Fire måneder etter at regjeringen overtok, ble rammene for tildeling av de første store områdene for havvind lansert – Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Samtidig ble det startet et arbeid for å kartlegge mulige nye områder langs kysten som kan klargjøres for havvind.

– I dag lanserer vi en storstilt satsing på havvind. Ambisjonen vår er at vi innen 2040 tildeler områder for 30 000 MW havvindproduksjon i Norge. Dette er en sum som tilsvarer nesten like mye kraft som vi produserer i dag. Med denne ambisjonen går vi fra de to havvindturbinene som er i drift i dag til om lag 1500 havvindturbiner. Byggingen skal skje i løpet av de neste 20 årene, sier Støre.

Etter presentasjonen på pressekonferansen fikk statsministeren spørsmål fra NTB om det er mulig å bygge ut 1500 vindturbiner uten at det kommer i konflikt med fiskeriinteressene.

- Ja, det er mulig og vi skal klare dette uten at det blir konflikter. Norge har en lang kystlinje der dette skal fordeles utover. Vi har også gode og lange erfaringer med gode forvaltningsmodeller for havområdene, så ja - vårt mål er å få til dette gjennom dialog og samarbeid og at vi skal unngå konflikter, sier Støre.

 

Les også;  Regjeringen gir 10 millioner ekstra til forskning på fisk og havvind

 

- Fiskebåt mener det er bra at det blir bevilget mer penger til forskning, men 10 millioner kroner er et begrenset bidrag og ikke tilstrekkelig for å få kunnskap om konsekvensene. Fiskebåt legger til grunn at regjeringen vil øremerke ytterligere ressurser til dette arbeidet. Kunnskap er en nødvendig forutsetning for å kunne bygge ut vindkraft.

Det sier rådgiver i Fiskebåt Hanna Bauge, som viser til at det er mye som ennå er uavklart i forhold til regjeringen sin storsatsing.

- Vi er glade for at både statsminister, fiskeri- og havminister og olje- og energiminister sier at de vil ta hensyn til fiskeriinteressene, samtidig som det nå blir satset på omfattende utbygging av vindkraft til havs. Vi er likevel sterkt bekymret for det store omfanget, både når det gjeld arealbruken, men også usikkerhet rundt konsekvensene dette kan få for økosystemene i havet, herunder strømforhold, vandringer, gyting mm. Nå blir det viktig at regjeringen følger opp dette i praksis, og at det blir satt av tilstrekkelig med midler til å innhente kunnskap for å kunne si noe om konsekvenser for fiskeri og miljø, før det blir gitt tillatelse til å starte utbygging. 10 millioner kroner er langt fra tilstrekkelig, sier Bauge.

 

Hanna Bauge, rådgiver i Fiskebåt. Foto: CF Wesenberg.

 

Bauge viser også til at det haster med å gjennomføre biologiske kartlegginger av bunnforholdene, i tillegg til de geologiske forundersøkelsene som det ble vist til under pressekonferansen til regjeringen.

- Uten slike data vil det være vanskelig å ta hensyn til miljøet under utbygging, og en vil heller ikke kunne si noe om miljøkonsekvensene i ettertid, sier Bauge.

Hun er også bekymret for hvor alle disse 1500 turbinene skal plasseres.

- Utbyggingen vil i stor grad blit lagt til Nordsjøen, og der er det allerede begrenset med plass. Fiskebåt legger til grunn at regjeringen ikke vil bygge ut vindkraft på beskostning av fiskerinæringen. Det er aktiviteten til den havgående fiskeflåten som har gitt Norge legitimitet til å oppnå råderetten over Norges havområder, og ressursene både over og under havbunnen. Fiskebåt vil aldri akseptere at våre fiskefelt og fiskeressurser blir negativt påvirket av ny virksomhet til havs, sier Bauge.

Hybridkabler

Statsministeren omtaler satsingen som en milepæl i norsk industri- og energihistorie.

– Dette er et grønt industriløft i Norge og kan gi rikelige mengder fornybar kraft i fremtiden. Målet med utbyggingen er å gi folk og bedrifter store mengder rimelig kraft. Skal vi få til det, er vi nødt til å satse nå. Og vi må satse i stor skala, sier han.

Regjeringen vil legge til rette for en storstilt havvindutbygging som åpner for bruk av ulike nettløsninger. Det vil bli vurdert kabler med toveis kraftflyt, radialer til Europa og radialer til Norge for hver utlysning. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED) vil utrede konsekvenser av alternativene.

Ved valg av nettløsning til havs som innebærer tilknytning til det norske kraftsystemet skal anleggets tekniske utforming sikre nasjonale interesser, herunder forsyningssikkerhet og rimelige strømpriser til husholdninger, industri og næringsliv.

– Målet er å gi folk og bedrifter store mengder rimelig kraft, som kan skape arbeidsplasser over hele landet. Vi er opptatt av å sikre nettløsninger som sikrer mer kraft til Norge og som gir gode nettløsninger for havvindsatsingen. Dette satsingen er og svaret for å elektrifisere norsk sokkel. Vi skal også utrede hvordan en fremtidig grunnrenteskatt på havvind kan innrettes, for å sikre at en større andel av overskuddet i næringen hentes inn til fellesskapet, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

 

Tildeling av nye områder i 2025

Regjeringen tar sikte på å gjennomføre neste runde med tildeling av konsesjoner for havvind i nye områder i 2025. OED vil vurdere hvordan vi kan effektivisere konsesjonsbehandlingen ved å vurdere konsesjon og godkjenning av detaljplan samlet, og dermed spare tid.

– Vi skal være raske, men også kloke. Vår ambisjon tilsvarer et kraftvolum som er på nivå med hele det norske kraftsystemet. Derfor må vi gjøre dette stegvis, for å lære underveis. Vi vil bevare det som er Norges viktigste fortrinn på kraftområdet: En trygg og effektiv kraftforsyning som bygges ut på en skånsom måte i samspill med fiskeri og andre viktige interesser, sier olje- og energiminister Terje Aasland.

 

Trinnvis tildeling

Regjeringen legger opp til en trinnvis tildeling av areal. Målet er å åpne et samlet areal på om lag 5-6 ganger Sørlige Nordsjø II, eller ca. 1 prosent av norske havområder.

Det norske kraftnettet vil ikke kunne håndtere en så stor mengde kraft som ambisjonen på 30 000 MW havvindproduksjon utgjør. Det er derfor en forutsetning at betydelige deler av den produserte kraften vil gå til andre landØkt havvindproduksjon kan også bidra til å dekke kraftbehov i petroleumsvirksomheten. Regjeringen vil derfor vurdere hvordan petroleumsnæringen best kan bidra, slik at satsingen på havvind også legger til rette for elektrifisere sokkelen.

– Havvind er en sentral del av regjeringens grønne industriløft som skal sikre at Norge forblir en industriell energistormakt også i en fornybar fremtid. Med denne satsingen oppnår vi tre mål på èn gang: mer enn nok ren og rimelig kraft til eksisterende og ny industri over hele landet, enorme muligheter for eksport av norsk teknologi og et viktig bidrag til det grønne skiftet i Europa. Vannkraftens far Sam Eyde hadde vært fra seg av begeistring hvis han fikk oppleve dette, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

 

Les også;

Fiskebåt vil skjerme tobisfisket for havvind

Styrer unna viktige tobis-felt

-Ber fiskerinæringen om å spille dum

Klar for å starte bygginga av Nordsjø II

Norsk Industris manglende forståelse for fiskeri og fiskebestander

Fiskebåt sterkt kritisk til nye vindkraftanlegg i høringssvar