Norge eksporterte sjømat for 42,1 milliarder kroner i tredje kvartal. Det er en økning på 3,7 milliarder kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Både torsk og sei har hatt et historisk tredjekvartal, skriver Norges sjømatåd i sin kvartalsanalyse.

Du kan lese hele kvatalsmeldingen fra Sjømatårdet under, der den er gjengitt i sin helhet.

‍

Nytt sterkt kvartal for norsk sjømateksport, men verdinedgang målt i euro

Norge eksporterte sjømat for 42,1 milliarder kroner i tredje kvartal. Det er en økning på 3,7 milliarder kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

- Verdimessig går det fortsatt godt for den norske sjømateksporten. Laks, ørret, torsk og sei har lagt bak seg et historisk sterkt tredje kvartal, men det er fortsatt den svake norske kronen som er den viktigste driveren til verdiveksten, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

Har passert eksportverdien for hele 2021

Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 124,1 milliarder kroner. Til sammenligning var den totale norske sjømateksporten i hele 2021 på 120,8 milliarder kroner.

- Allerede nå ser vi at 2023 kommer til å bli et nytt rekordår for norsk sjømateksport. Selv om det meste av verdiveksten i tredje kvartal kan forklares gjennom den svake norske kronen, er sjømat fra Norge fortsatt en svært ettertraktet global handelsvare som har en knallsterk posisjon i mange markeder. Hver dag jobber en svært dyktig sjømatnæring med å produsere og utvikle kvalitetsprodukter som sikrer verden sunn, trygg og bærekraftig mat. Det gjør meg både stolt og glad, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).

Se flere nøkkeltall her!

Nedgang i eksportverdi målt i euro

Målt i norske kroner var juli, august og september tidenes beste tredje kvartal for norsk sjømateksport.

- Hvis vi derimot måler sjømateksporten i euro, som er vår største og viktigste handelsvaluta, var det totalt sett en verdinedgang for den norske sjømateksporten. Årsaken er at den norske kronen har vært betydelig svakere i tredje kvartal sammenlignet med samme periode i fjor, forklarer Chramer.

Færre eksportprodukter med prisvekst målt i euro

Målt i norske kroner var det i tredje kvartal en prisvekst for hele 15 av våre 20 største eksportprodukter, mens målt i euro hadde kun 8 av 20 produkter en høyere eksportpris enn i tredje kvartal i fjor.

- Det forteller om et underliggende bilde som er mer avdempet enn om vi kun ser på verdiutviklingen i norske kroner, sier Christian Chramer.

Fall i konsumprisindeksen for matvarer i EU

Det er EU-markedet som hadde den verdimessig største andelen av norsk sjømateksport i tredje kvartal. Totalt ble det eksportert 391 000 tonn norsk sjømat for 25,1 milliarder kroner til EU, noe som er en verdivekst på 15 prosent.

- Utviklingen i EU, som vi eksporterte 60 prosent av all sjømaten til i tredje kvartal, viser nå en stadig lavere prisvekst på matvarer. Konsumprisindeksen for matvarer i EU falt faktisk både i juli og august. Dette påvirker også prisutviklingen for norsk sjømat, forklarer Chramer.

Dette var de 10 største markedene i tredje kvartal (endring angitt i prosent)

1. Polen 5,4 milliarder kroner (23%)
2. Danmark 3,6 milliarder kroner (14%)
3. USA 3,3 milliarder kroner (16%)
4. Nederland 2,8 milliarder kroner (18%)
5. Frankrike 2,7 milliarder kroner (8%)
6. Spania 2,1 milliarder kroner (29%)
7. Kina 2,1 milliarder kroner (0%)
8. Storbritannia 2,0 milliarder kroner (-2%)
9. Italia 1,7 milliarder kroner (18%)
10. Tyskland 1,4 milliarder kroner (22%)
    

