Det ble eksportert sjømat for 150 milliarder kroner i fjor. Verdien fra fiskeri utgjorde i fjor 27 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjorde 55 prosent, viser eksporttallene fra Norges sjømatråd.

Fjoråret ble tidenes beste år for fryst torsk. Det ble ekportert 80 672 tonn fryst torsk til en verdi av 4,1 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 868 millioner kroner, eller 27 prosent, sammenlignet med i 2021, viser tallene fra Sjømatrådet.

Kina hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 594 millioner kroner, eller 83 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til Kina endte på 29 590 tonn, noe som er 27 prosent høyere enn året før.

Også til Storbritannia har det vært en betydelig vekst i eksportverdien, drevet av økt eksport av fryst hel torsk. Totalt ble det eksportert 12 500 tonn fryst torsk, til en verdi av 800 millioner kroner, til Storbritannia i fjor.

 

Under kan du lese markedsmeldingen fra Norges sjømatråd i sin helhet.

 

 

Norge eksporterte sjømat for 151,4 milliarder kroner i 2022

Last ned som PDF

2022 ble tidenes beste år for norsk sjømateksport. Totalt eksporterte Norge 2,9 millioner tonn sjømat til en verdi av 151,4 milliarder kroner i fjor. Det er rekord i verdi og tilsvarer 40 millioner måltider hver eneste dag - året rundt.

Dette er en økning på 30,7 milliarder kroner, eller 25 prosent, fra rekordåret 2021.

- Den norske sjømateksporten har lagt bak seg et historisk sterkt år. Det skjer i en periode som har vært preget av krig i Europa, galopperende energipriser, skyhøy inflasjon og en svekket global kjøpekraft. Et resultat av de krevende og urolige tidene er en kraftig prisvekst som i fjor ga rekordhøye priser på viktige arter som laks, torsk, makrell, ørret, sei og sild, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

Ny milepæl

- Norsk sjømat har nådd nok en milepæl. Bak eksportverdien på 151 milliarder kroner ligger det mye hardt arbeid, og det er mange som deler æren. Vi er i krevende tider med høye matvarepriser som følge av krigen i Ukraina og virkninger av koronapandemien. Selv om verdien av sjømateksporten har økt betraktelig, har ikke volumet økt totalt sett. At eksporten likevel går så godt, viser at sjømatnæringen er en tilpasningsdyktig næring med flinke folk i hele verdikjeden som leverer produkter som er ettertraktet. Det er bra for hele landet, og jeg har stor tro på den videre utviklingen i sjømateksporten, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).

Se flere nøkkeltall her!

Lavere eksportvolum

Eksportrekorden kommer til tross for lavere eksportvolum for en rekke arter, som laks, sild, makrell, torsk og kongekrabbe og snøkrabbe. 

- For laks har lavere sjøtemperaturer påvirket slaktingen negativt i 2022. Når det gjelder våre villfangete arter, gikk det i fjor betydelige mengder sild til mel- og oljeproduksjon i Norge, mens vi hadde lavere kvoter for torsk. Dette er i stor grad hovedforklaringen til volumnedgangen, sier Chramer.

Lakseeksporten passerte 100 milliarder kroner

Det var mange milepæler i den norske sjømateksporten i 2022. For aller første gang eksporterte Norge sjømat for mer enn 10 milliarder kroner i hver eneste av årets tolv måneder. I tillegg passerte lakseeksporten 100 milliarder kroner. Det har aldri skjedd før.

- Norsk laks har hatt en årlig vekst i eksportverdien på 14 prosent de siste 10 årene. Dette er eventyrlige tall og langt over den øvrige fastlandseksporten i Norge, sier Christian Chramer.

Robust handelsvare

Også i 2022 sto laks for den desidert største andelen av norsk sjømateksport, med 70 prosent av den totale verdien. Bak følger torsk (8 prosent), makrell (4 prosent), ørret (3 prosent), sild (3 prosent) og skalldyr (1 prosent).

- Norsk sjømat er en robust global handelsvare som i fjor ble solgt til 149 markeder. Vår laks er elsket over hele kloden, torsken står svært sterkt i Europa, makrellen dominerer i Asia, klippfisken er nærmest hellig i markeder som Portugal og Brasil – og stadig flere får øynene opp for norske skalldyr, sier Christian Chramer.

