Norske trålere er en viktig del av norsk fiskerinæring. Den sysselsetter nær 2000 fiskere, alle bosatt med sine familier langs kysten. Ringvirkningene til andre næringer er store. Trålerne har bidratt til at Norge har råderetten over store havområder, og eiendomsretten til ressursene både over og under havbunnen.
Trålnæringen og den øvrige havgående fiskeflåten er vår største næring i nordområdene, og sikrer aktivitet, tilstedeværelse og norsk juridiksjon. Trålaktiviteten er derfor geopolitisk viktig for Norge, ikke minst i dagens situasjon.
Norsk trålfiske har en snart 100 års gammel historie og må kunne kalles tradisjonell på lik linje med de andre norske fiskeriene, uavhengig av om fiske skjer langs kysten eller ute i havet. Faktisk er det slik at Norge ikke hadde vært en fiskerinasjon av betydning, uten den havgående flåten, som leverer fisk til norsk fiskeiindustri hele året.
SV reduserer verdiskapning og øker konfliktnivået
SV har alltid motarbeidet den havgående flåten, og trålerflåten spesielt. Hadde de fått gjennomslag ville det ført til redusert verdiskapning og aktivitet langs kysten. Nå vil SV gi havvind forrang i områder der det drives trålfiske. De vil prioritere havvind på fiskernes tradisjonelle fiskefelt, sålenge det foregår på trålfiskernes fiskefelt, deres blå åker. Heldigvis får forslaget en kald skulder fra vindkraftnæringen, og takk til Kystfiskarlaget som også avviser forslaget. Fiskebåt er positiv til vindkraftnæringen, såfremt etableringene kan skje uten å ramme miljøet, fiskeressursene og fiskerne. Og vi tror vi kan få det til, men ikke på SVs premisser. Deres tilnærming vil øke konfliktnivået og gjøre det vanskeligere å bygge ut havvind og nå felles miljømål.
Norsk trålfiske er bærekraftig
SV begrunner sitt forslag med at bunntrål ikke er bærekraftig. Dette er feil. Norsk bunntrålfiske etter torsk og hyse nord for Stadt er miljøsertifisert av MSC som har strenge krav til bærekraftig fiske. Dessverre oppfyller ikke kystflåtens torskefiske innenfor 12 nautiske mil miljøkravene. Det kan også påpekes at fiske nord for Stad/62 grader nord ikke frigjør karbonutslipp fra sjøbunnen. Dette skyldes at fisket foregår på områder med sand, grus eller leirbunn, og lkke i områder med bunnsedimenter som frigir karbon. Så – ikke gjør norsk trålfiske ansvarlig for karbonutslipp i Kina og andre land.
En internasjonal gruppe forskere har gått gjennom en mengde publiserte artikler som omhandler påvirkning av bunntrål, inkludert bestanders bærekraft, bifangst, økosystempåvirkning, og karbon fotavtrykk. De konkluderer med at det viktigste kriteriet for et bærekraftig fiske er god forvaltning av fiskebestandene. Bunntrål har lavere karbonutslipp enn landbaserte alternativer for protein. Forskerne konkluderer med at når trålfiske finner sted under god forvaltning, så kan bestander av både fisk og skalldyr vokse, og det er mulig å ta hensyn til sårbare arter. Å forby trålfiske vil derfor ikke være miljøvennlig.
Lavt miljøavtrykk
I tillegg er miljøavtrykket for norsk trålfiske lavt. For eksempel langt lavere enn oppdrettslaks, og for hvert måltid med rødt kjøtt kan du spise 25 torskemåltid. Fiskebåt arbeider for å redusere miljøavtrykket ytterligere på et fiske som allerede er grønt sammenlignet med de fleste andre proteinkilder.
Fiskebåt tar bærekraft og miljø på alvor. Vi tok initiativet til miljøsertifisering av norske fiskerier. Da havisen i Arktisk trakk seg enda lengre mot nord, forpliktet trålnæringen seg frivillig til å ikke fiske i områder der det ikke hadde vært fiskeriaktivitet tidligere. På den måten sikret vi verneverdige områder.
Norsk trålfiske er bærekraftig og bunntrål er et viktig redskap som ikke bør forbys, men utvikles videre for å redusere miljøpåvirkningen. Skal du spise bærekraftig, sunt og grønt, spis norsk trålfisk.