Fakta om sjømateksporten i tredje kvartal

• De største markedene for norsk sjømateksport i tredje kvartal var Polen, Danmark og USA
• Totalt ble det eksportert 661 794 tonn sjømat i tredje kvartal. Dette er en reduksjon på 81 488 tonn sammenlignet med samme periode i fjor. Her bidrar makrell med den største volummessige tilbakegangen.
• Polen hadde størst verdivekst i dette kvartalet, med en økning i eksportverdi på 997 millioner kroner, eller 23 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Eksportvolumet til Polen endte på 80 000 tonn, noe som er 9 prosent høyere enn samme kvartal i fjor
• Det ble eksportert sjømat til totalt 135 land i tredje kvartal. Dette er like mange som i samme periode i fjor
• Laksen drar opp verdien til alle de store vekstmarkedene, mens Storbritannia har nedgang på flere arter, som makrell, hyse, reker, ørret og torsk. Kina på sin side har nedgang på makrell, torsk og hyse.

Slik var sjømateksporten i september

• Eksportverdien i september endte på 15,9 milliarder kroner
• Det er en økning på 1,3 milliarder kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Dette er en rekordhøy eksportverdi for norsk sjømat i en enkeltmåned. Totalt var verdien 225 millioner kroner høyere enn i forrige rekordmåned, som var i mars i år

Historisk sterkt kvartal for laks

• Norge eksporterte 347 700 tonn laks til en verdi av 31 milliarder kroner i tredje kvartal
• Verdien økte med 3,7 milliarder kroner, eller 13 prosent, sammenlignet med tredje kvartal i fjor
• Volumet falt med 1 prosent
• Polen, USA og Frankrike var de største markedene for laks i tredje kvartal

Dette er en rekordhøy eksportverdi for laks i et enkeltkvartal, 952 millioner kroner høyere enn forrige rekordkvartal, som var i fjerde kvartal 2022.

- Verdiutviklingen følger et mønster med vekst over lang tid, og september var den 31. måneden på rad med verdiøkning. Dessverre er det ikke etterspørselsveksten som er det viktigste bidraget til dette, men den svake norske kronen, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Størst verdivekst til Polen

Polen hadde størst verdivekst i dette kvartalet, med en økning i eksportverdien på 943 millioner kroner, eller 23 prosent, sammenlignet med samme kvartal i fjor. Eksportvolumet til Polen endte på 64 400 tonn, noe som er 7 prosent høyere enn samme kvartal i fjor.

Gjenåpningen i Kina gir laksen et løft

- Kina er det nest største vekstmarkedet i tredje kvartal. Dette skyldes i stor grad gjenåpningen av samfunnet etter koronapandemien. Det er spesielt restaurantmarkedet som har gitt laksen et løft. Det har aldri vært tilført større mengder med fersk laks til Kina enn i år - verken fra Norge eller totalt, forklarer Aandahl.

Slik var eksporten av laks i september

• Norge eksporterte 130 700 tonn laks til en verdi av 11,2 milliarder kroner i september
• Verdien økte med 1,4 milliarder kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med september i fjor
• Volumet falt med 5 prosent

Rekordhøy eksportverdi for ørret

• Norge eksporterte 18 900 tonn ørret til en verdi av 1,6 milliarder kroner i tredje kvartal
• Verdien økte med 145 millioner kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med tredje kvartal i fjor
• Det er en vekst i volum på 15 prosent
• USA, Ukraina og Japan var de største markedene for ørret i tredje kvartal

Dette er en rekordhøy eksportverdi for ørret i et enkeltkvartal, 145 millioner kroner høyere enn forrige rekordkvartal, som var i tredje kvartal 2022.

Størst verdivekst for ørret til Ukraina

Ukraina hadde størst verdivekst dette kvartalet, med en økning i eksportverdi på 115 millioner kroner, eller 136 prosent, sammenlignet med samme kvartal i fjor.

