- Åtte år ørkenvandring går mot slutten

- Åtte år har vi ventet på avklaringer innen kvotepolitikken. Nå håper vi at denne ørkenvandringen snart er over, sa styreleder Carl Aamodt til årsmøtet i Fiskebåt Sør i Haugesund i dag.

Rett før møtet ble det avklart at regjeringen legger fram sin innstilling til kvotemelding, fredag 12. januar.

- 12. januar er en fredag, så vi får virkelig håpe at det blir en god helg, sa Aamodt spøkefullt.

Men han la ikke skjul på at næringen nå trenger en melding som bekrefter, stadfester, og innfrir på de forutsetningene som næringen har investert og utviklet seg på de siste 30 årene.

- Det siste næringen trenger, etter åtte år på vandring ute i sinai-ørkenene, er en smal
og svakt forankret melding, som bryter med de eksisterende linjene, og dermed
tvinger næringen selv til å ta initiativ til en Kvotemelding 3.0. Vi venter på og forventer ei melding, som står seg over tid, sa Aamodt.

Under kan du lese hele talen til styreleder Carl Aamodt.

*******************************
Styreleders tale til årsmøte i Fiskebåt Sør

Haugesund 05.12.23

Statsekretær
medlemmer
gjester og støttespillere.

Velkommen til årsmøte i Fiskebåt Sør.

I år er vi samlet i Haugesund, på Haugalandet. Vi er på historisk grunn, i en by
med lange tradisjoner fra fiskeri og fangstvirksomhet.
Herfra dro noen av de første nordmenn over til Island og fisket sild, allerede på
slutten av 1890 tallet.

De fisket sild, saltet i tønner, og når de var lastet, tok de fatt på den farlige
seilasen over storhavet, helt hjem hit, hvor rikdommen og den næringsrike føden
de hadde med seg, gav lys i tønnefabrikker, i saltlager, hos eksportørene, og gav
velstand i både bygder og grender.

Rikdommen bygde gårder og fjøs på knattene rundt hele byen, de står den dag
i dag. Sildepengene finansierte også sentrumsutviklingen, og bidro til at
samfunnet her, voks frem.

Etterkommerne etter islandsfiskerne, utviklet og engasjerte seg i andre typer
fiskeri, og dannet etter hvert sitt eget felleskap for dette. Sør Norges Trålerlag.
Trålerlaget ble en del av fiskebåt-familien, for ca 13 år siden.

Dette var litt historie – men det er denne historien som er bakgrunn for at vi inne
imellom legger årsmøtene våre til her i «sildabyen» Haugesund.
2023

Tilbake til nåtiden, så er vi snart ferdig med 2023. Det gikk fort!
Tross alt vi fryktet for et år siden, ble også 2023 et rimelig fornuftig år, for de
fleste av oss. I pelagisk sektor, har makrellavtalen med UK, samt gjennomgående
gode priser i både til konsum og i mel/olje sektoren, vært blant de viktigste
drivende faktorene.

I hvitfisksektoren i nord, har gode priser kompensert for kvotenedgangen på
torsk. Kvoten skal ned med ytterligere 25 prosent til neste år, og det er høye
forventinger til pris, hos fiskerne.

I hvitfisksektoren i sør, er god tilgang på torsk, utfordrende.
Ja, du hørte riktig. Svært god tilgang på torsk, kombinert med
bifangstreguleringer som tar utgangspunkt i at det ikke er Torsk tilgjengelig,
hemmer avviklingen av en rekke fiskeri.

Tross hindre i gjennomførselen av ulike fiskeri, og svak sonetilgang, leverer den
norske fiskeflåten igjen eksportrekord i 2023. Valutasituasjonen en sentral del
av bildet. Vi må konstatere at prisoppgangen på råstoff det siste året er relativt
begrenset, om vi måler den i euro eller dollar. Det er betenkelig.

Vi er ikke lenger islandsfiskere, som kommer hjem med sild i tønner, men vi
bærer fortsatt med oss det samme tankegodset, og vi holder fortsatt liv i våre
kystsamfunn. Det lyser ikke bare i båtene, det lyser også godt i husan.
I området her vi er i dag, kan vi også se det lyser i fabrikkene ute på Husøy.
To industribedrifter som de siste 12 månedene har produsert ca 50.000 tonn
næringsrikt mel, og 12.000 tonn olje.

En milliard i omsetning i et median-år, som 2023. Fantastisk!
90 prosent av råstoffet havner videre i laksemerder her lokalt på vestlandet.
Dette er et enkeltstående eksempel på hvordan næringen vår direkte og indirekte
leverer grunnrenten tilbake i samfunnene våre, i dag, som vi har gjort de siste
100 år.

Vi har all grunn til å være stolte av dette, og av at hver arbeidsplass ombord i
båtene våre, skaper nesten 3 arbeidsplasser, på land.

Den politiske situasjonen
Som fiskere lært oss å leve med at naturen er lunefull, og vi har lært oss å
akseptere at vi må forholde oss til de naturgitte risikofaktorer, som følger av å
høste av naturen.

