Vi legger til grunn at tradisjonelle fordelingsnøkler vil benyttes. Samtidig sier ministeren at 6 000 tonn vil bli holdt tilbake som sikkerhetsmargin inntil forhandlingene med EU og UK er avsluttet, og avslutter med at disse også vil dekke en økning av lærlingekvotene og et eventuelt overfiske på avsetningene, som ferskfiskordningen, kystfiskeordningen og åpen gruppe.

 

Tradisjonelle norske fiskemuligheter

Tredjelandskvoten av torsk har historisk vært brukt til å opprettholde tradisjonelle norske fiskemuligheter i det som ble andre lands soner etter innføringen av 200 mils økonomiske soner i 1977. Når nivået på kvotebytteavtalene er bygget ned de siste årene fører det til at mange norske fiskefartøyer mister historiske kvoterettigheter. Disse kvoterettighetene i andre lands soner har vært en del av fordelingsvedtakene som næringen har blitt enige om i Norges Fiskarlag.

Dette kan best illustreres med situasjonen for den konvensjonelle havfiskeflåten. På 90-tallet bestod denne gruppen av rundt 90 fartøyer. Da torskekvoten ble delt mellom konvensjonelle fartøyer over og under 28 meter i 1994, fikk det som senere ble kalt den konvensjonelle havfiskeflåten kun 12,4 prosent av den konvensjonelle gruppekvoten (senere økt til 12,81 prosent ved flytting av noen fartøyer opp i gruppen). Årsaken til den relativt lave andelen i forhold til fangstkapasiteten skyldes at mange konvensjonelle havfiskefartøyer drev et tradisjonelt fiske etter bunnfisk i andre lands soner i den tidsperioden som dannet grunnlag for kvotefordelingen av torsk i Barentshavet.

 

Ytterligere strukturering

Som følge av redusere fiskemuligheter i andre lands soner, og en ugunstig prisutvikling for tradisjonelle bunnfiskarter som lange og brosme, har det vært nødvendig med en storstilt strukturering av den konvensjonelle havfiskeflåten, som nå er nede i knapt 25 fartøyer. Dersom flåten mister mer av sine rettigheter i andre lands soner vil det være nødvendig med ytterligere strukturering, og i verste fall en halvering av flåten.

Fiskebåt mener det er nødvendig med en grundig evaluering av hvordan frigjort tredjelandskvote bør fordeles mellom norske fiskere. Vi mener at fartøygrupper som mister tradisjonelle kvoterettigheter, som vel kan bli resultatet når forhandlingene med EU og UK er avsluttet, må kompenseres. Dette har også blitt gjort sporadisk ved et par tidligere anledninger.

 

Burde ventet

Fiskeriministerens beslutning om å fordele 16 000 tonn av frigjort tredjelandskvote av torsk etter tradisjonelle fordelingsnøkler er å strekke strikken langt, og burde ventet til forhandlingene med EU og UK var mer avklart. Antydningen om at de resterende 6.000 tonn kan brukes til å dekke inn overfiske på ferskfiskordningen, kystfiskekvoten eller kvoteavsetningen til åpen gruppe er å gå langt over streken, og i strid med regjeringens uttalte målsetting om kvotestabilitet. 

 

Jan Ivar Maråk
Ass. direktør
Fiskebåt