Fordoblet eksportverdi på syv år

Norsk sjømateksport har hatt en sterk verdivekst de siste årene. I 2015 eksporterte Norge sjømat for 74 milliarder kroner. På syv år er dermed verdien fordoblet. Christian Chramer understreker likevel at Norge ikke kan ta en ytterligere eksportvekst for gitt fremover. 

- Verdenshandelen påvirkes sterkt av krigen i Ukraina, økning i antall handelshindre og en koronapandemi som ikke gir seg. Dette skjer parallelt med at forbrukerne i markedene opplever svekket kjøpekraft og at konkurransen fra andre nasjoner og andre proteinkilder hardner til, sier Chramer.

Krevende tider for mange sjømatprodusenter

Han understreker at norske sjømatprodusenter også rammes av at sentrale innsatsfaktorer som drivstoff og energi er blitt dyrere det siste året.

- Selv om den totale verdien av norsk sjømateksport ble rekordhøy i 2022, var året også krevende for mange av dem som produserer sjømaten vår. Det er viktig å ta med seg på en dag der det er mye fokus på eksportrekorder, understreker Sjømatrådets administrerende direktør. 

Valutaeffekten avtok i fjor

De siste årene har også den norske kronen svekket seg. Siden en svak krone gir høyere eksportpriser målt i norske kroner, har det gitt en gunstig valutaeffekt for norsk sjømateksport og et ekstra verdiløft. 

- I 2022 avtok imidlertid kronesvekkelsen. En styrket dollar har bidratt til økt eksport til USA, mens euroen har svekket seg noe mot den norske kronen. Samlet for alle markeder har endringer i valutakurser i liten grad bidratt til den økte eksportverdien fra 2021 til 2022, sier Christian Chramer.

USA hadde størst verdivekst

  • De største markedene for norsk sjømateksport i 2022 var Polen, Danmark og USA
  • USA hadde størst verdivekst i fjor med en økning i eksportverdi på 3 697 millioner kroner, eller 46 prosent, sammenlignet med året før. 
  • Eksportvolumet til USA endte på 114 510 tonn, noe som er 15 prosent høyere enn året før

Her er de største markedene i verdi i 2022*

  1. Polen: 15,5 milliarder kroner (+24%)
  2. Danmark: 12,6 milliarder kroner (+22%)
  3. USA: 11,7 milliarder kroner (+46%)
  4. Frankrike: 10,6 milliarder kroner (+29%)
  5. Nederland: 9,4 milliarder kroner (+34%)
  6. Storbritannia: 7,8 milliarder kroner (+27%)
  7. Spania: 7,3 milliarder kroner (+21%)
  8. Kina: 7,3 milliarder kroner (+45%)
  9. Italia: 6,6 milliarder kroner (+30%)
  10. Portugal: 4,9 milliarder kroner (+38%)

* Sammenlignet med 2021

Dette var de største artene i 2022*

  1. Laks: 105,8 milliarder kroner (+30%)
  2. Torsk: 12,2 milliarder kroner (+25%)
  3. Makrell: 6,3 milliarder kroner (+7%)
  4. Ørret: 5 milliarder kroner (+24%)
  5. Sild: 3,9 milliarder kroner (-9%)
  6. Sei: 3,6 milliarder kroner (+44%)

* Sammenlignet med 2021

Slik var kvartalsutviklingen i 2022*

  • Første kvartal: 34 milliarder kroner (+22%)
  • Andre kvartal: 36 milliarder kroner (+39%)
  • Tredje kvartal: 38,5 milliarder kroner (+24%)
  • Fjerde kvartal: 43 milliarder kroner (+19%)

* Sammenlignet med 2021

Utviklingen for havbruk

Verdien fra havbruk utgjorde i fjor 73 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjorde 45 prosent.

  • I 2022 eksporterte Norge 1,3 millioner tonn sjømat fra havbruk
  • Verdien var 111,3 milliarder kroner
  • Volumet falt med 2,5 prosent
  • Verdien økte med 25,7 milliarder kroner, eller 30 prosent, sammenlignet med 2021

Utviklingen for fiskeri

Verdien fra fiskeri utgjorde i fjor 27 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjorde 55 prosent.

