Sterk vekst i sjømatnæringen

Sjømatnæringen opplevde en sterk vekst i fjor. Antall sysselsatte økte året før med hele 13.000 personer til 105.900 sysselsatte som direkte og indirekte jobber i næringen. Inkludert ringvirkningene var verdiskapingen på 120 milliarder kroner, og skatteeffekten utgjorde 34 milliarder kroner.

Dette kommer fram i en ny rapport fra Menon Economics, Nofima og Norce. Det er veksten i havbruksnæringen som er den største vekstdriveren.

– Sjømatnæringen klarte seg godt gjennom pandemien sammenlignet med andre næringer, men hadde likevel et krevende 2020. Nå har vi fasiten for 2021, og vi ser at næringen har løftet seg og setter nye rekorder for verdiskaping, eksport og sysselsetting, sier analyseansvarlig Jonas Erraia i Menon Economics.

Historisk høy verdiskaping

Verdiskapingen i næringen økte med elleve milliarder fra 2020 til 2021. I 2019 var verdiskapingen litt høyere enn i 2021, men fjorårets verdiskaping er likevel på et historisk høyt nivå. Sysselsettingseffektene fra næringen er de høyeste i nyere tid.

– Sjømatnæringen er blant Norges viktigste distriktsnæringer. Næringen er representert i hele landet, men det er i regionene i Vest- og Nord-Norge at næringen har størst betydning for verdiskaping og sysselsetting. Få næringer har vokst mer enn sjømatnæringen de siste 15 årene, sier prosjektleder Roy Robertsen, seniorforsker ved Nofima.

Vest- og Nord-Norge

Det er i Vest- og Nord-Norge at sjømatproduksjon har størst betydning for verdiskaping og sysselsetting. I Vestland fylke er det 17.200 personer som er direkte eller indirekte sysselsatt i sjømatnæringen, etterfulgt av Møre og Romsdal med 16.500, Nordland med 12.900, Troms og Finnmark med 12.700, Trøndelag med 12.100 og Viken med 10.800 personer.

Rapporten viser at den høyeste verdiskapingen er i Møre og Romsdal med 13 milliarder kroner. Verdiskapingen i Troms og Finnmark, Nordland, Vestland og Trøndelag er svært tett, alle mellom 11 og 12 milliarder kroner.Verdiskapingen har en klar konsentrasjon i disse kystfylkene.

Ålesund er størst

Det har lenge versert en diskusjon om hvilken kommune som er den viktigste sjømatkommunen. Det er flere måter å rangere dette. Målt etter total verdiskaping, som enkelt forklart er summen av lønn og overskudd i bedriftene, og tilsvarer bedriftenes bidrag til norsk brutto nasjonalprodukt, er Ålesund størst. Frøya, Bergen, Nærøysund og Senja følger på de neste plassene.

For Ålesund er det særlig leverandørnæringen, fiskeriene og fiskeindustrien som står for en stor del av verdiskapingen. Frøya var i 2021 den største enkeltkommunen innen hovedgruppene akvakultur og salgsaktivitet. At Bergen og Ålesund rager høyt på omsetning og verdiskaping er et resultat av at det er relativt store byer, med hovedkontorfunksjoner for mange sjømatselskaper og mye leverandørindustri.

Frøya er derimot en distriktskommune hvor næringslivet er svært sentrert rundt sjømatnæringen, og hvor verdiskapingen løftes voldsomt av at Kvervas holdingselskap, Kverva industrier, får tilført mye av overskuddet fra konsernet. Kverva industrier er blant annet majoritetseier av den tredje største aktøren i norsk oppdrettsnæring, Salmar.

Skatteinntekter

Rapporten tar også for seg størrelsen av selskapsskatten og skatt på personinntekt som understøttes av aktiviteten i sjømatnæringen. Den samlede skatteeffekten i 2021 var på 34 milliarder kroner, en økning fra rundt 30 milliarder kroner i 2020.

Økningen er drevet av flere ansatte og høyere driftsresultat. Norges samlede skatteinntekter var i 2021 på om lag 1.100 milliarder kroner, og dermed utgjør direkte og indirekte skatter fra sjømatnæringen rundt tre prosent av statens skatteinntekter.

‍

Her kan du lese mer om rapporten.

Les rapporten

Les rapporten 2022-126 Ringvirkninger av sjømatnæringen 2021 (pdf)

‍