Her kan du se en video som oppsummerer sjømateksporten så langt i år.

- Til tross for en meget utfordrende vår med koronakrisen, ser vi en verdivekst i sjømateksporten i første halvår. Det er laks, ørret, sild og makrell som øker mest sammenlignet med første halvår i 2019. En svak norsk krone er hovedårsaken til verdiveksten, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Renate Larsen. 

- Økte kvoter for makrell, økt produksjon av ørret og dreining mot mer filetprodukter av laks er også med på å trekke opp verdien, sier Larsen. 

Tre viktige faktorer

Selv om det overordnete bildet viser en verdivekst for norsk sjømateksport i første halvår, understreker Renate Larsen at flere arter og produkttyper har opplevd en verdinedgang, som for eksempel fersk torsk, reker og kongekrabbe. Det er spesielt tre faktorer som har bidratt til det:

  • En nærmest global nedstenging av restaurantene.
  • Færre flyavganger grunnet strenge reiserestriksjoner.
  • Mye dårlig vær i hovedsesongen for fersk torsk som medførte reduserte fangster.

- Vi ser også at saltfisk, klippfisk og tørrfisk av torsk er ekstra hardt rammet i første halvår. Dette skyldes blant annet at det har vært store utfordringer knyttet til koronaviruset i tradisjonelt store markeder som Brasil og Italia, sier Larsen. 

- Når vi omregner til annen valuta, ser vi også en nedgang i eksportprisen for enkelte produkter, noe som vitner om fallende etterspørsel. Redusert kjøpekraft, risiko for at koronaviruset blusser opp igjen og usikkerhet i verdikjeden er faktorer som gjør fremtidsutsiktene usikre, sier Larsen. 

Et bilde som inneholder skjermbilde

Automatisk generert beskrivelseSe flere nøkkeltall her.

– En ny rekord for sjømateksporten i første halvår er både gledelig og imponerende. Sjømatnæringen bidrar til arbeidsplasser langs hele kysten vår. Selv om kronekursen spiller inn, viser de ferske tallene at næringen så langt har klart seg godt gjennom koronakrisen, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).

I likhet med halvårstallene viser også sjømateksporten i juni en verdivekst:

  • Det ble eksportert sjømat for 8,4 milliarder kroner.
  • Det er en økning i verdi på 5 prosent, eller 400 millioner kroner, sammenlignet med juni i fjor.

Økt lakseeksport til EU

  • Norge eksporterte 501 000 tonn laks for 35 milliarder kroner i første halvår.
  • Volumet er på samme nivå som i fjor.
  • Verdien økte med 598 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
  • Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks økte fra 63,71 kroner til 64,62 kroner per kilo.
  • Polen, Frankrike og Danmark var største mottakere av laks fra Norge i første halvår.

- Lakseeksporten ble hardt rammet av koronakrisen, med redusert omsetning i restaurantsektoren, men siden april har vi sett en bedring i situasjonen. Viktige markeder som Italia, Storbritannia og Frankrike har gått mot normalisering etter et kraftig fall i konsumet i mars og april, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

EU har totalt styrket sin verdiandel av totaleksporten fra 70 til 71 prosent i første halvår, mens eksporten av norsk laks til Asia i samme periode har hatt en liten verdireduksjon.

Strenge restriksjoner

- Eksporten har variert mye fra måned til måned og mellom markeder. Størst variasjon har det vært til Kina, med tilnærmet stopp i februar. Her har vi sett en gradvis vekst fram til og med mai, før det på nytt stoppet opp i juni etter en oppblussing av koronaviruset og innføring av strenge restriksjoner som rammet matvareimporten til Kina, sier Aandahl.

Lakseeksporten i juni viser samme trend som halvårstallene. Også her er det en verdivekst:

  • Det ble eksportert 83 500 tonn laks til en verdi av 5,8 milliarder kroner.
  • Det er en økning i volum på 2 prosent.
  • Verdien økte med 3 prosent, eller 196 millioner kroner, sammenlignet med juni i fjor.

Ny handelstrend i Sør-Korea

Sør-Korea har vært det mest stabile markedet i Asia med vekst i hele første halvår. Totalt har verdiveksten vært på 11 prosent, til 1,1 milliarder kroner.

