Under følger et utdrag fra markedsmeldingen fra Norges sjømatråd. Hele meldingen kan du lese her.
Norge har eksportert 8 900 tonn fersk torsk inkludert skrei til en verdi av 404 millioner kroner i februar. Det er en økning i volum på fire prosent, mens verdien økte med 47 millioner kroner, eller 13 prosent, fra februar i fjor.
Hittil i år er det eksportert 15 000 tonn fersk torsk inkludert skrei til en verdi av 729 millioner kroner. Det er en økning i volum på 13 prosent, mens verdien økte med 147 millioner kroner, eller 25 prosent. Av dette utgjør skrei 1 800 tonn, noe som er en reduksjon på 4 prosent i februar. Verdien av skreien var på 86 millioner kroner, som er på samme nivå som i fjor. Danmark, Nederland og Spania er største mottakere av fersk torsk i februar.
- Økte eksportvolumer skyldes økte fangster så langt i år, sammenlignet med året før. Som vanlig er det en betydelig volumvekst fra januar til februar, noe som også har ført til prisfall. Likevel er prisene fortsatt høyere enn februar i fjor. Den svake kronen bidrar til dette, men det er prisvekst også i euro, noe som tyder på god etterspørsel, sier Ingrid K. Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.
I februar har Norge eksportert 8 200 tonn fryst torsk til en verdi av 377 millioner kroner. Det er en økning i volum på 16 prosent, mens verdien økte med 80 millioner kroner, eller 27 prosent. Hittil i år er det eksportert 13 300 tonn fryst torsk til en verdi av 611 millioner kroner. Det er en reduksjon i volum på 21 prosent, mens verdien falt med 80 millioner kroner, eller 12 prosent. Kina, Storbritannia og Litauen er de største mottakerne av fryst torsk i februar.
- For februar ser vi positive tall for fryst torsk til Kina, så vel som uer og blåkveite. Som følge av gjeldende situasjon rapporteres det om en utvikling med mer hjemmekonsum av fryste sjømatprodukter som selges gjennom retail og e-handel. Dette gjelder også norsk torsk, som i økende grad konsumeres av kinesere, sier Victoria Braathen, Sjømatrådets fiskeriutsending til Kina.
Vekst for klippfiskeksporten
Norge har eksportert 7 600 tonn klippfisk til en verdi av 407 millioner kroner i februar. Volumet falt med 17 prosent, mens verdien økte med 25 millioner kroner, eller sju prosent, fra februar i fjor. Hittil i år er det eksportert 16 200 tonn klippfisk til en verdi av 811 millioner kroner. Dette er en reduksjon i volum på 13 prosent, mens verdien økte med 20 millioner kroner, eller tre prosent. Portugal, Brasil og Den dominikanske republikk var våre viktigste markeder i februar.
- Med stabile volumer så langt i år, sammen med prisvekst, er det klippfisk av torsk som bidrar mest til verdiveksten. Samtidig veies noe av volumnedgangen på sei opp av en betydelig prisvekst for klippfisk av sei. God etterspørsel i markedene er hovedforklaringen, sier Ingrid K. Pettersen.
- Klippfiskeksporten til Brasil har vært svak over lengre tid - til tross for god etterspørsel blant brasilianske forbrukere. Årsaken til dette er at utviklingen i den brasilianske valutaen real har vært svak over lengre tid, noe som har ført til en betydelig prisvekst på importerte produkter, sier Øystein Valanes, Norges sjømatråds fiskeriutsending til Brasil.
- Samtidig er utviklingen til Den dominikanske republikk svært positiv, med både pris og volumvekst så langt i år. Årsaken til dette er lite klippfisk på lager ved begynnelsen av året som nå fylles opp, fortsetter Valanes.
Økt saltfiskeksport
I februar har Norge eksportert 2 100 tonn saltfisk til en verdi av 116 millioner kroner. Volumet økte med 25 prosent, mens verdien økte med 29 millioner kroner, eller 34 prosent, mot februar i fjor. Hittil i år er det eksportert 3 300 tonn saltfisk til en verdi av 177 millioner kroner. Det er en økning i volum på 35 prosent, mens verdien økte med 52 millioner kroner, eller 41 prosent.
Hellas, Portugal og Spania er våre viktigste markeder i februar.
Økning i eksporten av både sild og makrell
Norge har eksportert 38 200 tonn sild til en verdi av 376 millioner kroner i februar. Det er en reduksjon i volum på 3 prosent, mens verdien økte med 89 millioner kroner, eller 31 prosent. Hittil i år er det eksportert 73 500 tonn sild til en verdi av 714 millioner kroner. Volumet er på samme nivå som i fjor, mens verdien økte med 142 millioner kroner, eller 25 prosent.
Litauen, Egypt og Polen var de viktigste markedene for sild i februar.
- Silda som har vært fangstet har vært av god kvalitet. Gjennomsnittsprisen i februar har vært omtrent 20 prosent høyere enn i fjor målt i USD, og målt i en svak norsk krone har gjennomsnittsprisen i år vært nesten 35 prosent høyere enn i fjor, sier Frank Isaksen, sjefanalytiker i Norges sjømatråd.
- Som følger av Covid-19-viruset meldes det om enkelte logistikkutfordringer i noen havner i Asia, mens det i andre markeder som Øst-Europa og Afrika går som normalt, fortsetter Isaksen.
Makrell
Norge har eksportert 34 000 tonn makrell til en verdi av 552 millioner kroner i februar. Volumet økte med 118 prosent, mens verdien økte med 289 millioner kroner, eller 110 prosent. Hittil i år er det eksportert 60 500 tonn makrell til en verdi av 991 millioner kroner. Det er en økning i volum på 59 prosent, mens verdien økte med 357 millioner kroner, eller 56 prosent.
Nigeria, Kina og Japan er største mottaker av makrell i februar.
- Årets makrellkvote er 40 prosent høyere enn i 2019, og de relativt gode prisene har nok også vært en medvirkende årsak til at det har vært fisket såpass mye hittil i år. Gjennomsnittsprisene i februar i USD er omtrent 10 prosent lavere enn i fjor, og omtrent 3,5 prosent lavere målt i norske kroner, sier Frank Isaksen.
Nedgang i rekeeksporten og økning på prisen av kongekrabbe
Norge har eksportert 828 tonn reker til en verdi av 70 millioner kroner. Det er reduksjon i volum på 12 prosent, mens verdien falt med 12 millioner kroner, eller 15 prosent, mot februar i fjor. Sverige, Storbritannia og Finland er de største markedene i februar.
Norge har eksportert 118 tonn kongekrabbe til en verdi av 41 millioner kroner. Det er en nedgang i volum på 37 prosent, mens verdien falt med 16 millioner kroner eller 29 prosent.
Sør-Korea, Vietnam og USA var de største mottakerne av kongekrabbe i februar.
- Volumnedgangen skyldes hovedsakelig redusert etterspørsel på grunn av Covid-19. Det vil nå også være en naturlig nedgang i volumet på grunn av skallskifteperioden. Prisene i USD er opp omtrent 4 prosent, og målt i norske kroner opp omtrent 13 prosent, sier Frank Isaksen, sjefanalytiker i Norges sjømatråd.