Vitenskapen vet ikke om havvind er bra for livet i havet

Fiskebåt henviser til artikkelen «Havvind kan vera bra for livet i havet», BT 18.01.2021. Dette er en påstand vi finner grunn til å stille spørsmål ved, med støtte i en nylig fagrapport fra Havforskningsinstituttet «Potensielle effekter av havvindanlegg på havmiljøet» og en spesialutgave av fagtidsskriftet Oceanography «Understanding the Effects of Offshore Wind Development on Fisheries». Disse publikasjonene oppsummerer kunnskapen som finnes på havvind og det pekes på at det er store kunnskapshull og at det ikke kan konkluderes, verken i positiv eller negativ retning, med hensyn til langtidsvirkningene på fisk. 

 

Kunstige rev

Det finnes indikasjoner på at bunnfaste vindkraftanlegg kan tiltrekke seg flere arter og at strukturene kan ha en kunstig rev-effekt som kan føre til økt mat og ly for fisk. Det vi vet er at vindkraftanlegg vil endre bunnfaunaen i det området anlegget blir etablert, men det er altfor lite kunnskap om hvordan dette vil påvirke økosystemet rundt anlegget. Det er rett at et vindkraftanlegg vil verne fisken mot å bli fanget fordi det av sikkerhetsmessige årsaker vil være uforsvarlig å fiske mellom vindturbinene. Men hvilke effekter vindturbinene kan ha på fiskepopulasjoner er fremdeles ukjent. Det er behov for å finne ut hvordan endringer på lokal skala kan påvirke produktivitet på regional skala. Man skal også være forsiktig med å overføre kunnskap fra relativt kystnære vindkraftanlegg til kraftanlegg på dypere vann som har helt andre fysiske og biologiske forhold. 

Et annet område der det er for lite kunnskap er støy og vibrasjoner fra vindturbiner i driftsfasen og virkningen av dette på fisk. Det er kjent at forskjellige arter reagerer forskjellig på støy. Hvordan støy fra vindkraftanlegg påvirker gyteatferd hos fisk er ukjent. Torsk er en art som kommuniserer ved hjelp av lyd under gyting og er derfor sårbar for støy. Sørlige Nordsjø II overlapper med et velkjent gyteområde for torsk. Torskebestanden i Nordsjøen er av ulike årsaker på et kritisk lavt nivå og fiskerinæringen har selv tatt initiativ til at dette og andre gyteområder skal vernes mot fiske i gytesesongen nettopp for å bygge opp bestanden. Det vil også være svært negativt om Havsul 1 på Mørekysten får negative konsekvenser for gyteadferd hos norsk vårgytende sild. Fiskebåt mener derfor at det er et behov for mer forskning på støy og vibrasjoner før utbygging igangsettes. Inntil dette kunnskapshullet er tettet må føre-var prinsippet praktiseres ved etablering av vindturbiner til havs. 

 

Tobis er en nøkkelart

Tobis er en nøkkelart i Nordsjøen, den graver seg ned i sanden og er spesielt kresen på bunnforholdene. Det forkommer flere gyteområder for tobis i Sørlige Nordsjø II hvor det nå er åpnet for å kunne søke konsesjon om å etablere vindkraftanlegg.  Ved flere vindkraftanlegg utenfor kysten av England er det observert kilometerlange støvskyer som skyldes konsentrering eller oppvirvling av sedimenter. Fiskebåt er redd for at de sårbare gyteområdene for tobis skal bli ødelagt i området Sørlige Nordsjø II og vi har derfor spilt inn at området bør begrenses for å ta hensyn til tobisfeltene. Vi ønsker ikke en situasjon som vi ser på Dogger Bank i Engelske farvann, som er regnet som det viktigste tobisområdet i Nordsjøen, der blant andre Equinor planlegger en massiv utbygging i tobisområder.

 

Ofte sammenfallende med gyteområder

Vindturbiner til havs, både bunnfaste og flytende, må som regel plasseres på relativt grunt vann. Slike grunner i havet vil ofte være sammenfallende med våre beste fiskebanker og gyteområder. Forskningsbasert kunnskap vil være nødvendig for å håndtere sameksistens mellom havvind og fiskeri på en god måte. Fiskebåt har sagt at vindkraft på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II kan aksepteres under gitte forutsetninger, herunder tidlig dialog med fiskerne og at gyteområdene for tobis unngås. Det må være grundige konsekvensutredninger i forkant, og det må gjøres en innsats for å tette kunnskapshull. Inntil kunnskapen er på plass, må føre-var prinsippet praktiseres.

 

Gjert Dingsør, ressursforsker Fiskebåt

Nina Rasmussen, avdelingsleder Fiskebåt