- Norsk laks har en markedsandel i Sør-Korea på over 80 prosent, og det aller meste av dette spises på restauranter. Nå ser vi imidlertid en tydelig dreining i konsummarkedet der stadig flere bestiller maten sin på nett og spiser den hjemme i frykt for koronasmitte. Laksesalget til hotell- og restaurantbransjen går ned, mens dagligvarehandelens nettsalg øker kraftig, sier Sjømatrådets fiskeriutsending til Japan og Sør-Korea, Gunvar L. Wie. 

Svakere prisutvikling for ørret

  • Norge eksporterte 31 600 tonn ørret for 1,8 milliarder kroner i første halvår.
  • Volumet økte med 29 prosent.
  • Verdien økte med 168 millioner kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
  • Gjennomsnittspris for fersk hel ørret var på 54,37 kroner. Det er 16 prosent lavere enn snittprisen for fersk hel laks.
  • USA, Ukraina og Japan var største markeder for norsk ørret i første halvår.

- Ørreten har hatt en svakere prisutvikling enn laksen i første halvår. Noe av årsaken er at ørreten er mer avhengig av oversjøiske markeder enn laksen og er dermed mer utsatt for de økte flyfraktkostnadene. En sterk volumvekst i kombinasjon med økte logistikk-kostnader har presset prisen for ørret under lakseprisen i første halvår, sier Aandahl.

I likhet med i første halvår var det også i juni en verdiøkning for ørret:

  • Det ble eksportert 6 300 tonn ørret til en verdi av 336 millioner kroner.
  • Volumet økte med 19 prosent.
  • Verdien økte med 14 millioner kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med juni i fjor. 

Klippfisk hardt rammet av koronakrisen

  • Norge eksporterte 38 700 tonn klippfisk til en verdi av 2 milliarder kroner i første halvår.
  • Det er en reduksjon i volum på 7 prosent.
  • Verdien økte med 59 millioner kroner, eller 3 prosent.
  • Portugal, Brasil og Den dominikanske republikk var de viktigste markedene for norsk klippfisk i første halvår.

Årsaken til verdiveksten i første halvår er at perioden før koronakrisen var preget av både økte priser og volumer, spesielt for klippfisk av torsk, men siden april har eksporten falt. 

- Selv om salget i dagligvarehandelen i Portugal har hatt vekst under koronaperioden, er det ikke nok til å veie opp for bortfallet av restaurantsegmentet. I tillegg er det usikkerhet rundt fremtidig etterspørsel i Portugal som følge av fallende kjøpekraft. Utfordringene i det brasilianske markedet skaper dessuten usikkerhet både for norske og portugisiske klippfiskeksportører, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

Verdifall i juni

Etter en litt svak start på året har eksporten av klippfisk av sei hatt en noe mer positiv utvikling under koronaperioden, med pris- og volumvekst sammenlignet med fjoråret. 

- Selv om en svak norsk krone har bidratt positivt, har etterspørselen i Karibia og Vest-Afrika vært stabil. Brasil er også et viktig marked for klippfisk av sei, sier Pettersen.

I juni falt eksportverdien for norsk klippfisk, både i euro og norske kroner, sammenlignet med juni i fjor.

  • Det ble eksportert 6 400 tonn klippfisk til en verdi av 354 millioner kroner.
  • Det er en økning på 22 prosent i volum.
  • Verdien falt med 73 millioner kroner, eller 26 prosent, sammenlignet med juni i fjor.


Saltfiskeksporten bremset opp

  • Norge eksporterte 16 100 tonn saltfisk til en verdi av 980 millioner kroner i første halvår.
  • Det er en nedgang i volum på 5 prosent.
  • Verdien økte med 34 millioner kroner, eller 4 prosent.
  • Portugal, Spania og Hellas var viktigste markeder for norsk saltfisk i første halvår.

- Starten av året var preget av både økte volumer og priser for saltfisk av torsk sammenlignet med fjoråret, men fra april har det vært fallende eksportpriser. Årsaken til dette er at saltet torsk i stor grad går inn i klippfiskproduksjonen i Portugal. Dermed møter de akkurat samme utfordringene som klippfisken, forklarer Pettersen.