  • I 2022 eksporterte Norge 1,6 millioner tonn sjømat fra fiskeri
  • Verdien var 40,1 milliarder kroner
  • Volumet falt med 7,5 prosent
  • Verdien økte med 5 milliarder kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med 2021

Tidenes beste eksportår for laks

  • Norge eksporterte 1 255 851 tonn laks til en verdi av 105,8 milliarder kroner i 2022
  • Verdien økte med 24,6 milliarder kroner, eller 30 prosent, sammenlignet med i 2021
  • Volumet falt med 2 prosent
  • Polen, Frankrike og USA var de største markedene for laks i 2022

2022 ga ny rekord eksportverdi for laks. Den forrige rekorden var fra i fjor.

- USA hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 3,2 milliarder kroner, eller 57 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til USA endte på rundt 66 000 tonn, noe som er 22 prosent høyere enn året før, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Rekordhøy pris på laksefilet

I 2022 var det rekordhøy pris på fersk laksefilet, med 117 kroner per kilo. Dette er 13 kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2019. 

Det var også rekordhøy pris på fersk hel laks, med 79 kroner per kilo. Dette er 18 kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2018.

Etterspørselsvekst og lavt volum

Det er prisveksten som bidro til mesteparten av verdiøkningen for laks i fjor.

- Gjenåpningen av samfunnet etter koronapandemien har hatt en positiv effekt på etterspørselen etter laks. En etterspørselsvekst i kombinasjon med svak nedgang i produsert volum, både globalt og i Norge, er den viktigste årsaken til prisøkningen – i tillegg til økt videreforedling og en svekket norsk krone, sier Aandahl.

Rekordår for ørret

  • Norge eksporterte 54 979 tonn ørret til en verdi av 5 milliarder kroner i 2022
  • Verdien økte med 972 millioner kroner, eller 24 prosent, sammenlignet med i 2021
  • Volumet falt med 13 prosent
  • USA, Thailand og Litauen var de største markedene for ørret i 2022

Det var i fjor en rekordhøy eksportverdi for ørret. Den forrige rekorden stammer fra 2021.

USA hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 354 millioner kroner, eller 64 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til USA endte på 8 629 tonn, noe som er 2 prosent lavere enn året før. 

Størst verdivekst til USA

- En kraftig dreining mot eksport av filet istedenfor hel fisk bidrar sterkt til verdiveksten til USA. Ørretvolumet har totalt sett variert mer enn laksen og har de siste årene blitt redusert. Til tross for bortfall av et av de viktigste ørretmarkedene, Belarus, og en sterk reduksjon til Ukraina som følge av krigen, har ørret klart seg godt i 2022, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Rekordpriser

Prisen økte mer for fersk hel ørret (+ 45 prosent) enn for fersk hel laks (+ 34 %) i 2022. 

- Dette er hovedsakelig som følge av en større volumreduksjon sammenlignet med laks, sier Aandahl. 

  • Det var i 2022 rekordhøy pris på fersk ørretfilet, med 116 kroner per kilo. Dette er 11 kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2017. 
  • Det var rekordhøy pris på fersk hel ørret med 86 kroner per kilo. Dette er 22 kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2017. 
  • Det var rekordhøy pris på fryst hel ørret med 70 kroner per kilo. Dette er 3 kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2017.

Sterkt år for fersk torsk

  • Norge eksporterte 54 321 tonn fersk torsk til en verdi av 2,7 milliarder kroner i 2022
  • Verdien økte med 342 millioner kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med i 2021
  • Volumet falt med 14 prosent
  • Danmark, Nederland og Spania var de største markedene for fersk torsk i 2022

Dette var i fjor rekordhøy eksportverdi for fersk torsk, 342 millioner kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2021.

Transittmarkedet Danmark hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 193 millioner kroner, eller 13 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til Danmark endte på 32 213 tonn, noe som er 12 prosent lavere enn året før.

Økt volum av oppdrettstorsk

Mens eksportvolumet av villfanget fersk torsk falt, økte volumet av oppdrettstorsk fra 1 300 til 3 800 tonn. 