De siste årene, har vi imidlertid fått en ny ytre faktor, å bekymre oss for.
Vi er i Norge, men snakker likevel om politisk risiko.
Det er snart 10 år siden, det for alvor begynte.
Aspaker nedsatte Eidesenutvalget, i 2015.
Utvalget skulle evaluere næringen vår, og komme med anbefalinger om hvordan
vår velfungerende næring, kunne utvikles videre, for å fremtidig bli ennå bedre
innrettet.

Behov for økt fleksibilitet og forenkling, stod helt sentralt i mandatet.
Vi i næringen, trodde at en helhetlig gjennomgang ville tjene næringen, aktørene
og kystsamfunnene våre godt, og bane vei for bedre løsninger, på de områder det
var potensiale for forbedring.
Så feil kunne vi ta.

Utvalgsarbeidet som skulle løfte oss videre, ble isteden inngangsporten til en
ørkenvandring.
Åtte år, i tørre ørkenen.
Og vi vandrer fortsatt!
Landsmøtet i Norges Fiskerlag, brukte enda hardere ord.
De kalte nylig, i vedtaksform, den politisk skapte situasjonen for «en hengemyr»
i vedtaksform,
Det er dessverre en dekkende beskrivelse.
Vi har representanter her i dag, fra politisk ledelse i nærings og
fiskeridepartementet. Representanter fra Det Norske Arbeiderparti.

Arbeiderpartiet har vært selve bastionen, og den klart viktigste premissleverandøren
for den stabile fiskeripolitikken som har vært ført, de siste 30 år.

Arbeiderpartiet var også helt sentrale i utformingen av strukturpolitikken, som
senere regjerninger utgått både fra høyre og venstresiden, har bygget videre på.
Nå er Støre-regjeringen utgått fra Arbeiderpartiet i sluttfasen, med
stortingsmeldingen vi kaller for Kvotemelding 2.0.

Næringen trenger en melding som bekrefter, stadfester, og innfrir på de
forutsetninger næringen har investert og utviklet seg på, de siste 30 årene.
Det siste næringen trenger, etter 8 år på vandring ute i sinai-ørkenene, er en smal
og svakt forankret melding, som bryter med de eksisterende linjene, og dermed
tvinger næringen selv til å ta initiativ til en Kvotemelding 3.0.
Vi venter på og forventer ei melding, som står seg over tid.

Klima og Miljø
Stabilitet og forutsigbarhet i kvotefordelingen er også vesentlig, om vi skal nå
andre mål, vi har satt oss.

Dersom flåten vår, skal bidra til å oppfylle utslippskuttene vi har forpliktet oss til
i Paris, så kreves det nesten uvirkelige investeringer i fartøyer og teknologi.
Vi skal kutte utslippene med 14 millioner tonn CO2, fra 1990 til 2030.
Så langt, har vi kuttet ca. 2,5 millioner tonn.

Det blir altså en bratt bakke, de siste meterne inn mot mål.
Det er hevet over enhver tvil at det grønne skiftet vil kreve mye av oss.
Store, ja nesten uvirkelige investeringer, med lange horisonter.
Det er ikke mulig å utløse noe i nærheten av slike investeringer, uten et stabilt
politisk landskap, og kjente rammebetingelser.

Organisasjonssaken
Før jeg går inn for landing, kommer jeg ikke utenom å si noen ord om
organisasjonssaken, som fiskerfelleskapet vårt nå står i.
Vi skal diskutere denne saken senere i dag.
Møtet lukkes, og jeg håper vi kan få en god og romslig debatt.
Det er viktig for at prosessen skal bli god og ryddig.
Jeg skal ikke begynne på den debatten nå, men dessverre, så må vi erkjenne at de
siste åtte år i den politiske ørken, har vært en prøvelse, også for det nasjonale
fiskerfelleskapet vårt, Norges Fiskerlag.

Norges Fiskerlag har siden 1977 talt de samlede fiskernes sak, men har de siste
årene for alvor fått kjenne på slitasjen, både internt og eksternt.
Den politisk skapte usikkerheten rundt helt sentrale spørsmål som
ressursfordeling, og hjemfall av strukturkvotene, har vært utfordrende å
håndtere, i det skjøre felleskapet.

På toppen av dette:
Den helt nødvendige omorganiseringen, altså tredelingen, som har vært jobbet
med i mange mange år, ble på landsmøtet nå i november igjen trenert av noen
enkle representanter, fra Nord Fiskerlag.
Den manglende viljen til å tilpasse seg tiden vi er i, -hos enkeltpersoner.- truer nå
med å ødelegge det nasjonale felleskapet.

Det er en tragedie, men det er realiteten vi må forholde oss til.
Og for å komme videre, må vi vurdere grundig hvor vi nå står,
samt hvilke alternativer vi har.

Jeg håper vi får et engasjerende og godt møte, og gleder meg til dagen!
Takk for meg.