- Eksportvolumet til Ukraina endte på 3 000 tonn, noe som er 113 prosent høyere enn i samme kvartal i fjor. Selv om det er vekst dit i år, ligger eksportvolumet fortsatt 23 prosent bak rekordeksporten i tredje kvartal 2020, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Slik var eksporten av ørret i september

• Norge eksporterte 6 300 tonn ørret til en verdi av 554 millioner kroner i september
• Verdien økte med 59 millioner kroner, eller 12 prosent, sammenlignet med september i fjor
• Det er en vekst i volum på 6 prosent

Sterkt kvartal for fersk torsk

• Norge eksporterte 6 900 tonn fersk torsk til en verdi av 377 millioner kroner i tredje kvartal
• Verdien økte med 97 millioner kroner, eller 35 prosent, sammenlignet med tredje kvartal i fjor
• Det er en vekst i volum på 34 prosent
• Danmark, Nederland og Spania var de største markedene for fersk torsk i tredje kvartal

Mens Danmark og Nederland i hovedsak re-eksporterer torsken videre til de store markedene ute i Europa, er Spania vårt største konsummarked for direkteeksport fra Norge. Eksportvolumet til Spania har økt kraftig sammenlignet med tredje kvartal i fjor, drevet av økte volum av oppdrettstorsk.

Stort potensial i Spania

- Spanjolene elsker fersk torsk, og den norske torsken har en sterk posisjon. Potensialet for fortsatt vekst er betydelig, og med oppdrettstorsken får spanjolene i større grad mulighet til å spise torsk 12 måneder i året. Vi ser også stadig flere videreforedlede produkter av fersk torsk i butikkene. Det er en positiv utvikling som kan bidra til å løfte konsumet framover, sier Norges sjømatråds utsending til Spania, Tore Holvik.

Betydelig vekst i tredje kvartal

Både villfanget og oppdrettet fersk hel torsk hadde en betydelig vekst i tredje kvartal. Det ble i alt eksportert 5 400 tonn fersk hel villtorsk og 1 100 tonn oppdrettstorsk. Eksport av fersk filet falt hele 40 prosent, og det ble kun eksportert 400 tonn fersk filet i tredje kvartal.

Størst andel oppdrettstorsk siden 2012

- I tredje kvartal sto oppdrettstorsk for hele 19 prosent av eksporten av fersk torsk målt i verdi. Dette er den høyeste andelen siden tredje kvartal i 2012. Eksportprisen på oppdrettstorsk var også betydelig høyere enn for villtorsk. Mens snittprisen på villfanget fersk hel torsk var 47 kroner per kilo i tredje kvartal, var snittprisen på fersk hel oppdrettstorsk hele 63 kroner per kilo, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Slik var eksporten av fersk torsk i september

• Norge eksporterte 1 500 tonn fersk torsk til en verdi av 88 millioner kroner i september
• Verdien økte med 22 millioner kroner, eller 33 prosent, sammenlignet med september i fjor
• Det er en vekst i volum på 49 prosent

Svakt kvartal for fryst torsk

• Norge eksporterte 10 100 tonn fryst torsk til en verdi av 600 millioner kroner i tredje kvartal
• Verdien falt med 208 millioner kroner, eller 26 prosent, sammenlignet med tredje kvartal i fjor
• Volumet falt med 31 prosent
• Storbritannia, Vietnam og Latvia var de største markedene for fryst torsk i tredje kvartal

En nedgang på hele 35 prosent i eksportvolumet av fryst hel torsk bidrar til en betydelig svakere eksportverdi i tredje kvartal. Fryst filet øker i volum med 13 prosent til totalt 1 700 tonn.

Nedgang til Kina

Eksportvolumet til Kina falt hele 74 prosent i tredje kvartal, og landet var kun det fjerde største destinasjonslandet for fryst torsk i denne perioden.

- Våre eksportdata tilbake til 1988 viser at dette er første gang at Kina ikke er blant de to største destinasjonslandene for fryst torsk i et kvartal. Latvia, Vietnam og Portugal skiller seg ut med volumvekst på henholdsvis 700, 700 og 400 tonn, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Lavere eksportvolum til Storbritannia

Vårt største destinasjonsland Storbritannia hadde en nedgang i eksportvolumet i tredje kvartal på 17 prosent, eller 540 tonn.