- Målt i verdi utgjorde oppdrettstorsk hele 7 prosent av eksporten i fjor. Den største driveren bak eksportrekorden på fersk torsk er imidlertid økte priser, som skyldes økt etterspørsel i Europa i takt med gjenåpning og økt utekonsum etter koronapandemien, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Det var rekordhøye priser både på fersk hel torsk og fersk torskefilet, med henholdsvis 46 og 107 kroner per kilo. Dette er 5 og 9 kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2020 for begge produkter.

Tidenes beste år for fryst torsk

  • Norge eksporterte 80 672 tonn fryst torsk til en verdi av 4,1 milliarder kroner i 2022
  • Verdien økte med 868 millioner kroner, eller 27 prosent, sammenlignet med i 2021
  • Volumet var uendret fra 2021
  • Kina, Storbritannia og USA var de største markedene for fryst torsk i 2022

I 2022 var det rekordhøy eksportverdi for fryst torsk, 868 millioner kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2021. 

Det var også rekordhøy eksportpris på fryst hel torsk med 48 kroner per kilo, 11 kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2019.

Stor vekst til Kina og Storbritannia

Kina hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 594 millioner kroner, eller 83 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til Kina endte på 29 590 tonn, noe som er 27 prosent høyere enn året før.

- Også til Storbritannia har vi sett en betydelig vekst i eksportverdien, drevet av økt eksport av fryst hel torsk. Vi må helt tilbake til år 2000 for å finne en høyere eksportverdi av fryst torsk til Storbritannia, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Sterk posisjon i det britiske markedet

Totalt ble det eksportert 12 500 tonn fryst torsk, til en verdi av 800 millioner kroner, til Storbritannia i fjor. 

Volumet økte 2 prosent, mens eksportverdien økte hele 29 prosent fra 2021. Sanksjoner mot import fra Russland i andre halvår har gjort norsk torsk mer attraktiv i Storbritannia og kan ha bidratt til økningen. 

- Til tross for et turbulent og økonomisk krevende år har utviklingen for norsk sjømat til det britiske markedet vært positiv. 2022 ble et rekordår for norsk sjømat til Storbritannia målt i verdi, med en betydelig økning for fryst hel torsk. En rekke andre arter viser også økt etterspørsel og bekrefter den gode posisjonen som norsk sjømat har i det britiske markedet, forteller Norges sjømatråds utsending til Storbritannia, Victoria Braathen.

Milliardvekst for klippfisk

  • Norge eksporterte 85 174 tonn klippfisk til en verdi av 5,6 milliarder kroner i 2022
  • Verdien økte med 1 milliard kroner, eller 23 prosent, sammenlignet med i 2021
  • Volumet falt med 6 prosent
  • Portugal, Brasil og Kongo-Brazzaville var de største markedene for klippfisk i 2022

I fjor var det en rekordhøy eksportverdi for klippfisk, 805 millioner kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2019.

Portugal hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 505 millioner kroner, eller 27 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til Portugal endte på 23 270 tonn, noe som er 5 prosent lavere enn året før. 

Portugal er Norges viktigste torskemarked

- Portugal befester sin posisjon som Norges viktigste torskemarked. Målt i verdi gikk hele 33 prosent av vår totale torskeeksport til Portugal i fjor. For klippfisk av torsk er Portugal enda mer dominerende, og hele 78 prosent av eksporten av klippfisk av torsk gikk i fjor til Portugal, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Brasil hadde også en god vekst i eksportverdien i fjor.

- Der var det imidlertid en dreining mot høyere eksport av klippfisk av sei, og lavere eksport av torsk og brosme. Av et totalt eksportvolum av klippfisk til Brasil på 15 000 tonn i fjor, var hele 9 000 tonn klippfisk av sei, mens kun 3 100 tonn var klippfisk av torsk, sier Brækkan.

