- Store endringar i økosystema

- Det er store endringar i økosystema som fører til at det er vanskeleg å overvake sentrale bestandar på ein god måte, seier forskingssjef Espen Johnsen ved Havforskingsinstituttet.

Saman med forskingssjef Jane Aanestad Godiksen, orienterte han forskinga som havforskarane driv med, då dei gjesta årsmøtet til Fiskebåt Vest i Loen.

- Generelt er det vanskeleg å overvake noko som er i endring, og vi ser no store endringar i gyteområda, sa Johnsen.
Han viste også til at det er vanskeleg å dekke alt forskarane ønskar med å oppretthalde dagens toktnivå. Samtidig åtvara han mot å sette i gang fleire tokt enn det ein greier å følge opp.

- Tokt er dyrt, og vi har ikkje økonomi til å køyre så omfattande tokt som vi bør for å få god oversikt over utviklinga av bestandane. Skal tokta gi oss god kunnskap må vi også køyre dei over fleire år, for å få informasjon om korleis bestandane utviklar seg. Framover kjem vi nok til å bruke meir dronar for å hjelpe til i arbeidet, men det er nok enno ein lang veg å gå før det kan bli tatt i bruk i stor grad, sa Johnsen.
‍

Under kan du lese vedtaket som årsmøtet i Fiskebåt Vest gjorde i saka om ressursforskinga;

Årsmøtevedtak i SAK 5

Status i ressursforskningen for sentrale arter og fremtidige kvoteutsikter

«Årsmøtet i Fiskebåt Vest tar innledningene fra Havforskningsinstituttet ved forskningssjefene Jane Aanestad Godiksen og Espen Johnsen til orientering.

Norge kontrollerer noen av verdens mest produktive havområder. De marine ressursene gir Norge en unik posisjon som leverandør av sunn og miljøvennlig sjømat til en voksende befolkning globalt. Å ha et korrekt bilde av bestandenes tilstand og fremtidige utvikling er helt avgjørende for å kunne forvalte ressursene bærekraftig og utnytte potensialet i bestandene. God kunnskap om bestandssituasjon og sonetilhørighet er også viktig for norske posisjoner i forhandlingene med andre land om kvotefordeling og høstingsstrategier. Havforsknings- instituttets ressursforskning er i så måte en av de viktigste premissleverandørene for villfisknæringen.

Bestandene påvirkes av mange faktorer som virker i et komplekst samspill. Å fange opp og forstå hvordan ulike faktorer påvirker bestandene er krevende, og det vil alltid være en viss usikkerhet knyttet til rådgivingen. Fiskebåt Vest mener det er behov for å styrke ressursforskningen på flere områder, herunder når det gjelder forskningen på lodde, blåkveite, vassild, lange og brosme der dagens kunnskapsgrunnlag er mangelfullt. Fiskebåt Vest er også bekymret for konsekvensene av lavt beskattede sjøpattedyrbestander, og er opptatt av å få mer kunnskap om sjøpattedyrenes påvirkning av fiskebestandene.

Toktdata og fangstdata er de viktigste elementene i en bestandsberegningsmodell. Fiskebåt Vest vil derfor understreke betydningen av å sikre god toktdekning for de viktigste bestandene, samt tilfredsstillende prøvetaking og er tilfreds med at Faglig utvalg for ressursforskning (FUR) har prioritert dette. Fiskebåt Vest viser samtidig til at flere spennende forskningsprosjekter er satt i gang etter innspill fra FUR. Ikke minst er det knyttet spenning til merkeforsøkene som har startet opp for nvg-sild og seibestandene. Samtidig er det viktig at man vurderer om datainnsamling kan gjøres mer effektivt, herunder at man fortsetter arbeid knyttet til å ta i bruk droner og ubemannede fartøy, og vurderer om fiskeflåten i større grad kan delta i datainnsamling.

Årsmøtet er bekymret over at økte driftskostnader kan føre til uheldige kutt i ressursforskningen. Fiskebåt Vest mener derfor regjeringen må styrke bevilgningene til ressursforskningen. Bedre ressursforskning er en god investering for norsk fiskerinæring og Norge.

Nye næringer som havvind, mineralutvinning og havbruk til havs vil kreve store ressurser fra Havforskningsinstituttet. Det er viktig at dette følges opp med egne midler og ikke går på bekostning av ressursforskningen.»