- Nedgangen drives av lavere volum av fryst hel torsk, som falt hele 790 tonn, til 1.690 tonn totalt. Eksporten av fryst filet økte derimot med 250 tonn, til totalt 950 tonn, sier Brækkan.

Slik var eksporten av fryst torsk i september

• Norge eksporterte 3 300 tonn fryst torsk til en verdi av 187 millioner kroner i september
• Verdien falt med 62 millioner kroner, eller 25 prosent, sammenlignet med september i fjor
• Volumet falt med 26 prosent

Vekst i volum og verdi for klippfisk

• Norge eksporterte 21 700 tonn klippfisk til en verdi av 1,5 milliarder kroner i tredje kvartal
• Verdien økte med 124 millioner kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med tredje kvartal i fjor
• Det er en vekst i volum på 4 prosent
• Portugal, Brasil og Kongo-Brazzaville var de største markedene for klippfisk i tredje kvartal

Både klippfisk av torsk og sei økte i volum i tredje kvartal, med henholdsvis 140 og 1 170 tonn, eller 2 og 10 prosent. Eksportverdien økte med henholdsvis 15 og 8 prosent, til 841 og 579 millioner kroner.

God utvikling til Brasil

Eksportvolumet til vårt nest største marked Brasil var stabilt for klippfisk av sei og hadde en vekst på 12 prosent for klippfisk av torsk.

- Samlet for all klippfisk økte volumet til Brasil med 1 prosent til 3 900 tonn, mens verdien økte med 7 prosent, til totalt 271 millioner kroner, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Størst verdivekst til Portugal

Portugal hadde størst verdivekst i dette kvartalet, med en økning i eksportverdi på 91 millioner kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

Eksportvolumet til Portugal endte på 5 500 tonn, noe som er 3 prosent høyere enn i samme kvartal i fjor. Av dette var 5 400 tonn klippfisk av torsk.

Slik var eksporten av klippfisk i september

• Norge eksporterte 9 400 tonn klippfisk til en verdi av 669 millioner kroner i september
• Verdien økte med 19 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med september i fjor
• Det er en vekst i volum på 2 prosent

Verdivekst for saltfisk

• Norge eksporterte 3 700 tonn saltfisk til en verdi av 274 millioner kroner i tredje kvartal
• Verdien økte med 29 millioner kroner, eller 12 prosent, sammenlignet med tredje kvartal i fjor
• Volumet falt med 2 prosent
• Portugal, Italia og Canada var de største markedene for saltfisk i tredje kvartal

Portugal hadde størst verdivekst dette kvartalet, med en økning i eksportverdi på 16 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med samme kvartal i fjor.

Volumvekst til Italia og Hellas

Eksportvolumet til Portugal endte på 1 900 tonn, noe som er 15 prosent lavere enn samme kvartal i fjor.

- Hellas og Italia hadde størst volumvekst i tredje kvartal. Til Italia var det en økning i eksporten av saltet filet av lange og brosme som dro opp totalvolumet av saltfisk, mens Hellas hadde vekst for saltfisk av torsk og lange, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Slik var eksporten av saltfisk i september

• Norge eksporterte 1 700 tonn saltfisk til en verdi av 128 millioner kroner i september
• Verdien økte med 16 millioner kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med september i fjor
• Det er en vekst i volum på 4 prosent

Verdivekst for tørrfisk

• Norge eksporterte 764 tonn tørrfisk til en verdi av 146 millioner kroner i tredje kvartal
• Verdien økte med 32 millioner kroner, eller 28 prosent, sammenlignet med tredje kvartal i fjor
• Det er en vekst i volum på 26 prosent
• Italia, Mexico og Nigeria var de største markedene for tørrfisk i tredje kvartal

Eksportvolumet for hel tørrfisk av torsk er det laveste noensinne registrert i et tredje kvartal, med en nedgang på 16 prosent til 350 tonn, ned fra 550 tonn i fjor. Til vårt største marked Italia økte imidlertid volumet 16 prosent til 260 tonn.

