørret i første kvartal.

Økt tilførsel til Asia

I mars 2021 ble det eksportert 1 144 tonn ørret til Hviterussland og Ukraina. Dette tilsvarer omtrent reduksjonen i eksportvolum av ørret i mars i år. 

- Det har med andre ord ikke blitt økt tilbud til andre markeder som følge av situasjonen i Ukraina. Mens Asia fikk en redusert andel av eksporten for laks i mars sammenlignet med i fjor, har det motsatte skjedd for ørret. Thailand, Malaysia og Singapore er eksempler på land som har fått en redusert tilførsel av laks og økt tilførsel av ørret i mars, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Slik var ørreteksporten i mars:

• Det ble eksportert 3 300 tonn ørret til en verdi av 282 millioner kroner i mars.
• Volumet falt med 26 prosent. 
• Verdien falt med 4 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med mars i fjor.

Rekordhøy eksportverdi for torsk og sei

Eksportverdien for torsk har aldri vært høyere i et enkeltkvartal enn i år. Høyere priser på klippfisk, saltfisk og fersk og fryst torsk har vært største bidragsytere til rekorden. Økt eksportvolum av fryst hel torsk og saltfisk har også bidratt til eksportrekorden for torsk. 

- Det er også kvartalsrekord for sei. Kraftig volumvekst for fryst hel sei og fortsatt stigende priser for klippfisk av sei har vært de største bidragsytere til verdirekorden. Eksportprisene på alle seiprodukter har økt siden første kvartal i fjor, og selv med noe lavere eksportvolum av klippfisk, fikk vi ny eksportrekord for sei i første kvartal i år, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Tidenes beste kvartal fersk torsk 

Norge eksporterte 26 100 tonn fersk torsk til en verdi av 1,3 milliarder kroner i første kvartal. Dette er den høyeste eksportverdien for fersk torsk i et kvartal noensinne, og 9 prosent høyere enn forrige rekordkvartal, som var i første kvartal 2018.

• Det er en nedgang i volum på 10 prosent.
• Verdien økte med 203 millioner kroner, eller 19 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor.
• Av dette ble det eksportert 3 800 tonn skrei til en verdi av 205 millioner kroner.
• Volumet er på samme nivå som i fjor.
• Verdien økte med 44 millioner kroner, eller 27 prosent i første kvartal.
• Danmark, Nederland og Polen var største mottakere av fersk torsk fra Norge i første kvartal.

Gjennomsnittlig eksportpris på fersk hel torsk har aldri vært høyere i løpet av et kvartal. Den endte på hele 46 kroner, noe som er 35 prosent høyere enn første kvartal i fjor. Det var også rekordhøy eksportpris på skrei, med 54 kroner. Det er 26 prosent høyere enn i første kvartal i fjor.

Økende etterspørsel

- Fra Danmark, Nederland og Polen går mye videre til store ferskmarkeder som Frankrike, Spania og Tyskland. I likhet med mye annen sjømat øker etterspørselen etter fersk torsk i takt med at effektene av koronapandemien avtar. Økt turisme, åpne ferskvaredisker, flere restaurantbesøk og lavere tilførsel fra andre land bidrar til å løfte etterspørselen etter norsk fersk torsk i alle store ferskmarkeder, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Når det gjelder utviklingen i mars, viser eksporttallene en betydelig nedgang i volum, mens økte priser bidrar til tidenes høyeste eksportverdi for fersk torsk i en enkeltmåned:

• Det ble eksportert 11 300 tonn fersk torsk til en verdi av 541 millioner kroner. 
• Det er en nedgang i volum på 20 prosent. 
• Verdien økte med 56 millioner kroner, eller 12 prosent, sammenlignet med mars i fjor. 

Rekordkvartal for fryst torsk

• Norge eksporterte 29 600 tonn fryst torsk til en verdi av 1,3 milliarder kroner i første kvartal. 
• Det er en økning i volum på 16 prosent.
• Verdien økte med 360 millioner kroner, eller 37 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor. Dette er tidenes høyeste eksportverdi i et enkeltkvartal, og hele 25 prosent høyere enn forrige rekordkvartal, som var i første kvartal 2020.
• Kina, Storbritannia og USA var de største mottakerne av fryst torsk i første kvartal.

USA skiller seg ut med en mangedobling av eksportvolumet sammenlignet med i fjor. 

