I talen var Ytterstad innom både globale og lokale utfordringer. De to siste årene har det vært gjennomført digitale årsmøter, men nå var det godt å kunne treffest igjen, sa Ytterstad.
Under kan du lese Ytterstad sin årsmøtetale i sin helhet.
------
Årsmøte, innledere og gjester. Nå er det godt å endelig treffes igjen her i Tromsø for å diskutere viktige saker som angår næringen.
Jeg ser frem til både å høre innledningene og debattere de ulike problemstillingene som i dag og tiden fremover er og blir svært aktuelle.
Det er også veldig gledelig at så mange av dere fra leverandørsiden ønsker å være sammen med oss her i Tromsø. En forståelse av hverandres interesser og utfordringer mener jeg er helt avgjørende for å løse utfordringer og for å skape nye muligheter.
Til sist, men ikke minst så ser jeg veldig frem til en hyggelig samling i kveld, med god mat fra egen næring og underholdning fra egen landsdel.
For ordens skyld vil jeg bare nevne at årsmøtet er foreslått gjennomført på samme måte som før pandemien, men med det unntak at vi på dag to stenger møtet for andre enn medlemsmassen.
Krig i Europa
Etter at vi endelig kunne legge munnbindene i søpla og pandemien bak oss, besluttet naboen vår i øst å gjennomføre en totalt meningsløs andrepskrig mot Ukraina.
Vi har alle vært vitner til store tap av menneskeliv. Barn og voksne fordrevet på flukt fra eget hjem og land. Konsekvensene av krig kom brått mye nærmere på oss også her i Norge.
Ettervirkningen av pandemien samt krigen i Ukraina har særlig gjort seg gjeldene det siste året. Som følge av reduksjon i tilbudssiden kombinert med økt etterspørsel på viktige innsatsfaktorer, har inflasjonen blitt skyhøy i store deler av verden.
Prisøkning
Mens inflasjonen i USA synes å ha nådd toppen, så ser vi her i Norge fortsatt en økende trend.
I vår næring har dette gitt et særlig utslag ved en voldsom økning i bunkersprisene. Det vil ikke overraske om dette drar seg ennå mer til ut over vinteren, og det vil da i sterk grad påvirke driften av fiskeflåten. Effekten av høye avgifter på drivstoff vil da i tillegg bidra ekstra til å motvirke mange av de viktigste fiskeripolitiske målsetningene, deriblant bortfall av enkelte fiskerier, større sesongfiske og da også påvirke fiskeriressursene kyststatene mellom, samt redusere fornyingsevnen.
Pandemien og krigen har også vist seg å påvirke leveringstiden på komponenter. I tillegg ser vi en strammere pengepolitikk som betyr en økning i finanskostnader.
Grunnrentebeskatning
Det er i dag vanskelig å åpne en avis, se et nyhetsinnslag eller høre på radio uten at regjeringens høringsforslag til grunnrentebeskatning for blant annet havbruksnæringen diskuteres i store ordelag. Statsministeren har uttalt at man i høringsrunden skal lytte godt til aktørene og at forslaget som senere skal fremmes for Stortinget søkes å få en bred politisk forankring.
Som en følge av forslaget om grunnrentebeskatning på havbruksnæringen kommer det stadig meldinger om skrinlagte prosjekter, massepermitteringer og derigjennom tapte inntekter til små kystsamfunn.
Det gikk ikke mange dagene, om ikke timene, etter at dette forslaget ble sendt på høring at enkelte røster også mente at en slik beskatning også burde innføres for fiskeflåten.
Dessverre fremlegges disse kravene og forslagene med en argumentasjon som i beste fall er mangelfull og om ikke direkte feil.
Det er beklagelig at man litt for ofte i det offentlige ordskifte tar i bruk en slik retorikk som verken gagner næringsaktørene, kystsamfunnene eller storsamfunnet. Det er viktig for næringen at når man skal vurdere ulike tiltak, herunder eventuelle avgifter, at man medtar i vurderingen de mange og alvorlige utilsiktede konsekvensene av det eventuelle tiltaket.
Ikke for fiskeflåten
Jeg er veldig glad for å høre at Fiskeriministeren avkrefter at dette er noe som tenkes innført for fiskeflåten, og jeg tror han står for dette. Men det er ikke til å skyve under en stol at sterke røster, både blant egne partifeller, viktige samarbeidspartnere, samt et tilsynelatende ensidig finansdepartement som ønsker noe helt annet.
Vi registrerer også at SV nå vil kreve at spørsmålet rundt havdeling tas opp i forbindelse med budsjettforhandlingene og at det i den forbindelse krever at de største kystfartøyene henvises til å fiske 4 mil utenfor grunnlinjen. Påstanden om at de større fartøyene fortrenger den mindre er både unyansert og lite dokumentert. Resultatet av en slik havdelling vil kunne få store konsekvenser for helårlige arbeidsplasser i fiskeindustrien langs hele Finnmarkskysten.
Nye havnæringer
Vi registrerer at flere nye næringer planlegges etablert i våre havområder, vindkraft, mineralutvinning for å nevne noen. Fiskerne er i utgangspunktet positiv til at det etableres nye næringer, men vi er tydelige på at premisset ved slike etableringer må være at man ivaretar fiskerinæringen. Da er det viktig at etablering av nye næringer ikke fortrenger fiskeflåten fra sine fiskefelt, samt at man ikke setter i fare de ulike fiskebestanders evne til reproduksjon. I denne sammenheng må man hensynta viktige gyte- og oppvekstområder, samt sikre at man ikke på en negativ måte endrer vandringsmønsteret for vandrende bestander som f.eks sild og makrell. Fisk er som nevnt en klimavinner, og det vil derfor være negativt i klimamessig sammenheng hvis man setter i fare, eller ødelegger mulighetene for å høste av havet.
Det ble i morges publisert en rapport utarbeidet av Sintef Ocean som på en svært systematisk og grundig måte dokumenterer ringvirkningene som vår del av næringen har, da i all hovedsak på kystsamfunn. Vi er i dag så heldig at en av forfatterne av nevnte rapport skal innlede rundt funnene slik at vi får gå ennå litt dypere i materien.
Havfiskeflåten som rekrutteringsarena
Jeg vil i den forbindelse også skyte inn og understreke viktigheten av den havgående flåtens og den større kystflåtens rolle som rekrutteringsarena for blant annet unge mennesker som ønsker å bli boende i mindre lokalsamfunn i nord.
Rammevilkår er nok det temaet som oftest tas opp og debatteres i forbindelse med våre årsmøter. Tidligere har jeg vært tydelig på at vi er positive til å se på muligheter for forenkling og effektivisering. Men fundamentale rammevilkår for næringen bør ikke endres uten at næringen vesentlig støtter forslagene. Dette står jeg fortsatt ved.
Mye av tiden i foreningen brukes til å svare på høringsforslag som påvirker næringen, herunder rammevilkår. Jeg har valgt å trekke frem to høringsforslag som er av stor betydning for oss.
For det første ble fire sentrale temaer i den såkalte «kvotemelding 2.0» sendt ut på offentlig høring i form av fire notater den 6. juli i år med høringsfrist 7. oktober.
De fire notatene som høringen gjelder følgende temaer;
Rammebetingelser for den minste kystfiskeflåten
Gruppeinndeling i kystfiskeflåten og relevante størrelsesbegrensninger.
Fordeling av strukturgevinst fra utløpt tidsbegrensning i strukturkvoteordningen
Kvotefordeling for nordøstarktisk torsk og nvg-sild
Det er ikke tvil om at deler av denne materien er komplekst og at valg som gjøres i dag vil kunne få store og uheldige konsekvenser for aktørene. Blant annet er det forhold ved forslagene som vil bidra til økt byråkratisering, økt usikkerhet, redusert verdiskapning og redusert lønnsomhet. Konsekvensene av dette vil raskt være at vi ikke når miljømål grunnet vanskeligheter med å fornye flåten, samt at næringsaktiviteten langs kysten vil bli kraftig redusert. Vi håper derfor på at departementet i det videre arbeidet justerer kursen, og at vi får til forsvarlige og langvarige løsninger.
Jeg vil i den forbindelse gi en honnør til administrasjonen i Fiskebåt som gjennom grundige og veloverveide utredninger også i denne saken skapte grunnlag for gode diskusjoner og prosesser blant medlemsmassen i regionforeningene. Dette ble videre grunnlaget som sammen dannet en tydelig og omforent høringsuttalelse fra et samlet «Fiskebåt».
Jeg ønsker også å trekke frem forslaget som ble sendt på høring 8. mars i år som baserte seg på rapporten «Grønn verdiskapning og økt bearbeiding i sjømatindustrien».
Manglende bearbeiding
Fiskebåt var her tydelige på at de største barrierene til økt bearbeiding her i Norge er kostnadsnivået, internasjonale handelsforhold samt en overkapasitet i industrien. Fiskebåt advarte derfor i høringsuttalelsen om tiltak som innebærer å flytte lønnsomhet fra flåteleddet til deler av fiskeindustrien.
Det er her viktig å understreke at selv om deler av fiskeflåten har vært lønnsomme de siste årene, så er det også andre deler av flåten som opplever en noe annen realitet og hvor man i dag sliter med å møte kravet til fornyelse og utslippskutt.
Våre medlemmer som driver innenfor snøkrabbe har rettmessig, i flere år, etterspurt lukking av nevnte fiskeri.
Store investeringer
Store investeringer er gjort og et spennende fiskeri er utviklet på tross av den store usikkerheten knyttet til deltakelse fra et år til det neste.