Nedgang i eksportvolum til Kroatia, Nigeria og USA

- Nedgangen i eksportvolum var størst til Kroatia, Nigeria og USA. Det kan være et tegn på at med lavere torskekvoter og dyrere råstoff, så er det vårt best betalende marked Italia som nå prioriteres, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Årets tørrfiskproduksjon er på vei til markedet

Italia hadde størst verdivekst i dette kvartalet, med en økning i eksportverdi på 30 millioner kroner, eller 57 prosent, sammenlignet med samme kvartal i fjor. Mens eksportvolumet i august var svært lavt, økte volumet betydelig i september.

- Det ser ut til at årets tørrfiskproduksjon nå er på vei ut i markedet. Eksportprisen har i år økt i takt med råvareprisene, altså landingsprisene på fersk hel torsk, og holdt seg over 300 kroner per kilo gjennom tredje kvartal, forklarer Brækkan.

Slik var eksporten av tørrfisk i september

• Norge eksporterte 423 tonn tørrfisk til en verdi av 96 millioner kroner i september
• Verdien økte med 25 millioner kroner, eller 36 prosent, sammenlignet med september i fjor
• Det er en vekst i volum på 22 prosent

Sterk vekst for sild

• Norge eksporterte 44 100 tonn sild til en verdi av 812 millioner kroner i tredje kvartal
• Verdien økte med 155 millioner kroner, eller 24 prosent, sammenlignet med tredje kvartal i fjor
• Det er en vekst i volum på 2,5 prosent
• Polen, Tyskland og Nederland var de største markedene for sild i tredje kvartal

I tredje kvartal fortsetter trenden med redusert eksport av hel fryst sild, mens eksporten av både filetprodukter og marinerte produkter øker.

Økt etterspørsel etter filet

- Nedgangen i eksporten av hel fryst sild henger sammen med liten tilgang på små størrelser som mange afrikanske markeder etterspør. I tillegg fører høye priser til mel og olje og god etterspørsel etter filet at mer blir filetert. Høye priser på norsk sild og tilførsel av stillehavssild til Afrika bidrar også til at eksporten til disse markedene er redusert, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Volumfall for hel fryst sild

Det er også lite av den største silden som etterspørres i Øst-Europa som fryst hel. Dette har ført til at volumet i tredje kvartal falt med 40 prosent for hel fryst sild, mens snittprisen økte med 23 prosent.

- For sildefilet er det en markant økning i eksporten av skinnfri filet. Her økte volumet med 97 prosent, mens prisen økte med 11 prosent. Her har det vært økning i eksporten til markeder som Polen, Litauen, Frankrike og Tyskland, som viser god etterspørsel, forklarer Johnsen.

Krevende marked for silderogn

På grunn av god etterspørsel etter filet ble leveransene av nordsjøsild fra britiske båter som vanligvis leverer rognmoden sild til rognproduksjon i september fremskyndet til august.

- Det er et krevende marked for silderogn i år på grunn av store volum av islandsk lodderogn, forklarer Johnsen.

Nedgang i eksporten av sildelapper

For sildelapper er det en nedgang i eksporten på 37 prosent i volum (fra 15 200 tonn til 9 600 tonn).

- Dette henger i stor grad sammen med at eksporten av sildelapper produsert av britisk råstoff ikke blir eksportert før tollfri periode til EU starter i februar, sier Jan Eirik Johnsen.

Kvoterådet settes ned med 24 prosent

For marinerte sildeprodukter (eddikbehandlet og kryddersaltet) økte volumet i tredje kvartal med 19 prosent samtidig som prisen økte med 12 prosent. De viktigste markedene for disse produktene er Polen, Sverige, Danmark og Tyskland.

- 29. september kom det internasjonale havforskningsrådet (ICES) med sin anbefaling for kvoten på norsk vårgytende sild (NVG). I sitt råd peker ICES på at gytebestanden vil falle under føre-var-grensen til neste år og dermed settes kvoterådet ned med 24 prosent, til 390 000 tonn, sammenlignet med inneværende år, forklarer Johnsen.

Tidligere i år ble kvoterådet for nordsjøsild offentliggjort. Her var det en økning fra 404 000 tonn til 523 000 tonn, noe som tilsvarer 29,5 prosent.

Slik var eksporten av sild i september

• Norge eksporterte 17 600 tonn sild til en verdi av 337 millioner kroner i september
• Verdien økte med 52 millioner kroner, eller 18 prosent, sammenlignet med september i fjor
• Det er en vekst i volum på 8 prosent

Svakt kvartal for makrell

• Norge eksporterte 61 300 tonn makrell til en verdi av 1,3 milliarder kroner i tredje kvartal
• Verdien falt med 703 millioner kroner, eller 34 prosent, sammenlignet med tredje kvartal i fjor
• Volumet falt med 49 prosent
• Japan, Vietnam og Kina var de største markedene for makrell i tredje kvartal

I 2021 og 2022 hadde norske fiskere ikke tilgang til å fiske makrell i britiske farvann, hvor en betydelig del av den norske kvoten ble tatt årene før.

Eksporten ble fremskyndet

- Kombinasjonen av dette og store kvoter medførte at makrellsesongen startet tidlig i august, noe som også påvirket eksporten, som ble fremskyndet fra oktober til august/september, forklarer ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen

I sommer inngikk Norge og Storbritannia en bilateral avtale som igjen åpnet for at norske fiskere kan fiske inntil 60 prosent av kvoten i britiske farvann. Dette la til rette for en senere makrellsesong enn de siste to årene.

Krevende makrellfiske

- Samtidig ønsker den norske flåten å ta mye av kvoten i norske farvann, noe som henger sammen med fremtidige kvoteforhandlinger. Dermed var flåten aktiv allerede i midten av august, og da i norske farvann. Det har imidlertid vist seg at makrellfisket har vært svært krevende, sier Johnsen.

I august og september landet norske båter kun i overkant av 90 000 tonn, mot 230 000 tonn året før.

God etterspørsel i Asia

- Det påvirker naturligvis eksporten i tredje kvartal. Ved utgangen av september gjenstår det 92 000 tonn av kvoten, mot 25 000 tonn på samme tid i fjor. Samtidig forventes det at kvoten vil bli tatt i løpet av oktober måned, forteller Jan Eirik Johnsen.

I de viktige asiatiske markedene meldes det om god etterspørsel, og prisen til Japan, som er Norges viktigste makrellmarked, var i september 22 prosent høyere enn i samme måned i fjor.

Slik var eksporten av makrell i september

• Norge eksporterte 47 600 tonn makrell til en verdi av 1,1 milliarder kroner i september
• Verdien falt med 341 millioner kroner, eller 24 prosent, sammenlignet med september i fjor
• Volumet falt med 42 prosent

Historisk godt kvartal for kongekrabbe

• Norge eksporterte 934 tonn kongekrabbe til en verdi av 427 millioner kroner i tredje kvartal
• Verdien økte med 181 millioner kroner, eller 74 prosent, sammenlignet med tredje kvartal i fjor
• Det er en vekst i volum på 109 prosent
• USA, Hongkong SAR og Sør-Korea var de største markedene for kongekrabbe i tredje kvartal

En rekordhøy eksportverdi av kongekrabbe i tredje kvartal er drevet av økte eksportvolumer som følge av økte kvoter og landinger hittil i år.

Eksportprisene i norske kroner er derimot ned fra rekordnivåene fra i fjor og har nå stabilisert seg på nivå med tredje kvartal i 2021.

Sterk vekst til Hongkong og Kina

- Tredje kvartal er som regel det sterkeste kvartalet i eksporten av kongekrabbe, for da er både fangsten og etterspørselen på sitt beste. Vi ser at etterspørselen etter levende kongekrabbe har tatt seg opp i Asia. Det er spesielt drevet av en sterk vekst til Hongkong og Kina i tredje kvartal, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

USA er største marked

USA er både det største markedet og sterkeste vekstmarkedet i dette kvartalet, ettersom det går store volumer av både fryst og levende kongekrabbe dit.

- Eksportverdien økte med 87 millioner kroner, eller 176 prosent, sammenliknet med samme kvartal i fjor. Eksportvolumet endte på 283 tonn, sier Voraa.

Slik var eksporten av kongekrabbe i september

• Norge eksporterte 295 tonn kongekrabbe til en verdi av 132 millioner kroner i september
• Verdien økte med 49 millioner kroner, eller 59 prosent, sammenlignet med september i fjor
• Det er en vekst i volum på 106 prosent

Normalt pleier det å være mindre eksport av kongekrabbe til Asia i september ettersom Russland har startet sin fangstsesong på rød kongekrabbe og de første store landingene begynner å komme inn i Asia.

- I år er det faktisk en sterk vekst i eksportverdien av levende kongekrabbe til Hongkong og Kina på til sammen 24 millioner kroner sammenliknet med september i fjor, sier Voraa.

Lav eksport av snøkrabbe i tredje kvartal

• Norge eksporterte 185 tonn snøkrabbe til en verdi av 20 millioner kroner i tredje kvartal
• Verdien falt med 45 millioner kroner, eller 69 prosent, sammenlignet med tredje kvartal i fjor
• Volumet falt med 60 prosent
• USA, Canada og Indonesia var de største markedene for snøkrabbe i tredje kvartal

Ettersom kvoten har blitt oppfisket tidligere og tidligere de seneste årene, har det også blitt eksportert ut mer snøkrabbe i første halvdel av året.

I første og andre kvartal i år var det en rekordhøy eksport med til sammen 4 749 tonn, mens det i tredje kvartal bare ble eksportert ut 185 tonn snøkrabbe.

Slik var eksporten av snøkrabbe i september

• Norge eksporterte 41 tonn snøkrabbe til en verdi av 6 millioner kroner i september
• Verdien falt med 18 millioner kroner, eller 76 prosent, sammenlignet med september i fjor
• Volumet falt med 76 prosent

Krevende kvartal for reker

• Norge eksporterte 5 000 tonn reker til en verdi av 312 millioner kroner i tredje kvartal
• Verdien falt med 59 millioner kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med tredje kvartal i fjor
• Volumet falt med 40 prosent
• Sverige, Storbritannia og Ukraina var de største markedene for reker i tredje kvartal

Eksporten av reker går tilbake i tredje kvartal som følge av en volumnedgang av fryste industrireker til Island.

- På den andre siden har det vært en økning i produksjonen av kokte, fryste skallreker i Barentshavet. Det har ført til en økning i eksportverdien av dette produktet med 59 millioner kroner, eller 1 162 tonn, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

En svekket krone drar opp eksportprisen

Eksporten av fryste, pillede reker er mer på det jevne med tidligere år. Her er det en liten volumnedgang på 89 tonn, eller 5 prosent, i tredje kvartal.

- En svekket krone mot euro gjør at den norske eksportprisen er 7 prosent høyere enn i fjor, men i euro faller den med 2 prosent, forklarer Voraa.

Størst verdivekst til Ukraina

Ukraina hadde størst verdivekst i tredje kvartal, med en økning i eksportverdien på 33 millioner kroner sammenlignet med samme periode i fjor, og 29 millioner kroner sammenliknet med 2021. Eksportvolumet til Ukraina endte på 608 tonn i tredje kvartal.

Slik var eksporten av reker i september

• Norge eksporterte 2 400 tonn reker til en verdi av 124 millioner kroner i september
• Verdien falt med 29 millioner kroner, eller 19 prosent, sammenlignet med september i fjor
• Volumet falt med 35 prosent

‍