.svg){kind=logo}
Størst av alle er Nordland som har over 20 milliarder i verdiskaping og ringvirkninger. De andre fylkene er Vestland, Troms og Finnmark, Møre og Romsdal og Trøndelag.
Det går fram av den årlige rapporten om sjømatnæringens betydninger som Nofima har utført på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, FHF. Rapporten tar for seg en samlet sjømatnæring, der både villfisk og oppdrett inngår.
Verdiskapingen i sjømatnæringen økte med hele 36 prosent i fjor, og var på 71 milliarder kroner. Regnes ringvirkningene med, var den totale verdiskapingen på 109 milliarder kroner. Det er spesielt havbrukssektoren som bidrar til de høye tallene, skriver Nofima i sin omtale av rapporten.
Direkte verdiskaping
Den store veksten skyldes vekst i oppdrettssektoren og at både villfisk og oppdrettsfisk har hatt god prisutvikling. Med både prisvekst og generell stor vekst har havbruksnæringen passert fiskerinæringen i økonomisk betydning.
Fylkene Nordland, Vestland, Troms og Finnmark, Møre og Romsdal og Trøndelag hadde en direkte verdiskaping på mellom 11 og 16 milliarder kroner.
– Sjømatnæringens betydning for økonomien i disse fem fylkene er betydelig. Bryter vi tallene ned på kommuner er næringen særdeles viktig i noen av kommunene, sier forsker Audun Iversen som har vært prosjektleder for arbeidet.
Næringens verdiskaping utgjorde 2,3 prosent av norsk fastlands-BNP i 2022. Denne andelen har steget fra rundt 1,5 prosent på begynnelsen av 2010-tallet.
Skatteinntekter
I ringvirkningsanalysen har forskerne også beregnet skatteinntektene fra sjømatnæringens aktiviteter. De har sett på selskapsskatt og personskatt, betalt både av næringen selv og av dens leverandører som følge av næringens etterspørsel etter varer og tjenester. De samlede skatteinntekter i 2022 var på 25,9 milliarder kroner.
Fra kjerneaktiviteten ble det innbetalt en samlet selskapsskatt på 9,3 milliarder, mens det fra leverandørene ble innbetalt 3,1 milliarder i selskapsskatt. De øvrige 13,6 milliardene består av personskatt innbetalt fra næringen og leverandørene.
Totalt 86.000 personer var sysselsatt i sjømatnæringen i fjor. Hele 46.000 av de sysselsatte er et resultat av ringvirkningene som næringen skaper. To slike eksempler er Oslo og Bærum. I Oslo er det 570 som har sjømat som sin kjernevirksomhet mens hele 1500 er sysselsatt som et resultat av ringvirkningene. I Bærum er det knapt noen som har det som kjernevirksomhet mens 370 sysselsatte jobber mot næringen grunnet ringvirkningene.
Næringen har satt ny omsetningsrekord i 15 av de 20 siste årene. 2022 var intet unntak med en samlet eksportverdi på 151,4 milliarder kroner som var en økning på 25 % fra forrige rekordår 2021. Denne høye økonomiske aktiviteten skaper overskudd og sysselsetting, og dermed også grunnlag for skatteinntekter til staten.
Begreper
Verdiskaping:
Verdiskaping (bruttoprodukt) er merverdien en bedrift skaper etter fratrekk av vare- og tjenestekjøp, og består av lønn til ansatte, overskudd til eiere og skatt til myndighetene. Verdiskaping måles oftest som driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) pluss lønnskostnader, og kan dermed ses som summen av avkastningen på kapital og avkastningen på arbeidskraft. En del av denne avkastningen vil så tilfalle stat og kommuner som skatteinntekter.
Netto verdiskaping:
Den verdiskaping som er igjen etter at man har tatt hensyn til kapitalslit (det at bedriftens eiendeler blir mindre verdt fra år til år). Nette verdiskaping beregnes ved å trekke avskrivninger fra brutto verdiskaping.
Sysselsetting:
Sysselsatte er summen av lønnstakere og selvstendig næringsdrivende, inkludert deltidsansatte og sesongarbeidskraft.
Årsverk:
Et årsverk er arbeidet som utføres av en arbeidstaker i full stilling i løpet av et år.
Ringvirkninger:
Ringvirkninger er et mål på en nærings totale økonomiske effekt. I tillegg til ansatte og verdiskaping i næringen, inkluderer ringvirkninger også sysselsetting og verdiskaping hos leverandører og leverandørers leverandører.
Her kan du lese hele rapporten
