.svg){kind=logo}
Storbritannia, Norge, EU, Færøyane, Island og Grønland har kommet til enighet om hvor mye makrell som kan fiskes i 2024, og inngått en avtale om en totalkvote på 739 386 tonn.
Partene ble også enige om å videreføre og forsøke å styrke det vitenskapelige samarbeidet, skriver Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding.
Ikke enige om fordeling
Til tross for at det er avholdt flere forhandlingsrunder i år så har ikke partene klart på bli enige om en prosentvis fordeling av makrellbestanden. Forhandlingene om makrell fortsetter derfor i begynnelsen av 2024.
- Det er et viktig skritt i riktig retning at alle partene har blitt enige om en totalkvote, men selv om vi har kommet noe nærmere hverandre i løpet av året, så er det fremdeles et stykke igjen til en løsning for fordeling av denne bestanden, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap).
Krevende forhandlinger
Makrellbestanden er en av Europas mest verdifulle fiskebestander, derfor er det også krevende å bli enige om hvordan totalkvoten skal fordeles mellom partene.
- Fra norsk side er det viktig at den endelige løsningen er i tråd med hvor mye makrell som faktisk finnes i de forskjellige økonomiske sonene, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth.
Kyststatene må fiske mindre
Kyststatene har ikke hatt en avtale om fordelingen av makrell siden forrige avtale utløp ved slutten av 2020. En konsekvens av dette er at den samlede fangsten av makrell har ligget over anbefalt totalkvote i flere år, men til tross for dette er makrellbestanden fortsatt i rimelig god forfatning.
Det Internasjonale Havforskningsrådet, ICES, anser at makrellbestanden fremdeles ligger innen sikre biologiske grenser, men anbefaler at totalkvoten reduseres. Den nye totalkvoten på 739 386 tonn er i tråd med tilrådingen fra ICES. Det utgjør en nedgang på fem prosent sammenlignet med totalkvoten for 2023. I praksis tilsvarer det en reduksjon på 42 680 tonn.