Saltfisk økte i både volum og verdi

  • Norge eksporterte 28 755 tonn saltfisk til en verdi av 1,9 milliarder kroner i 2022
  • Verdien økte med 705 millioner kroner, eller 59 prosent, sammenlignet med i 2021
  • Det er en vekst i volum på 16 prosent
  • Portugal, Spania og Italia var de største markedene for saltfisk i 2022

Saltfisken hadde den største prosentvise veksten i verdi blant konvensjonelle produkter i 2022. Det var også det eneste produktet i denne kategorien som også hadde en økning i volum. 

Portugal er driveren

- I likhet med klippfisk har Portugal vært den store driveren bak økningen i saltfisk. Dette landet hadde størst verdivekst i fjor, med en økning på 619 millioner kroner, eller 82 prosent, sammenlignet med året før, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd. 

Eksportvolumet til Portugal endte på 19 420 tonn, noe som er 28 prosent høyere enn året før. Målt i verdi gikk 73 prosent av saltfiskeksporten til Portugal i fjor. 

- Vi må helt tilbake til 1991 for å finne sist gang at over 70 prosent av eksportverdien av saltfisk gikk til Portugal. Utviklingen i fjor viser både hvor viktig Portugal er for norske konvensjonelle produkter, men illustrerer samtidig hvor avhengige vi er av etterspørselen i Portugal, sier Brækkan. 

Høy inflasjon og svekket kjøpekraft bekymrer

Som i de fleste andre land opplevde også portugiserne høy inflasjon og lavere kjøpekraft i fjor, mens tilbakekomsten av turisme har bidratt positivt. 

- Vi går nå inn i et nytt år preget av betydelig usikkerhet rundt etterspørselsutviklingen både i Portugal og de fleste andre viktige markeder, sier Brækkan.

Spania er lyspunktet

Spania er imidlertid et viktig lyspunkt. Med en økning i eksportvolumet på 10 prosent, til totalt 2 000 tonn, og en økning i eksportverdien på 41 prosent, gikk landet forbi Italia og ble vårt nest største saltfiskmarked i fjor. 

- Italia er vårt viktigste marked for saltet filet, men hadde en svakere utvikling i fjor. Eksportvolumet hadde en nedgang på hele 40 prosent, til 1 700 tonn, mens eksportverdien falt 18 prosent, til 122 millioner kroner, sier Eivind Hestvik Brækkan.

Den sterke etterspørselen etter saltfisk ga rekordhøy pris på saltet hel torsk med 71 kroner per kilo. Dette er 8 kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2020.

Krevende år for tørrfisk

  • Norge eksporterte 3 514 tonn tørrfisk til en verdi av 730 millioner kroner i 2022
  • Verdien var uendret fra 2021
  • Volumet falt med 18 prosent
  • Italia, USA og Nigeria var de største markedene for tørrfisk i 2022

Til vårt viktigste tørrfiskmarked Italia falt eksportvolumet i fjor med 19 prosent, til 2 000 tonn. I løpet av de siste 30 årene er det kun i 2020 at det har vært lavere eksportvolum av tørrfisk til Italia. 

Rekordeksport til USA

- Til gjengjeld har Norge aldri eksportert så mye tørrfisk til USA som i fjor, verken i volum eller verdi. USA var også det landet som hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 19 millioner kroner, eller 30 prosent, sammenlignet med året før, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd. 

Eksportvolumet til USA endte på 359 tonn, noe som er 4 prosent høyere enn året før.

Høye priser er utfordrende

- Med en betydelig nedgang i torskekvoten i år er det usikkert hvor store volum tørrfisk som vil bli produsert. Det kan ha bidratt til de siste måneders prisvekst. Samtidig er den høye tørrfiskprisen en utfordring i Italia. I likhet med veldig mange andre opplever også italienerne lavere kjøpekraft i takt med den høye inflasjonen, sier Brækkan.

Eksportprisen på hel tørrfisk av torsk var 229 kroner per kilo i 2022, 18 kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2019. Prisen har imidlertid variert mye i løpet av året. I mars var eksportprisen nede i 181 kroner per kilo, mens den i desember var rekordhøy på 271 kroner.

Verdi- og volumfall for sild

  • Norge eksporterte 289 024 tonn sild til en verdi av 3,9 milliarder kroner i 2022
  • Verdien falt med 362 millioner kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med i 2021
  • Volumet falt med 17 prosent
  • Polen, Litauen og Egypt var de største markedene for sild i 2022

Sildeeksporten i 2022 var preget av redusert eksportvolum og solide priser. 