- Hele 10 prosent av eksportverdien av fryst torsk gikk til USA i første kvartal, og vi må tilbake til 2004 for å finne en høyere andel til USA i et enkeltkvartal. Selv om USAs importforbud mot russisk sjømat kan ha bidratt til veksten i siste halvdel av mars, har vi over flere måneder sett enn økning i eksporten til USA, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

USA-rekord

En svak start på fangstsesongen for stillehavstorsk i Alaska har bidratt til økt etterspørsel etter fryst torsk fra andre produsentland, deriblant Norge. 

- Det har ikke blitt eksportert mer fryst torsk til USA i et enkeltkvartal siden tredje kvartal i 1997, og eksportverdien på 131 millioner kroner har heller aldri vært høyere, sier Brækkan. 

Også i mars ble det verdivekst for fryst torsk:

• Det ble eksportert 10 100 tonn fryst torsk til en verdi av 505 millioner kroner. 
• Det er en nedgang i volum på 14 prosent.
• Verdien økte med 47 millioner kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med mars i fjor. 

Lavere klippfiskvolum

• Norge eksporterte 19 400 tonn klippfisk til en verdi av 1 milliard kroner i første kvartal.
• Det er en nedgang i volum på 15 prosent.
• Verdien økte med 26 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor. 
• Portugal, Brasil og Den dominikanske republikk var de viktigste markedene for norsk klippfisk i første kvartal.

Gjennomsnittlig eksportpris for klippfisk av både torsk, sei og brosme har aldri vært høyere enn i første kvartal. Lavere eksportvolum gjør imidlertid at det ikke ble noen rekord i eksportverdi. 

Til påske er klippfisk obligatorisk for mange i Portugal. Utsiktene for vårt største klippfiskmarked er likevel noe usikre fremover.

Høy inflasjon i Portugal

- Hvorvidt portugiserne vil kjøpe like mye klippfisk i år, vil avhenge av hvor mange priskampanjer som kjøres i butikkene, sier Norges sjømatråds utsending til Portugal, Johnny Thomassen.

Han peker på at høy inflasjon gjør at mange portugiserne har fått dårligere økonomi. 

- Vi ser også at prisene i butikk har økt, noe som har bidratt til at salget i dagligvarehandelen hittil i år er noe ned sammenlignet med i fjor. Et lyspunkt er at vi forventer en betydelig økt turisme til Portugal i år, noe som vil være positivt for etterspørselen etter klippfisk, sier Thomassen.

I mars var det verdivekst for klippfiskeksporten:

• Det ble eksportert 5 700 tonn klippfisk til en verdi av 317 millioner kroner. 
• Det er en nedgang på 15 prosent i volum.
• Verdien økte med 19 millioner kroner, eller 6 prosent, sammenlignet med mars i fjor. 

Rekordhøy eksportpris på saltfisk

• Norge eksporterte 8 000 tonn saltfisk til en verdi av 498 millioner kroner i første kvartal. 
• Det er en økning i volum på 46 prosent.
• Verdien økte med 256 millioner kroner, eller 105 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor. 
• Portugal, Hellas og Spania var de viktigste markedene for norsk saltfisk i første kvartal. 

For saltet hel torsk må vi helt tilbake til 2007 for å finne en høyere eksportverdi i et første kvartal. 

Denne trenden vises også på tallene for saltfiskeksporten i mars:

• Det ble eksportert 4 800 tonn saltfisk til en verdi av 319 millioner kroner. 
• Det er en økning i volum på 105 prosent.
• Verdien økte 217 millioner kroner, eller 213 prosent, sammenlignet med mars i fjor. 

Tørrfisk rammes av koronarestriksjoner i Italia

• Norge eksporterte 1 100 tonn tørrfisk til en verdi av 203 millioner kroner i første kvartal. 
• Det er en nedgang i volum på 3 prosent.
• Verdien er på samme nivå som i fjor. 
• Italia, USA og Nigeria var våre viktigste markeder for tørrfisk i første kvartal. 

I vårt største tørrfiskmarked Italia har koronarestriksjonene hittil i år lagt sterke begrensninger på handels- og bevegelsesmønsteret til innbyggerne. 

- Det har lagt en demper på restaurantkonsumet av sjømat og tørrfisk. Etter hvert som det lettes på restriksjonene utover året, tror vi på en bedring i etterspørselen. Vi ser også tendenser til et økt utvalg av tørrfiskprodukter i handelen, sier Norges sjømatråds utsending til Italia, Gunvar L. Wie.

