- Ubehagelige sannheter

- Engasjementet til LO sentralt og tillitsvalgte i LO er viktig og understreker betydningen av den havgående flåten, og trålflåten spesielt. Steinar Eliassen fortsetter dessverre sin historieforfalskning til skade for norsk fiskerinæring, og kan ikke tas alvorlig når han påstår at Lerøyansatte driter i kysten.

- Eliassen har heller ikke de rette svarene på fiskerinæringens utfordringer, og synes å være mest opptatt av å berike seg selv på bekostning av andre ansatte i fiskerinæringen, skriver Christian Halstensen, styreleder i Fiskebåt og Audun Maråk, adm.dir. i Fiskebåt i dette innlegget.

Fryst råstoff er en del av løsningen for å skape helårsarbeidsplasser, og for å sikre markedsriktig pris for både ferskt og fryst råstoff. LO og de tillitsvalgte påpeker en del forhold som få kan være uenig i, som for eksempel at;

• Trålflåten sysselsetter direkte nær 1500 fiskere, bosatt langs norskekysten.
• Trålflåten sysselsetter indirekte mange i foredlingsindustrien og øvrig maritim næring.
• Trålflåten bidrar til helårsarbeidsplasser på sjø og land.
• Trålflåten har trygge og ordnede arbeidsforhold for kvinner og menn.
• Trålflåten er en attraktiv arbeidsplass og viktig rekrutteringsarena.

Det skulle bare mangle om de ikke advarte mot konsekvensene av endringer i ressursfordelingen. Om åpen gruppe hadde blitt belastet toppen i 2023, ville det ført til en radikal omfordeling som hadde betydd 50 000,- kroner i redusert inntjening for nær 1500 norske fiskere og deres familieinntekt. I tillegg vil om lag 500 fiskere i konvensjonelt hav få en betydelig inntektsreduksjon. Omfordeling vil også føre til tap av arbeidsplasser i industrien på land.

Vi vil for egen del også peke på at;

• Trål fikk redusert sine historiske kvoteandeler da trålstigen ble etablert, men den ble akseptert av næringen for å legge til rette for en nødvendig strukturering av flåten.
• Endringer i ressursfordelingen har gått i havfiskeflåtens disfavør, dette svekker verdiskapningen i næringen.
• Trålflåtens aktivitet forut for etablering av økonomiske soner i 1977 var viktige for å sikre norske kvoterettigheter.
• Trålflåten sikrer norsk tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nordområdene.
• Norge rår over mange fiskeressurser som bare havfiskeflåten er i stand til å utnytte.
• Fryst råstoff er viktig for store deler av fiskeindustrien, og sikrer helårig aktivitet og lavt matsvinn.
• Samarbeidet mellom den fiskeflåten og verfts- og utstyrsleverandører har bidratt til at Norge er en verdensledende maritim nasjon.
• Norsk fisk, også fra den havgående fiskeflåten, er svært klimavennlig, og det arbeides kontinuerlig for å redusere klimaavtrykket ytterligere.

Hav sikrer Norges posisjon

Uten den havgående fiskeflåten hadde Norge ikke vært en fiskerinasjon av betydning. Den havgående flåtens aktivitet sikret Norge ikke bare råderetten over betydelige havområder og fiskeressurser, men også olje- og gassforekomstene på sokkelen.

Eliassen ønsker seg tilbake til en svunnen tid med en lite mobil fiskeflåte, der makten flyttes fra sjø til land. Vi trenger ikke flere fiskefartøy. Det vil sikkert gagne Eliassen, men ikke verdiskapingen i norsk fiskerinæring. Det er sterkt beklagelig å registrere at enkelte argumenterer for endringer i enstemmige vedtak som vil koste fiskerkollegaer dyrt gjennom reduksjon av årslønn på 50 000,- kroner om de hadde blitt gjennomført i 2023. At de samme fiskerne har rekordresultat, og i tillegg en ekstra årslønn i kongekrabbefiske gjør ikke saken bedre.

Aksepterer ikke radikale endringer

Vi trenger dyktige fiskere både i kyst- og havfiskeflåten. Fiskere som har krav på likeverdig respekt og sikkerhet for sin eksistens gjennom en stabil kvotefordeling. Skal noen få større kvoteandeler, må det skje på bekostning av andre. Om avsetningen til åpen gruppe belastes trålflåten og konvensjonelt hav vil det være en svært radikal endring i ressursfordelingen som ikke kan aksepteres. Det vil innebære et tillitsbrudd til Arbeiderpartiet som forutsigbart styringsparti og forrykke grunnlaget for investeringene som er gjort for å skape en lønnsom og attraktiv næring.

Endringer vil føre til tap av arbeidsplasser

Usikkerhet om grunnleggende politiske rammevilkår vil ramme kysten hardt gjennom reduserte investeringer og redusert aktivitet. Politikere som går inn for endringer i ressursfordelingen er advart av LO, NHO og fiskeriorganisasjonene om at det vil ha en rekke negative konsekvenser. I tillegg til redusert verdiskapning, vil omfordelinger føre til tap av helårsarbeidsplasser og redusert bemanning både på havet og i de øvrige maritime næringene langs kysten. De som ønsker kysten vel, hverken ber eller foreslår endringer i ressursfordelingen.