- Sildefangstene økte sammenlignet med 2021, men i fjor gikk det mye mer sild til produksjon av fiskemel og -olje i Norge enn tidligere. Totalt ble over 140 000 tonn sild brukt til mel og olje, mot rundt 33 000 tonn året før. Årsaken er rekordhøye priser til mel og olje som skriver seg fra økte kostnader på andre råvarer, spesielt fra jordbruk, og økte transportkostnader, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Utfordringer i konsummarkedene 

På grunn av krig og høye energi- og matkostnader ble kjøpekraften i de største konsummarkedene for sild svekket i fjor. Enkeltmarkeder som Egypt opplevde også tidvis betalings- og logistikkutfordringer. 

- Europa, med Tyskland og Polen, i spissen er det viktigste markedet for norsk sild med 66 prosent av eksportvolumet. Tyskland og Polen står alene for 28 prosent av eksportverdien av sild fra Norge. Krigen i Ukraina har påvirket både eksporten direkte til Ukraina, men også til Litauen og Belarus som har vært viktige transittmarkeder, sier Johnsen. 

I 2021 gikk det 67 000 tonn til disse markedene, mens i fjor var dette redusert til 46 000 tonn. 

Reduksjon til Egypt og Nigeria

Afrika er det nest viktigste markedet, med 29 prosent av eksportvolumet fra Norge. I 2021 var Egypt det største markedet for norsk sild i volum, men i fjor falt eksporten noe tilbake. 

- Nigeria er et annet tradisjonelt stort sildemarked som opplevde en reduksjon i eksporten fra 2021 til 2022. Nedgangen til Egypt og Nigeria har imidlertid blitt kompensert med økt eksport til markeder som Ghana, Kamerun, Elfenbenskysten, Benin og Togo. Til sammen gikk det nesten 30 000 tonn til disse markedene i 2022, sier Jan Eirik Johnsen.

Silderogn-eksport for 220 millioner kroner

For marinerte sildeprodukter ble det også en nedgang i volum, men en økning i prisene ga en eksportverdi på rundt 360 millioner kroner. Aldri før har det vært eksportert marinerte sildeprodukter til en slik verdi. 

- Et dårlig sildefiske på Møre gjorde utsiktene dårlig for eksporten av silderogn. Redningen ble landinger av nordsjøsild med rogn av britiske båter på høsten. Totalt ble det eksportert silderogn for 220 millioner kroner, med en snittpris på 79 kroner per kilo, opplyser Jan Eirik Johnsen.

Eksportrekord for makrell

  • Norge eksporterte 343 252 tonn makrell til en verdi av 6,3 milliarder kroner i 2022
  • Verdien økte med 402 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med i 2021
  • Volumet falt med 12 prosent
  • Japan, Kina og Sør-Korea var de største markedene for makrell i 2022

Det ble en solid eksportrekord for makrell i 2022. Rekorden fra året før ble slått med over 400 millioner kroner. 

- I likhet med sild gikk også eksportvolumet for makrell ned, men det ble oppnådd rekordpriser i markedene. Dette er solide resultater med tanke på at Norge ikke lenger har tilgang til å fiske i britiske farvann og har tatt så å si hele kvoten i norsk sone under krevende forhold, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Vekst til Asia

Asia er det klart viktigste marked for norsk makrell og sto i fjor for 65 prosent av eksportverdien og 62 prosent av eksportvolum i 2022. Dette er en økning fra 61 prosent i verdi og fra 58 prosent i volum i 2021. 

- Kina hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 296 millioner kroner, eller 41 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til Kina endte på 57 629 tonn, noe som er 16 prosent høyere enn året før, sier Johnsen.

Japan er Norges viktigste makrellmarked

Japan er Norges største og viktigste makrellmarked. Beregninger viser at det ble eksportert rundt 140 000 tonn norsk makrell til Japan i 2022. 

- Det er på samme nivå som året før. Det vil si at over 40 prosent av makrellen som eksporteres fra Norge ender opp i Japan, sier Jan Eirik Johnsen. 