Denne trenden vises også på tallene for saltfiskeksporten i juni:

  • Det ble eksportert 1 800 tonn saltfisk til en verdi av 93 millioner kroner.
  • Det er en nedgang i volum på 36 prosent.
  • Verdien falt 56 millioner kroner, eller 38 prosent, sammenlignet med juni i fjor. 


Tøffe tider for tørrfiskeksporten

  • Norge eksporterte 1 200 tonn tørrfisk av torsk til en verdi av 262 millioner kroner i første halvår.
  • Det er en nedgang i volum på 16 prosent.
  • Verdien falt med 35 millioner kroner, eller 12 prosent.
  • Italia, USA og Kroatia var våre viktigste markeder for tørrfisk av torsk i første halvår.

Rundt 70 prosent av tørrfisk av torsk går normalt sett til Italia. Selv om vinteren er lavsesong, har koronarestriksjonene ført til redusert eksport sammenlignet med samme periode i fjor. 

- Det meste av tørrfisken i Italia selges gjennom lokale fiskehandlere og restauranter, men disse har i stor grad vært stengt under koronaperioden. En gradvis åpning av markedet vil være viktig for at eksporten skal kunne ta seg opp de neste månedene, sier Sjømatrådets fiskeriutsending til Italia, Trym Eidem Gundersen. 

Også i juni var det nedgang i volum i denne eksporten:

  • Det ble eksportert 122 tonn tørrfisk av torsk til en verdi av 24 millioner kroner.
  • Det er en nedgang i volum på 6 prosent.
  • Verdien er på samme nivå som i juni i fjor.

Fersk torsk rammet hardt

  • Norge eksporterte 36 100 tonn fersk torsk til en verdi av 1,6 milliarder kroner i første halvår.
  • Det er en nedgang i volum på 9 prosent.
  • Verdien falt med 61 millioner kroner, eller 4 prosent.
  • Danmark, Nederland og Polen var største mottakere av fersk torsk fra Norge i første halvår.

- Koronautbruddet rammet ferske produkter ganske umiddelbart, i og med at restaurantene måtte stenge. Koronaen inntraff midt i hovedsesongen for fersk torsk, men mye dårlig vær begrenset fisket. Redusert fangst og en svak norsk krone bidro til å dempe prisfallet, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

Når det gjelder utviklingen i juni, viser eksporttallene en betydelig nedgang både i verdi og volum:

  • Det ble eksportert 1 500 tonn fersk torsk til en verdi av 62 millioner kroner.
  • Det er en nedgang i volum på 28 prosent.
  • Verdien falt med 30 millioner kroner, eller 33 prosent, sammenlignet med juni i fjor.

Økning for fryst torsk

  • Norge eksporterte 41 000 tonn fryst torsk til en verdi av 1,9 milliarder kroner i første halvår.
  • Det er en økning i volum på 2 prosent.
  • Verdien økte med 199 millioner kroner, eller 12 prosent fra samme periode i fjor.
  • Kina, Storbritannia og Litauen var de største mottakerne av fryst torsk i første halvår.
  • Eksporten av både fryst hel og filet har opplevd en verdivekst i første halvdel. Det har blant annet vært vekst til Storbritannia, Frankrike og Sverige.

- Det skyldes først og fremst at volumene og prisene er høyere enn på samme tid i fjor. Økt salg av torsk i dagligvare og en dreining mot fryste og bearbeidede produkter i flere markeder har ført til at eksporten av fryst filet har vært høyere i koronaperioden enn samme periode i fjor, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

I juni ble denne veksten ytterligere forsterket:

  • Det ble eksportert 6 600 tonn fryst torsk til en verdi av 282 millioner kroner.
  • Det er en økning i volum på 80 prosent.
  • Verdien økte med 119 millioner kroner, eller 74 prosent, sammenlignet med juni i fjor.

Sterkt halvår for sild

  • Norge eksporterte 154 000 tonn sild til en verdi av 1,8 milliarder kroner i første halvår.
  • Volumet er på samme nivå som i 2019.
  • Verdien økte med 411 millioner kroner, eller 30 prosent.
  • Polen, Litauen og Egypt var de viktigste markedene for norsk sild i første halvår 2020.

- Vi kan trygt si at første halvår har vært godt for norsk sild. Hvis vi måler i amerikanske dollar, er gjennomsnittsprisen omtrent 15 prosent høyere hittil i år enn i fjor, mens den er 30 prosent høyere målt i norske kroner, sier sjefanalytiker Frank Isaksen i Norges sjømatråd.

I juni var prisen og volumet for sesongvaren nordsjøsild på samme nivå som i fjor, men det var både lave volum og verdi totalt sett for sildeeksporten:

  • Det ble eksportert 18 600 tonn sild til en verdi av 242 millioner kroner.
  • Det er en reduksjon i volum på 31 prosent.
  • Verdien falt med 30 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med juni i fjor. 

Eksport-boom for makrell

  • Norge eksporterte 117 000 tonn makrell til en verdi av 2 milliarder kroner i første halvår.
  • Det er en økning i volum på 44 prosent.
  • Verdien økte med 658 millioner kroner, eller 47 prosent.
  • Kina, Sør-Korea og Japan var største markeder for norsk makrell i første halvår.

- Eksportverdien av makrell hittil i år er den høyeste som noensinne er målt. Dette skyldes i stor grad en kraftig økning i eksportvolumet, noe som kan forklares gjennom økte landinger av makrell i Norge av utenlandske fartøy. Gjennomsnittlig eksportpris hittil i år er tilnærmet uendret målt i norske kroner, sier sjefanalytiker Frank Isaksen i Norges sjømatråd.

Et bilde som inneholder skjermbilde, tegning

Automatisk generert beskrivelse

Sterk vekst i Japan

Japan er en av driverne for den sterke utviklingen av makrelleksporten, og i dette markedet har første del av 2020 vært preget av stor vekst:

  • Volumvekst i første halvår: 44 prosent
  • Verdivekst i første halvår: 46 prosent

- Som i mange andre land førte koronafrykten til hamstring også i Japan, og det ble økt fokus på sunn og holdbar mat. Mens vi her hjemme spiser relativt lite makrell, går makrellkonsumet oppover i Japan. Makrell på boks har blant annet blitt langt mer populær enn tunfisk på boks i Japan, nettopp fordi det er sunt og kan oppbevares i lang tid, sier Sjømatrådets fiskeriutsending til Japan og Sør-Korea, Gunvar L. Wie.

Den gode trenden for makrell er også tydelig for eksporten for juni:

  • Det ble eksportert 9 500 tonn makrell til en verdi av 184 millioner kroner.
  • Det er en økning i volum på 5 prosent.
  • Verdien økte med 26 millioner kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med juni i fjor.

Sterk reduksjon for kongekrabbe

  • Norge eksporterte 616 tonn kongekrabbe til en verdi av 209 millioner kroner i første halvår.
  • Det er en reduksjon i volum på 26 prosent.
  • Verdien falt med 53 millioner kroner, eller 20 prosent.
  • Sør-Korea, USA og Nederland var de største mottakerne av kongekrabbe i første halvår.

- Det reduserte eksportvolumet av kongekrabber er påvirket både av nedstengning av store deler av restaurantsektoren i de fleste markedene og utfordringen med å få tilgang til flyfrakt, sier sjefanalytiker Frank Isaksen i Norges sjømatråd.

Flyfraktmarkedet har forbedret seg noe de siste månedene, spesielt til de asiatiske markedene, og juni ga en svak verdimessig økning for eksporten:

  • Det ble eksportert 117 tonn kongekrabbe til en verdi av 40 millioner kroner.
  • Det er en reduksjon i volum på 6 prosent.
  • Verdien økte med 600 000 kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med juni i fjor.

Rekeeksporten falt

  • Det ble eksportert 5 600 tonn reker til en verdi av 449 millioner kroner i første halvår.
  • For reker var volumnedgangen på 24 prosent.
  • Verdien falt med 92 millioner kroner, eller 17 prosent, i første halvår.
  • De største mottakerne var Sverige, Nederland og Storbritannia.
  • I juni ble det eksportert 1 100 tonn reker til en verdi av 81 millioner kroner.
  • Det er en reduksjon i volum på 5 prosent.
  • Verdien falt med 9 millioner kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med juni i fjor.