I mars var det en verdivekst for tørrfisk:

• Det ble eksportert 340 tonn tørrfisk til en verdi av 55 millioner kroner. 
• Volumet er på samme nivå som i fjor. 
• Verdien økte med 2 millioner kroner, eller 3 prosent sammenlignet med mars i fjor.

Utfordrende kvartal for sild

• Norge eksporterte 89 400 tonn sild til en verdi av 1,1 milliarder kroner i første kvartal. 
• Volumet falt med 25 prosent.
• Verdien falt med 170 millioner kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor. 
• Polen, Egypt og Tyskland var de viktigste markedene for norsk sild i første kvartal. 

Eksporten av sild i første kvartal preges av at det ble landet mindre norsk vårgytende sild (NVG) sammenlignet med 2021. 

- Dette skyldtes en kombinasjon av dårlig vær, tidvis dårlig fiske og en reduksjon i kvotene på 8 prosent. I tillegg var en stor del av ringnotflåten opptatt med loddefiske i deler av perioden. Det ble de tre første månedene landet 165 000 tonn sild, mot 198 000 tonn i samme periode i 2021, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Reduserte volum gir gode priser

Reduserte volum og god etterspørsel i markedene har sendt prisene, både på førstehånd og til eksport, markant oppover. 

- For fryst hel NVG-sild var snittprisen til eksport i første kvartal i år 9,22 kroner per kilo, sammenlignet med 7,50 kroner per kilo i samme periode i fjor. Det er en økning på 23 prosent, sier Johnsen.

For skinnfri filet av NVG-sild var snittprisen i perioden 15,77 kroner per kilo mot 13,58 kroner per kilo i samme periode i fjor, en økning på 16 prosent. 

- Et sterkt sildefiske i slutten av februar gjorde at eksporten av sild tok seg opp i mars sammenlignet med 2021. I disse to ukene ble det landet 61 000 tonn NVG-sild mot 44 000 tonn de samme ukene året før, sier Jan Eirik Johnsen. 

Ukraina-effekt i mars

I mars ser vi åpenbare effekter av krigens herjinger i Ukraina. Sildeeksporten falt fra 1 900 tonn i fjor i mars til 150 tonn i år. Mye av silda som eksporteres til Ukraina går via Litauen. I mars i fjor ble det eksportert 3 500 tonn til Litauen, mens det i år var redusert til 800 tonn. 

Slik var sildeeksporten i mars:

• Det ble eksportert 32 600 tonn sild til en verdi av 394 millioner kroner. 
• Det er en økning i volum på 13 prosent. 
• Verdien økte med 34 millioner kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med mars i fjor. 

Nedgang for makrell

• Norge eksporterte 61 500 tonn makrell til en verdi av 1,2 milliarder kroner i første kvartal. 
• Det er en nedgang i volum på 31 prosent. 
• Verdien falt med 204 millioner kroner, eller 15 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor. 
• Sør-Korea, Kina og Japan var største markeder for norsk makrell i første kvartal.

I likhet med sild er det færre landinger av makrell i første kvartal sammenlignet med i fjor. 

- Ettersom det er lave varelagre i Norge, påvirker dette eksporten direkte. I de tre første månedene ble det i år landet 51 000 tonn, mot 69 000 tonn i samme periode i fjor. Det er en nedgang på 26 prosent, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

God etterspørsel i Asia

Det aller meste av makrellen går til Asia (70 prosent), hvor det fortsatt er god etterspørsel etter norsk makrell. Begrenset tilførsel og god etterspørsel ga høye priser i første kvartal. 

- Gjennomsnittsprisen for eksportert makrell var i perioden 19,03 kroner per kilo, noe som er 24 prosent høyere enn samme periode i 2021. I mars var snittprisen for eksportert makrell på 20,03 kroner per kilo. Det er det høyeste som noen gang er registrert. Det er samtidig første gang at prisen er over 20 kroner per kilo i snitt for en måned, sier Jan Eirik Johnsen.

Mars ble en mager måned for makrellen: 

• Det ble eksportert 11 200 tonn makrell til en verdi av 225 millioner kroner.
• Det er en reduksjon i volum på 40 prosent. 
• Verdien falt med 70 millioner kroner, eller 24 prosent, sammenlignet med mars i fjor.

Høye priser på kongekrabbe

• Norge eksporterte 399 tonn kongekrabbe til en verdi av 248 millioner kroner i første kvartal. 
• Det er en nedgang i volum på 43 prosent.
• Verdien er på samme nivå som i fjor. 
• USA, Nederland og Sør-Korea var de største mottakerne av kongekrabbe i første kvartal.