Det ble satt ny prisrekord for fryst hel makrell med 18,05 kroner per kilo i snitt. Den forrige rekorden var fra 2019 med 17,96 kroner per kilo i snitt.

Verdifall for lodde

  • Norge eksporterte 57 000 tonn lodde til en verdi av 548 millioner kroner i 2022
  • Verdien falt med 111 millioner kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med i 2021
  • Volumet økte med 44 prosent
  • Kina, Sør-Korea og Japan var de største konsummarkedene for lodde i 2022

I 2021 ble det oppnådd rekordpris på lodde, med et snitt på 16,70 kroner per kilo etter at det ikke hadde vært loddefiske i 2019 og 2020. 

For 2022 satte Island en rekordstor kvote på over 900 000 tonn. Denne ble etter hvert justert ned til rundt 660 000 tonn, men selv ikke dette volumet ble tatt. 

Fikk ikke brukt hele kvoten

- Norge hadde en andel på 145 000 tonn av islandslodda, men svært utfordrende værforhold og begrensninger på fiskeriet gjorde at det ble tatt rundt 92 000 tonn. Det aller meste av dette gikk til mel og olje, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen. 

Fisket alt på en måned

Etter tre år uten fiske på lodde i Barentshavet var det igjen kvote i 2022. 

- Kvoten på 42 000 tonn ble tatt på en måned, og her gikk det aller meste til konsum og dermed eksport, sier Johnsen.

Det ble til slutt eksportert 57 000 tonn lodde til en verdi av rundt 550 millioner kroner, med en snittpris på 9,60 kroner per kilo. 

Nedgang for kongekrabbeeksporten

  • Norge eksporterte 1 375 tonn kongekrabbe til en verdi av 840 millioner kroner i 2022
  • Verdien falt med 157 millioner kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med i 2021
  • Volumet falt med 39 prosent
  • USA, Nederland og Canada var de største markedene for kongekrabbe i 2022

Det ble ingen eksportrekord for kongekrabbe i fjor, men en nedgang sammenliknet med rekordåret 2021. 

- Dette ble drevet av en volumnedgang på både fryst og levende kongekrabbe på henholdsvis 49 og 34 prosent. Det skyldes ikke lavere tilførsel, ettersom landingene var 2 prosent høyere enn i 2021, men en utfordrende markedssituasjon, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa. 

Svak norsk krone ga valutaeffekt

En svekket norsk krone mot dollar bidro positivt til å opprettholde høye eksportpriser. Dermed ble verdinedgangen kun på 16 prosent totalt, noe som er det nest beste året for kongekrabbeeksporten, etter rekordåret 2021.

Fryst kongekrabbe hadde en rekordhøy eksportpris på 804 kroner per kilo, noe som er 267 kroner høyere enn forrige rekordår som var i 2021. Også levende har hatt rekordhøye priser med 533 kroner per kilo. Det er 142 kroner høyere enn 2021.

Utfordringer i det asiatiske markedet

- Eksporten av levende kongekrabbe til Asia, og spesielt eksporten av levende kongekrabbe til Sør-Korea, har lidd kraftig under utfordrende logistikk med lengre transporttid, økte fraktpriser og mindre kapasitet til Asia. I tillegg var det større tilførsel av levende kongekrabbe fra Russland som følge av sanksjonene mot russisk krabbe i USA og Europa, forklarer Voraa.

Det ble spesielt tydelig da den russiske fangstsesongen for rød kongekrabbe startet i september og de store landingene begynte å komme inn i Sør-Korea og Kina til lavere og lavere i priser. 

Størst nedgang for fryst kongekrabbe

- I oktober var den russiske eksportprisen nede i 23 dollar per kilo til Sør-Korea og 29 dollar per kilo til Kina, noe som er under det fiskerne i Norge får betalt, sier Josefine Voraa. 

Størst volum- og verdinedgang har det vært for fryst kongekrabbe, til tross for at russisk eksport av fryst kongekrabbe har en nedgang på 85 prosent til og med november 2022. 

