Studiet vurderer den genetiske populasjonsstrukturen til hyse på flere geografiske skalaer, fra det transatlantiske og ned til det lokale (fjord) nivået.

Forskerne har analysert 138 nye genetiske markører for mer enn 1000 individer fra 19 steder fordelt over hele Nord-Atlanteren. Gjennom dette har de avdekket at det ikke bare er et stort genetisk skille mellom nordamerikansk, europeisk og arktisk hyse, men også forskjeller mellom kyst- og fjordpopulasjoner i Europa. 

 

Et skille ved Lofoten

Studiet indikerer et genetisk skille i Lofoten om lag ved 68 grader nord. Dette skillet kan forklares med oseanografiske forhold og bekrefter observasjoner fra tidligere merkestudier. Studiet konkluderer med at hyse nord og sør for Lofoten tilhører forskjellige biologiske populasjoner, som bør forvaltes som separate bestander.    

En viktig komponent i forvaltningen av bærekraftig høsting er definisjonen av bestandsgrenser, da inkonsistens mellom forvaltningsenheter og bestandsgrenser kan føre til overutnyttelse av de svakere bestandene i et fiskeri. I tillegg til merkeeksperimenter har flere molekylære metoder, inkludert analyser av DNA, blitt brukt for å definere geografiske omfang av hysepopulasjoner tidligere. 

 

Kan gi bedre forvaltning

- Ved å innlemme bestandsstruktur i forvaltningsråd, kan fiskerier potensielt forvaltes bedre slik at høsting ikke utilsiktet overfisker noen populasjoner. I denne analysen ble det funnet at noen nåværende hyseforvaltningsområder omfatter mer enn en genetisk populasjon, noe som indikerer behovet for å omdefinere noen forvaltningsenheter, sier Gjert Dingsør, ressursforsker i Fiskebåt.

 

Artikkelen er fritt tilgjengelig her.

Artikkelen er også omtalt som Editor's Choice.