.svg){kind=logo}
- Myndighetene må legge tydelige føringer og bevilge ekstra ressurser til å skaffe mer kunnskap om norske verneområder. Det sier ressursforsker Gjert E. Dingsør i Fiskebåt.
I et brev til Klima- og miljødepartementet viser Fiskebåt til at Norge er forpliktet til å verne 30 prosent av de norske havområdene. Det er ennå ikke avklart hvilke områder som skal vernes, og hvilken bruk som skal være tillatt innenfor de marine verneområdene.
- Avgjørelser om dette må være basert på tilstrekkelig kunnskap. Det er bekymringsverdig at Norge ikke har prioritert fortløpende kunnskapsinnhenting og forskning på effektene av marint vern innenfor de allerede etablerte verneområdene, med de begrensninger og tillatelser til bruk som gjelder, sier Dingsør.
Han viser til at Norge har flere områder som er stengt for fiske, noe som gir oss en unik mulighet
til å studere effektene av marine verneområder på våre økosystemer og fiskebestander.
- Disse eksisterende områdene representerer et verdifullt utgangspunkt for forskning, men vi mangler fortsatt kritisk kunnskap om deres langsiktige virkninger og optimal forvaltning, sier Dingsør.
Han mener at følgende kunnskapshull må dekkes:
1. Langtidseffekter: Vi trenger å forstå de langsiktige økologiske og økonomiske konsekvensene av verneområder i norsk kontekst.
2. Spillover-effekter: Det er behov for mer kunnskap om hvordan verneområder påvirker fiskebestander og økosystemer utenfor verneområdene.
3. Klimatilpasning: Vi må undersøke hvordan verneområder kan bidra til å øke havets motstandskraft mot klimaendringer.
4. Sosioøkonomiske aspekter: Det er viktig å forstå hvordan verneområder påvirker kystsamfunn og fiskerinæringen.
For å dekke disse kunnskapshullene er det behov for å:
1. Øke finansieringen: Bevilge mer midler til forskning på marine verneområder i Norge.
2. Etablere forskningsprogrammer: Opprette dedikerte forskningsprogrammer for å studere eksisterende stengte områder og potensielle nye verneområder.
3. Fremme tverrfaglig samarbeid: Oppmuntre til samarbeid mellom marinbiologer, økonomer, og samfunnsforskere for å få en helhetlig forståelse av verneområders effekter.
4. Støtte langtidsstudier: Sikre finansiering for langsiktige overvåkningsprogrammer som kan fange opp endringer over tid.