Hittil i år har det blitt landet og fangstet 17 prosent mer kongekrabbe enn samme periode i fjor. Samtidig har det blitt eksportert 43 prosent mindre. Eksportverdien holder seg på samme nivå som følge av høye priser på både fryst og levende kongekrabbe. 

- Mye russisk rød kongekrabbe i de asiatiske markedene på starten av året, koronarestriksjoner, økende smittetall og utfordrende flytransport til Asia har ført til en vridning i eksporten av levende kongekrabbe fra Asia til Nord-Amerika, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa. 

Kraftig nedgang i mars

Eksporten i mars er preget av en kraftig nedgang i eksporten av levende kongekrabbe til Asia på 74 prosent i volum. Dette skyldes stengt luftrom over Russland, økning i levende kongekrabbe til Nord-Amerika og økning i eksporten av fryst til Europa på 94 prosent. 

• Det ble eksportert 119 tonn kongekrabbe til en verdi av 82 millioner kroner. 
• Det er en nedgang i volum på 32 prosent.
• Verdien økte med 10 millioner kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med mars i fjor.

Vekst for snøkrabbe

• Norge eksporterte 1 300 tonn snøkrabbe til en verdi av 264 millioner kroner i første kvartal. 
• Det er en økning i volum på 22 prosent.
• Verdien økte med 93 millioner kroner eller 54 prosent mot første kvartal i fjor. 
• USA, Danmark og Nederland var de største mottakerne av snøkrabbe i første kvartal.

I første kvartal har det vært landet og eksportert mer snøkrabbe enn i samme periode i fjor. 

Økt eksport til transittmarkedene

Fjorårets største vekstmarked USA har for årets første tre måneder stått for 38 prosent av direkteeksporten, men det er til transittmarkeder som Nederland og Danmark at veksten har vært størst i første kvartal. 

- I USA har etterspørselen vært litt lavere enn på samme tid i fjor grunnet mye snøkrabbe på lager, usikkerhet knyttet til årets kvoter i Kanada og konsekvensene av et amerikansk importforbud av russisk krabbe, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa. 

I mars var det en økning i både volum og verdi for snøkrabbe:

• Det ble eksportert 479 tonn snøkrabbe til en verdi av 99 millioner kroner. 
• Det er en økning i volum på 5 prosent. 
• Verdien økte med 21 millioner kroner, eller 27 prosent, sammenlignet med mars i fjor.

Svakt kvartal for reker

• Det ble eksportert 2 800 tonn reker til en verdi av 207 millioner kroner i første kvartal.
• For reker var volumnedgangen på 3 prosent.
• Verdien falt med 11 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor. 
• De største mottakerne var Sverige, Storbritannia og Finland.

For årets tre første måneder har eksporten av reker vært preget av en sterk vekst av fryste, pillede reker til Storbritannia på 42 prosent i volum og 63 prosent i verdi sammenliknet med samme periode i fjor. 

- Vi må tilbake til 2006 for å finne et høyere eksportvolum i første kvartal, men målt i verdi var eksporten i 2019 høyere som følge av høyere eksportpriser, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa. 

Nedgang til Sverige

Til Sverige har det derimot vært en nedgang i eksporten på 16 prosent i volum og 21 prosent i volum. Årsaken til nedgangen i første kvartal er litt tregere salg på starten av året og nedgang i tilførselen av ferske skallreker som følge av lavere landinger i Norge. 

Mars ga et ytterligere fall i rekeeksporten:

• I mars ble det eksportert 797 tonn reker til en verdi av 65 millioner kroner. 
• Det er en reduksjon i volum på 31 prosent.
• Verdien falt med 22 millioner kroner, eller 26 prosent, sammenlignet med mars i fjor. 

Den store volumnedgangen på reker i mars skyldes en kraftig nedgang i eksporten av fryste pillede reker til Storbritannia på 57 prosent i volum. 

- Sverige åpnet opp igjen 6. februar, og av marstallene ser vi at markedet nå er på vei tilbake med økning i eksporten av fryste pillede reker på 50 prosent. For ferske skallreker er det fremdeles mindre råstoff tilgjengelig. Det fører til en prisøkning på 32 prosent til 165 kroner per kilo og en nedgang i volum på 66 prosent, sier Norges sjømatråds manager i Sverige, Charlotte Rapp.