- Vi legger bak oss et sterkt 2018 som var tidenes år for norsk sjømateksport, og begynner det nye året med gode tall: Det har aldri før vært eksportert sjømat for større verdier i en januarmåned enn i år. Økt etterspørsel har gitt en prisøkning for laks og en verdivekst på 695 millioner kroner, til rekordhøye 5,7 milliarder for laks i januar. Skreisesongen har startet godt, og sammen med en sterk vekst for fryst torsk har vært med på å gjøre januar til tidenes sterkeste i hvitfisksektoren. Dette gjør at vi har en total økning i eksportverdien på nesten én milliard kroner sammenlignet med januar i fjor, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Asbjørn Warvik Rørtveit.

Forholdet mellom fiskeri og havbruk har i liten grad endret seg fra samme periode i fjor. Verdien av sjømateksporten fra havbruk utgjør 70 prosent, mens volumet utgjør 45 prosent. Verdien har økt med 13 prosent, mens volumet er det samme.

Verdien av sjømateksporten fra fiskeri har økt med 8 prosent, mens volumet har blitt redusert med 8 prosent.

Kraftig oppgang for laks

Det ble eksportert 86 000 tonn laks til en verdi av 5,7 milliarder kroner i januar. Det er en økning i volum på 1 800 tonn eller 2 prosent mens verdien økte med 700 millioner kroner eller 14 prosent sammenlignet med januar i fjor. Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks i januar var 62,93 kroner per kilo mot kroner til 56,99 kroner per kilo i januar i fjor. Polen, Frankrike og USA var største mottakere av laks fra Norge.

- I januar har USA størst verdivekst, og det er økt eksport av fersk og fryst filet som er driveren for veksten. Sterk vekst har det også vært til Polen, Danmark, Nederland, som i stor grad videreforedler laks beregnet for konsum i andre EU-markeder, sier sjømatanalytiker, Paul T. Aandahl.

Også ørreten øker mye

I januar ble det eksportert 4 000 tonn ørret til en verdi av 266 millioner kroner. Volumet økte med 766 tonn eller 24 prosent mens verdien økte med 59 millioner kroner eller 29 prosent sammenlignet med januar i fjor. USA, Hviterussland og Thailand var våre største marked for ørret i januar. 

Opp for skrei- og fryst torsk

Det ble eksportert 4 700 tonn fersk torsk inkl. skrei til en verdi av 227 millioner kroner. Det er en reduksjon i volum på 900 tonn eller 16 prosent mens verdien er på samme nivå som januar i fjor. Av dette utgjør skrei 900 tonn som er en økning på 312 tonn eller 53 prosent. Verdien av skreien var på 49 millioner kroner som er opp 20 millioner kroner eller 67 prosent. Danmark, Latvia og Sverige er største mottakere av fersk torsk i januar.

- Vi er i gang med en ny skreisesong og det er tydelig at markedene vil ha skrei. Per januar har vi allerede eksport 900 tonn skrei, over 300 tonn mer enn på samme tid i 2018, og det største volumet som er eksportert siden målingene begynte i 2015. Det samtidig som det er landet noe mindre torsk i år sammenlignet med samme tid i fjor. Som for de øvrige torskeproduktene ser vi at også ferskprisene fortsetter å øke inn i det nye året. Gjennomsnittlig pris for skrei var 54,53 kr per kilo i januar, en økning på 9 prosent, sier sjømatanalytiker Ingrid K. Pettersen.

I januar ble det eksportert 9 900 tonn fryst torsk til en verdi av 401 millioner kroner. Det er en økning i volum på 2000 tonn eller 25 prosent mens verdien økte med 130 millioner kroner eller 48 prosent. Kina, Storbritannia og Litauen er de største mottakerne av fryst torsk i januar. 

- Verdiveksten skyldes økte volumer av både hel torsk og filet, i tillegg til en betydelig prisvekst på begge produktene. En god etterspørsel og en svak norsk krone i januar har bidratt til dette, sier Ingrid K. Pettersen.