Vi er derfor fornøyde med at spørsmålet om lukking eller adgangsbegrensning i fisket kommer på høring tidlig neste år.
En eventuell adgangsbegrensning vil kunne gjelde fra 2024. Jeg vil da nevne at departementet i denne forbindelse har uttalt at et fiske eller investeringer gjort etter 16 mai i år ikke vil legges til grunn dersom fisket lukkes på et senere tidspunkt. Her er altså en skjæringsdato satt.
Fra et markedsperspektiv så har det, som jeg tidligere var innom, gått mye bedre enn det kunne frykte da landet ble stengt ned i mars 2020. Og vi kunne til og med lese om rekorder i eksportverdi av norsk sjømat for over 120 milliarder i 2021.
For inneværende år er fasiten på ca. 124 milliarder per oktober. Altså ligger det an til nok et rekordår.
Selv om det er havbrukssektoren som står for den største delen av økningen, så har vi sett at torsk har fått et markant oppsving etter å ha vært en av de hardest rammede under pandemien.
Man regner her med at faktorer som lavere kvoteutsikter, restriksjoner mot Russland, sterke klippfisk- og HoReCa-markeder er driverne.
For pelagiske fiskerier har vi imidlertid sett en jevn utvikling, men trekker allikevel frem makrellprisene som en svært positivt driver.
Kvoteråd
Årets bestandsvurderinger for kommende år har gitt et noe variert bilde med både positive resultater så vel som negative. Russland er som kjent sanksjonert fra all aktivitet av det Internasjonale Havforskningsrådet, ICES. Men, oppfatningen er at dette allikevel har hatt liten effekt på rådene.
Jeg vil i den forbindelse særlig trekke frem spørsmålet rundt bestandsestimeringen for lodde.
Selv om det er positivt at loddefisket åpnet igjen i 2022 etter tre år med nullfiske, må vi kunne uttrykke misnøye med kvotene for i år og 2023. Bestandsestimatet på denne bestanden er nok i stor grad farget av manglende dekning i russisk sone.
Dårlig vekst og manglende dekning førte til et råd på 62.000 tonn for 2023, som er betydelig lavere enn hva som var forventet. I tillegg har HI besluttet at gytetoktet ikke skal gjennomføres for femte gang i vinter, men det er mulig at dette blir revurdert på grunn av den dårlige dekningen i høstens tokt. ICES skal så gjennomføre metoderevisjon på lodde i november, der blant annet gytetoktet skal evalueres. Evaluering av forvaltningsregler vil da komme i etterkant. Det er svært viktig at trykket holdes oppe for å en best og mest riktig bestandsvurdering av en slik historisk viktig bestand her i nord, og jeg ber videre at nødvendige ressurser gjøres tilgjengelig for dette.
Sjøpattedyr
Det ble i vår publisert en rapport av blant annet Hi hvor det kommer frem at sjøpattedyrene i Nord-Atlanteren konsumerer hele 25 millioner tonn sjømat i året. Dette tilsvarer ca. 10 ganger så vårt uttak av fisk. Vi har ved flere anledninger og i flere år fremmet spørsmålet rundt mengdeestimat og ikke minst konsum som kunne tilskrives disse artene. Vi er derfor fornøyde med publiseringen av denne rapporten og ønsker videre en god og faglig diskusjon rundt forvaltningen sjøpattedyrene.
Som interesseorganisasjon til den havgående fiskeflåten så er det utrolig viktig at vi er helt tydelige på hva vi holder på med.
Vi skaffer nemlig verdens mest miljøvennlige animalske protein og fettsyrer til en verden som sårt trenger dette.
Vi skaper også arbeidsplasser til kvinner og menn på havet og på land, som gir direkte og indirekte betydelige ringvirkningene i distriktene langs kysten.
Jeg vil derfor, nok en gang, understreke viktigheten av at næringen har nødvendig handlingsrom for tilpasninger og fornyelse, slik at vi er i stand til å møte en stadig mer uoversiktlig og krevende sikkerhetspolitisk og makroøkonomisk virkelighet.
At vi med årene har blitt en mer synlig næring for det norske samfunnet, er det ikke tvil om. Likevel er det i enkelte tilfeller vanskelig å bli hørt når våre interesser blir truet. Vi er derfor avhengig av å gjøre oss selv hørt. Ikke minst for å sikre at fiskeripolitiske spørsmål blir satt på dagsorden. Årsmøtet er et viktig bidrag til dette arbeidet, og det er derfor en glede for meg å åpne årsmøtet i dag.
Dessverre er det også i år som i tidligere år slik at noen av våre, enten på sjøen, av sykdom eller alderdom, har gått bort siden vi sist møttes. Jeg ønsker derfor i tradisjons tro at vi tar ett minutts stillhet.
Tusen takk for oppmerksomheten, og nok en gang velkommen til årsmøte!