.svg){kind=logo}
Forskerne har også sammenlignet dette med hvor mye vi mennesker henter ut gjennom fiskeri. Et viktig spørsmål for forskerne var om sjøpattedyr og mennesker er konkurrenter i matfatet - eller om det er nok sjømat til alle, skriver Havforskningsinstituttet (HI) på sin hjemmeside.
Det har lenge vært etterspurt kunnskap fra både næring, politikere og forvaltning.
– Vi delte havområdet inn i tre regioner; området rundt Island, området Grønlandshavet og Norskehavet, og til slutt Barentshavet, sier forskningssjef ved HI, Mette Skern-Mauritzen til nettsiden.
Store hvaler spiser små plankton
Inn i regnestykket gikk en rekke ulike faktorer som hvor stort næringsbehov de ulike dyrene har, hvor mange de er, og hvilke arter de foretrekker på menyen. Store hvaler digger små plankton, seler er glade i både plankton og fisk.
– I motsetning til sjøpattedyrene, fisker vi hovedsakelig etter arter som er høyere oppe i næringsnettet, sier Skern-Mauritzen.
For der blåhvalen gladelig forsyner seg med plankton, som er langt nede i næringskjeden, så fisker vi gjerne rovfisk som torsk. De er det langt færre av, enn hva det er av plankton, som finnes i store mengder.
Konkurranse
Likevel viser resultatene at det kan være en viss konkurranse om godene mellom oss.
– Potensialet for at sjøpattedyr og mennesker havner i direkte konkurranse med hverandre, er størst i området Grønlands- og Norskehavet. Årsaken til det er at fiskeriene her høster lengre nedi næringskjeden. Her fiskes det mest pelagisk fisk som sild og kolmule. Konkurranse er mindre sannsynlig i Barentshavet, sier forskningssjefen.