Stabil klippfiskeksport

Det ble eksportert 9 400 tonn klippfisk til en verdi av 416 millioner kroner. Volumet og verdi er uendret fra januar i fjor. Brasil, Portugal og Den Dominikanske Republikk var våre viktigste markeder i januar.

- Vi ser samme utvikling som i 2018. Det er klippfisk av torsk som holder verdien opp gjennom en fortsatt god prisvekst. Det er 13 prosent høyere pris enn på samme tid i fjor, og noe lavere volumer. Samtidig fortsetter prisfallet på sei, mens volumene øker akkurat nok til å holde verdien stabil. Lavere kvoter på både torsk og sei i år tilsier at prisveksten på torsk skal fortsette, og forhåpentligvis vil vi se en bedring i prisen på sei. Samtidig vil valutautvikling også ha betydning, sier sjømatanalytiker Ingrid K. Pettersen.

Ned for saltfiskeksporten

I januar ble det eksportert 828 tonn saltfisk til en verdi av 40 millioner kroner. Volumet falt med 197 tonn eller 19 prosent mens verdien falt med 6 millioner kroner eller 14 prosent mot januar i fjor. Portugal, Italia og Hellas var våre viktigste markeder i januar. 

- Saltfisk av torsk har gått ned i volum, mens prisutviklingen har samme retning som i 2018. Prisen er 15 prosent høyere enn i januar i 2018, sier sjømatanalytiker Ingrid K. Pettersen.

Nedgang for sild – opptur for makrellen

Det ble eksportert 33 300 tonn sild til en verdi av 282 millioner kroner i januar. Det er en reduksjon i volum på 920 tonn eller 3 prosent mens verdien falt med 42 millioner kroner eller 13 prosent. Litauen, Tyskland og Polen var de viktigste markedene for sild i januar. 

I januar ble det eksportert 22 600 tonn makrell til en verdi av 376 millioner kroner. Volumet økte med 2 900 tonn eller 15 prosent mens verdien økte med 132 millioner kroner eller 54 prosent. Pris for fryst makrell er opp 34 prosent sammenlignet med samme måned i fjor til 16,19 kroner per kilo. Prisen i januar er den samme som i desember. Kina, Sør-Korea og Nederland var største mottaker av makrell i januar.

- Vi ser en økning i eksporten til viktige markeder som Kina og Japan. Den gode prisen fra fjorårets høstperiode er med også inn i det nye året, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl.

Opp for reker og kongekrabbe

Det ble eksportert 1 800 tonn reker til en verdi av 111 millioner kroner. Det er en økning i volum på 1 200 tonn eller 175 prosent mens verdien økte med 58 millioner kroner eller 110 prosent mot januar i fjor. Island, Sverige og Storbritannia var de største markedene i januar. 

- Lave torske- og hysekvoter gjør at fiskerne frigjør kapasiteten og trekker mot rekefisket. Island har tatt imot nærmere 800 tonn råstoff i januar, men også det store konsummarkedet Sverige gjør et byks på statistikken og øker med over 130 prosent, sier sjømatanalytiker Ingrid K. Pettersen. 

Det ble eksportert 239 tonn kongekrabbe til en verdi av 70 millioner kroner. Det er en økning i volum på 70 tonn eller 41 prosent, mens verdien økte med 21 millioner kroner eller 44 prosent. Sør-Korea, USA og Spania var de største mottakerne av kongekrabbe i januar.

Norges sjømatråd jobber sammen med norsk fiskeri- og havbruksnæring for å utvikle markeder for norsk sjømat gjennom markedsinnsikt, markedsutvikling, beredskap og omdømmebygging. Sjømatrådet har sitt hovedkontor i Tromsø og har utsendinger i tretten av Norges viktigste sjømatmarkeder. Sjømatnæringen selv finansierer Sjømatrådets virksomhet gjennom en lovpålagt markedsavgift. Norges sjømatråd er et statsaksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet