Det går fram av halvårsoppsumeringen til Norges sjømatråd, som du i sin helhet kan lese under;

 

- Til tross for en styrket norsk krone og at markedene fortsatt er preget av koronapandemien, er årets første halvår det beste noensinne for sjømateksporten målt i verdi. Sterk etterspørsel etter sunn, trygg og bærekraftig norsk sjømat er den viktigste årsaken til at vi opplever nok en eksportrekord, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Renate Larsen. 

Norsk sjømat er ettertraktet

- Dette er fantastiske nyheter for sjømateksporten. Ikke bare er vi langt foran det gode halvåret i 2019, dette er også tidenes beste halvår for sjømateksporten så langt. Selv ikke en verdensomspennende pandemi har satt en stopper for at det eksporteres mer sjømat fra Norge. 

Det bør vi være stolte av. Men det kommer ikke av seg selv. Hovedforklaringen er at vi har en tilpasningsdyktig næring med flinke folk i alle ledd. Norsk sjømat er ettertraktet i utemarkedene og jeg har stor tro på at det vil komme enda flere muligheter for næringen når samfunnet åpner opp igjen for fullt, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

Vekst i restaurantbesøkene

I koronapandemien har hjemmekonsumet av sjømat økt. Når restaurantene åpner igjen, kan det gi et ytterligere løft for sjømaten.

- I de markedene som gjenåpner ser vi en kraftig vekst i restaurantbesøkene, på et betydelig høyere nivå enn før pandemien. Det gjør oss optimistiske med tanke på fremtiden, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Renate Larsen.
 

Se flere nøkkeltall her!

Sør-Korea øker mest

Det er eksporten til Sør-Korea som har hatt størst verdivekst i første halvår. Totalt er det en økning på 358 millioner kroner, til 1,9 milliarder kroner. Laks, makrell og kongekrabbe er de artene som har økt mest i dette markedet.

- Sør-Korea er et spennende vekstmarked og omfavner norsk sjømat som aldri før. I første halvår av 2021 har flere supermarkedkjeder kjørt store nasjonale kampanjer på norsk laks og makrell, noe som har bidratt til en kraftig vekst i etterspørselen. Økningen i sjømatsalget kommer både i butikk og i netthandel. Hos enkelte dagligvarekjeder utgjør netthandel av norsk makrell opp mot 30 prosent av omsetningen, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Renate Larsen. 

Skalldyr-boom

Størst verdivekst har det vært for varegruppen krepsdyr. Veksten i første halvår er på 698 millioner kroner, til totalt 1,7 milliarder kroner. 

- Juni var tidenes beste enkeltmåned for norske skalldyr. De satte da et verdig punktum for det sterkeste halvåret noensinne. Snøkrabbe og kongekrabbe har hatt den største verdiveksten, men også mindre arter som sjøkreps og brunkrabbe har slått alle tidligere rekorder for første halvår, sier Renate Larsen.

Utfordrende for torsk

Selv om det generelt sett går veldig bra med norsk sjømateksport, er det også krevende tider for noen arter og kategorier. Torsk er den arten med størst nedgang i eksportverdi i første halvår. Her er det en nedgang på 8 prosent, eller 441 millioner kroner, fra i fjor.

I likhet med halvårstallene viser også sjømateksporten rekord i juni: 

  • Det ble eksportert sjømat for 9 milliarder kroner. 
  • Det er en økning i verdi på 6 prosent, eller 496 millioner kroner, sammenlignet med juni i fjor. 

Laksevekst

  • Norge eksporterte 562 000 tonn laks for 35,3 milliarder kroner i første halvår. 
  • Det er en økning i volum på 12 prosent.
  • Verdien økte med 416 millioner kroner, eller i overkant av 1 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. 
  • Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks falt fra 64,96 kroner til 58,30 kroner per kilo.
  • Polen, Frankrike og USA var største mottakere av laks fra Norge i første halvår. 



- Italia er det største vekstmarkedet for laks i første halvår. Dette må ses i sammenheng med gradvise lettelser i tiltakene mot koronapandemien sammenlignet med situasjonen i første halvår 2020. Økt hjemmekonsum, vekst i takeaway-segmentet og en gradvis gjenåpning av restaurantsektoren er årsakene til de positive tallene, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Lakseeksporten i juni viser sterk positiv utvikling sammenlignet med samme måned i fjor: 

  • Det ble eksportert 98 500 tonn laks til en verdi av 6,3 milliarder kroner. 
  • Det er en økning i volum på 19 prosent.
  • Verdien økte med 596 millioner kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med juni i fjor.

Nedgang for ørret

  • Norge eksporterte 25 000 tonn ørret for 1,6 milliarder kroner i første halvår.
  • Volumet falt med 20 prosent.
  • Verdien falt med 253 millioner kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. 
  • Gjennomsnittspris for fersk hel ørret økte fra 54,30 kroner til 59,51 kroner i første halvår. 
  • USA, Hviterussland og Ukraina var største markeder for norsk ørret i første halvår.
  • I gjennomsnitt var prisen for fersk ørret 1,21 kroner høyere enn for fersk laks i første halvår.

- Redusert produksjon er den viktigste årsaken til verdinedgangen for ørret. Volumnedgangen er også årsaken til at ørreten har en positiv prisutvikling sammenlignet med laks. Fersk ørret økte eksportprisen med 10 prosent i første halvår, mens fersk laks fikk redusert prisen med 10 prosent, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

I likhet med i første halvår var det også i juni en verdinedgang for ørret:

  • Det ble eksportert 4 900 tonn ørret til en verdi av 320 millioner kroner.
  • Volumet falt med 21 prosent. 
  • Verdien falt med 11 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med juni i fjor. 

Krevende for torsk 

  • Eksportverdien av torsk i første halvår var 5,27 milliarder kroner. 
  • Dette er en nedgang på 8 prosent, eller 441 millioner kroner, fra i fjor.



Torsk er arten med størst nedgang i eksportverdi i første halvår. Verdien er nesten likt fordelt mellom fersk, fryst og konvensjonell (saltfisk, klippfisk og tørrfisk), med henholdsvis 1,764, 1,758, og 1,731 milliarder kroner.

- En kraftig volumvekst for fersk torsk førte til at eksportverdien for første gang var høyere enn både fryst og konvensjonell torsk i et første halvår, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Vekst for fersk torsk

  • Norge eksporterte 49 000 tonn fersk torsk til en verdi av 1,8 milliarder kroner i første halvår. 
  • Det er en økning i volum på 35 prosent.
  • Verdien økte med 139 millioner kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. 
  • Danmark, Polen og Nederland var største mottakere av fersk torsk fra Norge i første halvår.

- Volumveksten i landinger av fersk torsk har materialisert seg i økt eksportvolum, noe som har lagt press på prisene. Mens restaurantene fremdeles har vært nedstengt i store deler av første halvår, har etterspørselen i butikk vært god, og nye distribusjonskanaler har vokst frem. Dette har bidratt til å kompensere for bortfallet fra restaurant- og hotellmarkedet, og dempet prisnedgangen for fersk torsk, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Når det gjelder utviklingen i juni, viser eksporttallene en økning i både volum og verdi:

  • Det ble eksportert 3 500 tonn fersk torsk til en verdi av 131 millioner kroner. 
  • Det er en økning i volum på 135 prosent. 
  • Verdien økte med 69 millioner kroner, eller 111 prosent, sammenlignet med juni i fjor. 

Verdifall for fryst torsk

  • Norge eksporterte 44 300 tonn fryst torsk til en verdi av 1,7 milliarder kroner i første halvår. 
  • Det er en økning i volum på 10 prosent.
  • Verdien falt med 146 millioner kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. 
  • Storbritannia, Kina og Nederland var de største mottakerne av fryst torsk i første halvår.

- I 2021 fortsetter dreiningen mot at mer fryst torsk eksporteres til Europa, med lavere volum til Asia. Volumveksten til Europa var på hele 24 prosent i første halvår, mens eksportvolumet til Asia sank 13 prosent. Hele 68 prosent av Norges eksportvolum av fryst torsk gikk til Europa, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Når det gjelder utviklingen i juni, viser eksporttallene en nedgang i både volum og verdi:

  • Det ble eksportert 5 100 tonn fryst torsk til en verdi av 204 millioner kroner. 
  • Det er en nedgang i volum på 22 prosent.
  • Verdien falt med 74 millioner kroner, eller 27 prosent, sammenlignet med juni i fjor. 

Stor variasjon for klippfisk 

  • Norge eksporterte 39 700 tonn klippfisk til en verdi av 1,8 milliarder kroner i første halvår.
  • Det er en økning i volum på 3 prosent.
  • Verdien falt med 235 millioner kroner, eller 12 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. 
  • Portugal, Brasil og Den dominikanske republikk var de viktigste markedene for norsk klippfisk i første halvår.

For klippfisk har det vært stor variasjon i utviklingen mellom ulike arter. Eksportvolumet av torsk, som har høyest pris, har en nedgang på 4 prosent. Sei og lange på sin side har en volumvekst på henholdsvis 4 og 93 prosent.

Preget av koronapandemien 

- Bortfall av turisme og nedstengte restauranter har også i år satt sitt preg på utviklingen i klippfiskmarkedene. Eksportvolumet til vårt største marked Portugal sank med 7 prosent i første halvår, og ligger 13 prosent lavere enn i 2019. Vi har imidlertid sett en drening mot mer eksport av fersk, fryst og saltet torsk til Portugal i første halvår. Dette blir i all hovedsak brukt til klippfiskproduksjon i Portugal, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Brasil er det eneste av de tre største destinasjonsmarkedene med volumvekst. Dette kan tilskrives volumvekst på sei, brosme og lange, mens klippfisk av torsk har nedgang i volum. 

Når det gjelder utviklingen i juni, viser eksporttallene en nedgang i både volum og verdi:

  • Det ble eksportert 6 300 tonn klippfisk til en verdi av 302 millioner kroner. 
  • Det er en nedgang på 2 prosent i volum.
  • Verdien falt med 42 millioner kroner, eller 12 prosent, sammenlignet med juni i fjor. 

Nedgang for saltfisk

  • Norge eksporterte 15 700 tonn saltfisk til en verdi av 725 millioner kroner i første halvår. 
  • Det er en nedgang i volum på 2 prosent.
  • Verdien sank med 254 millioner kroner, eller 26 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. 
  • Portugal, Spania og Hellas var viktigste markeder for norsk saltfisk i første halvår.



- Over to tredjedeler av saltfiskeksporten har gått til vårt største saltfiskmarked Portugal, som har en økning i eksportvolum på 6 prosent fra i fjor. Eksportvolumet til Portugal er imidlertid 7 prosent lavere enn første halvår 2019, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd. 

Når det gjelder utviklingen i juni, viser eksporttallene en økning i både volum og verdi:

  • Det ble eksportert 2 700 tonn saltfisk til en verdi av 124 millioner kroner. 
  • Det er en økning i volum på 51 prosent.
  • Verdien økte 33 millioner kroner, eller 37 prosent, sammenlignet med juni i fjor. 

Fall i verdien for tørrfisk

  • Norge eksporterte 1 800 tonn tørrfisk til en verdi av 297 millioner kroner i første halvår. 
  • Det er en økning i volum på 9 prosent.
  • Verdien falt med 8 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. 
  • Italia, USA og Nigeria var våre viktigste markeder for tørrfisk av torsk i første halvår. 

- Nedstengninger i forbindelse med koronapandemien og en antatt lagernedbygging ga en betydelig volumnedgang til vårt største tørrfiskmarked Italia i 2020. I år har eksportvolumet til Italia økt i takt med en gradvis gjenåpning av samfunnet. En volumvekst på 26 prosent fra i fjor gjør at vi hittil i år er på nivå med 2019, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd. 

Når det gjelder utviklingen i juni, viser eksporttallene en nedgang i både volum og verdi:

  • Det ble eksportert 154 tonn tørrfisk av torsk til en verdi av 23 millioner kroner. 
  • Det er en nedgang i volum på 32 prosent. 
  • Verdien falt med 17 millioner kroner, eller 43 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.

Gode priser for sild

  • Norge eksporterte 165 000 tonn sild til en verdi av 1,8 milliarder kroner i første halvår. 
  • Volumet økte med 2 prosent.
  • Verdien økte med 27 millioner kroner, eller i overkant av 1 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. 
  • Polen, Litauen og Nigeria var de viktigste markedene for norsk sild i første halvår 2021. 

- Ved inngangen av året var det stor usikkerhet knyttet til hvordan bortfallet av MSC-sertifikatet og en kvoteøkning på 24 prosent ville få for prisene på norsk vårgytende sild. Fasiten viser at prisene har holdt seg godt, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Dårligere fangst

Eksporten av silderogn, som var en suksesshistorie i fjor, faller tilbake i første halvår i år. 

- Dette skyldes dårligere fangst av rognsild på Mørekysten og dermed mindre til produksjon. Ettersom det ikke vil bli fiske på rognmoden nordsjøsild i britisk farvann, vil den totale produksjonen av silderogn gå betydelig ned sammenlignet med fjoråret, sier Jan Eirik Johnsen.

Når det gjelder utviklingen i juni, viser eksporttallene en nedgang i både volum og verdi:

  • Det ble eksportert 24 300 tonn sild til en verdi av 284 millioner kroner. 
  • Det er en reduksjon i volum på 6 prosent. 
  • Verdien falt med 14 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med juni i fjor. 

Sterk makrelleksport

  • Norge eksporterte 116 500 tonn makrell til en verdi av 1,8 milliarder kroner i første halvår. 
  • Volumet er på samme nivå som i fjor. 
  • Verdien falt med 224 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. 
  • Sør-Korea, Vietnam og Japan var største markeder for norsk makrell i første halvår.

Det har vært en sterk makrelleksport med den nest høyeste verdi og volum i et første halvår. Kun rekordåret 2020 har vært bedre.

Stor vekst i Sør-Korea

- Koronapandemien bidro til økt etterspørsel etter makrell i viktige asiatiske markeder i fjor, og vi ser at trenden fortsetter også i år. Spesielt Sør-Korea viser en sterk vekst, men også vårt viktigste makrellmarked Japan har en fortsatt positiv utvikling, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Totalt har eksporten til de viktigste asiatiske markedene Japan, Sør-Korea, Taiwan, Kina, Thailand og Vietnam økt med 10 prosent i verdi og 27 prosent i volum første halvår, sammenlignet med samme periode i fjor. 

I juni ble det nedgang i både volum og verdi for makrell:

  • Det ble eksportert 9 000 tonn makrell til en verdi av 148 millioner kroner.
  • Det er en nedgang i volum på 3 prosent. 
  • Verdien falt med 35 millioner kroner, eller 19 prosent, sammenlignet med juni i fjor.

Tidenes beste halvår for kongekrabbe

  • Norge eksporterte 1 100 tonn kongekrabbe til en verdi av 426 millioner kroner i første halvår. 
  • Det er en økning i volum på 85 prosent.
  • Verdien økte med 217 millioner kroner, eller 104 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. 
  • Sør-Korea, USA og Hongkong SAR var de største mottakerne av kongekrabbe i første halvår.



- I hele første halvår har vi hatt stor etterspørsel etter norsk kongekrabbe fra både dagligvarehandelen i USA og fra restaurantmarkedet i Asia. Kombinert med en gradvis åpning av restaurantene i Europa har dette ført til høye priser. Når vi samtidig har hatt flere båter som har levert høyere volum enn tidligere, får vi det beste første halvår noensinne for kongekrabbe, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Ørjan Kjærvik Olsen.

Når det gjelder utviklingen i juni, viser eksporttallene en økning i både volum og verdi:

  • Det ble eksportert 225 tonn kongekrabbe til en verdi av 87 millioner kroner. 
  • Det er en økning i volum på 88 prosent. 
  • Verdien økte med 47 millioner kroner, eller 115 prosent, sammenlignet med juni i fjor.

Snøkrabbe-eventyr

  • Norge eksporterte 3 500 tonn snøkrabbe til en verdi av 593 millioner kroner i første halvår. 
  • Det er en økning i volum på 246 prosent.
  • Verdien økte med 451 millioner kroner, eller 318 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. 
  • USA, Danmark og Japan var de største mottakerne av snøkrabbe i første halvår.


- Snøkrabbe har vært et eventyr i 2021. Som følge av nedstengte restauranter i USA, startet dagligvarekjedene i landet å ta inn snøkrabbe. Dette har vist seg svært populært hos amerikanske konsumenter og har sendt både etterspørsel og priser i været. Når halvåret toppes med at juni er den beste enkeltmåneden vi har hatt, blir summen at 2021 blir året der snøkrabbe for alvor ble en art å regne med i norske farvann. Det eneste skåret i gleden er at norske fartøy nå har fisket stort sett hele kvoten, så eventyret må settes litt på pause resten av året, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Ørjan Kjærvik Olsen.

Når det gjelder utviklingen i juni, viser eksporttallene en økning i både volum og verdi:

  • Det ble eksportert 872 tonn kongekrabbe til en verdi av 169 millioner kroner. 
  • Det er en økning i volum på 131 prosent. 
  • Verdien økte med 117 millioner kroner, eller 227 prosent, sammenlignet med juni i fjor.

Fin utvikling for reker

  • Det ble eksportert 7 200 tonn reker til en verdi av 461 millioner kroner i første halvår.
  • For reker var volumoppgangen på 29 prosent.
  • Verdien økte med 13 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. 
  • De største mottakerne var Sverige, Storbritannia og Finland.

- Reker viser også en fin utvikling i juni, med verdivekst i våre tre største markeder Sverige, Storbritannia og Finland. Dette bidrar til at første halvår kommer bedre ut enn samme periode i fjor. Med åpning av restaurant-, hotell- og kantinesektoren i Europa ser vi også tegn på økt etterspørsel her, noe som gir grunn til en forsiktig optimisme for neste halvår, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Ørjan Kjærvik Olsen.

Når det gjelder utviklingen i juni, viser eksporttallene en økning i både volum og verdi:

  • I juni ble det eksportert 1 800 tonn reker til en verdi av 96 millioner kroner. 
  • Det er en økning i volum på 60 prosent.
  • Verdien økte med 15 millioner kroner, eller 19 prosent, sammenlignet med juni i fjor.