- Fisk sitt lave klimaavtrykk bør vise igjen i avgiftspolitikken

Hvert år blir det fisket 2,5 millioner tonn villfanget fisk fra norske fiskebåter med svært lavt klimaavtrykk sammenlignet med annet animalsk protein. Dette bør være med som en del av grunnlaget i avgiftspolitikken, skriver Fiskebåt i sitt innspill til regjeringen til arbeiedet med marint klimapartnerskap.

For å skaffe nok mat til en voksende verdensbefolkning har Verdens matvareorganisasjon (FAO) som målsetting å øke uttaket av protein fra havet, både gjennom bedre forvaltning og økt utnyttelse av tilgjengelige ressurser, og gjennom økt havbruk. Norge, som rår over stor havområder, har et ansvar for å opprettholde, og aller helst øke, uttaket av klimavennlig protein fra havet, samtidig som klimagassutslippene fra fiskerinæringen skal reduseres, skriver Fiskebå i sitt innspill.

- Det er en utfordring med å opprettholde og øke uttaket av villfanget fisk fra havet og økt havbruk, samtidig som klimagassutslippene fra sektoren går ned, som må være den viktigste drivkraften for et klimapartnerskap mellom regjeringen og fiskerinæringen, sier Jan Ivar Maråk, assisterende direktør i Fiskebåt.

‍

Avgiftspolitikken

Fiskebåt ber regjeringen jobbe for å tilstrebe at norsk fiskeflåte skal ha samme CO2 prising som utenlandske konkurrenter. I dag er det nemlig stor forskjell på om en næring havner i kvotepliktig sektor, eller i ikke-kvotepliktig sektor. Mens sektorer som inngår i kvotepliktig sektor får samme CO2-prising som sine viktigste konkurrenter i EØS-området, legges det opp til at konkurranseutsatte næringer i ikke-kvotepliktig sektor i Norge, vil stå overfor en langt høyere CO2-prising enn våre utenlandske konkurrenter. Dette gjelder blant annet fiskeflåten.

Skatteutvalg

Problemstillingen ble også omtalt i det regjeringsoppnevnte skatteutvalget som la fram sin rapport i fjor høst. Utvalget anbefaler en økt avgift på ikke-kvotepliktig sektor, noe Fiskebåt er skeptisk til.

- Utvalgets forslag med å øke avgiftene for ikke-kvotepliktig sektor, innebærer at urimeligheten øker. Fiskebåt mener at dette ikke er en bærekraftig situasjon for norsk fiskerinæring, og vil medføre økte landinger i utlandet og bortfall av enkelte fiskerier, og redusert verdiskaping, sier Maråk,.

Mangler alternativ

Den havgående fiskeflåten har tatt i bruk det meste som finnes av ny miljøteknologi for å redusere energiforbruket og utslippene av klimagasser. Likevel har ikke dette gitt den ønskede reduksjonen av utslipp. En viktig årsak til dette er dårligere soneadgang og fisketilgjengelighet etter Brexit. Det er samtidig et forhold at det ikke finnes aktuelle null- eller lavutslippsløsninger som fiskeflåten enkelt kan ta i bruk. Det bør også nevnes at  stort sett all tilgjengelig plass på fiskefartøyene er tatt i bruk, noe som gjør det vanskelig å ta i bruk mer volumkrevende drivstoff. På kort sikt er det derfor mer bruk av biodrivstoff den mest nærliggende løsningen, ifølge Fiskebåt.

Biodrivstoff

Skal økt bruk av biodrivstoff være løsningen, vil det være nødvendig med økt produksjon for å få ned prisen.

- Dersom tilgangen på biodrivstoff blir en begrensende faktor, må det vurderes å øremerke biodrivstoffet til sektorer som foreløpig har få alternativer til biodrivstoff for å ned klimagassutslippene, sier Maråk.

Fiskebåt har tidligere tatt til ordet for å etablere et CO2-fond etter mønster fra NOx-fondet for å kunne subsidiere bruken av biodrivstoff, og for å kunne støtte rederier som tar i bruk «nye» lav- og nullutslippsløsninger. Dette er fortsatt en løsning som Fiskebåt arbeider for.

I innspillet blir det også vist til andre mulige tiltak for å redusere utslippene av klimagasser, herunder.

- I større grad prioritere energieffektivitet i reguleringen av fisket
- Legge til rette for økt kvotefleksibilitet mellom fartøyer
- Vurdere fiskeripolitiske målsettinger i forhold til klimautfordringene
- Arbeide for å få på plass internasjonale avtaler om forvaltning og fordeling av. fellesbestander, og arbeide for økt gjensidig soneadgang for slike bestander
- Bruk av differansekontrakter for å utjevne prisforskjeller mellom null- og lavutslippsløsninger og fossilt drivstoff
- Forsterke og forbedre kompensasjonsordningen for CO2-avgift
- Styrke ressursforskningen.
- Sikre en stabil kvotefordeling og et skatte- og avgiftstrykk som legger til rette for lønnsomhet og nyinvesteringer i miljøteknologi.
- Økt internasjonalt samarbeid i klimapolitikken
- Sikre at nye næringer til havs ikke fortrenger fiskerne fra de beste fiskefeltene

‍