- Det skyldes både lavere etterspørsel etter fryst i USA og Europa fordi konsumentene er mindre villig til å bruke penger på luksusgoder enn hva de var under koronapandemien. I tillegg kom det inn russisk kongekrabbe fra 2021-sesongen før sanksjonene samt en økt tilførsel til Japan til lavere priser, forklarer Voraa.

USA og Canada er lyspunktene

Lysglimtet i 2022 er eksporten av levende kongekrabbe til USA og Canada. Den økte med henholdsvis 121 millioner kroner og 38 millioner kroner. 

- Årsaken er god etterspørsel etter norsk kongekrabbe i restaurantsektoren etter at markedet og spisestedene gjenåpnet. Sanksjonene mot russisk kongekrabbe og manglende kvote på rød kongekrabbe i Alaska for andre år på rad bidro også, sier Josefine Voraa. 

Nedgang for snøkrabbe

  • Norge eksporterte 3 783 tonn snøkrabbe til en verdi av 667 millioner kroner i 2022
  • Verdien falt med 137 millioner kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med i 2021
  • Volumet falt med 13 prosent
  • Danmark, USA og Japan var de største markedene for snøkrabbe i 2022

2022 startet med optimisme for den kommende sesongen etter å ha tilbakelagt et rekordsterkt år både på fangst- og eksportsiden i 2021. 

Fisket ble rekordtidlig ferdig med økt deltakelse og landinger, men fra de aller første landingene gikk ut i februar ble markedsituasjonen mer og mer utfordrende for hver måned som gikk. 

Mye snøkrabbe på lager

- Mye snøkrabbe fra 2021-sesongen lå på lager i USA samtidig som salget i dagligvarehandelen var svekket. I et allerede fallende marked kom også nyheten om at Canada økte sine kvoter med 33 prosent, noe som førte til et ytterligere fall i prisene, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa. 

I tillegg kom sanksjonene mot russisk krabbe som gjorde markedssituasjonen enda verre. 

- Fra januar til august ble prisene på fryst kongekrabbe i USA redusert med over 50 prosent, sier Josefine Voraa. 

Stort eksportfall til USA

Den norske direkteeksporten av snøkrabbe til USA ble i 2022 redusert med 61 prosent i volum og 65 prosent i verdi tilsvarende 239 millioner kroner. 

- Lysglimtet i 2022 var at eksporten til Asia økte med 82 prosent i volum og 85 prosent i verdi. Det skjedde til tross for økt tilførsel av russisk snøkrabbe i Japan, Kina og Sør-Korea fra både 2021- og 2022-sesongen, sier Voraa. 

Kina hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 39 millioner kroner, eller 145 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til Kina endte på 398 tonn, noe som er 120 prosent høyere enn året før.

Historisk godt eksportår for reker

  • Norge eksporterte 20 898 tonn reker til en verdi av 1,2 milliarder kroner i 2022
  • Verdien økte med 250 millioner kroner, eller 27 prosent, sammenlignet med i 2021
  • Det er en vekst i volum på 46 prosent
  • Sverige, Island og Storbritannia var de største markedene for reker i 2022

2022 var et historisk godt år når det kommer til tilførsel av norske kaldtvannsreker. Ikke siden 2006 har det blitt landet over 40 000 tonn reker fra den norske flåten, og ikke siden 2008 har det blitt eksportert over 20 000 tonn reker fra Norge. 

- Verdiveksten på 27 prosent kommer som et resultat av økte volum, men også på grunn av en prisøkning på enkelte produkter. Dette er delvis drevet av både økt etterspørsel i enkeltmarkeder og inflasjon, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa. 

Størst vekst til Island

Den største verdi- og volumveksten oppnådde fryste rå industrireker til industrien på Island. Der har fangstene blitt lavere og lavere de siste ti årene og behovet for import har økt. 

- Fryste pillede reker utgjør 63 prosent av eksportverdien og er dermed det største produktet, med en eksportverdi på 735 millioner kroner. Volummessig er eksporten på nivå med 2021, men økte eksportpriser sørger for at verdien økte 10 prosent i fjor, sier Voraa. 

Størst vekst har det vært for fryste, pillede over to kilo til Storbritannia og storhusholdningsmarkedet i Sverige og Finland.

Tøft år for det kystnære fisket

Det kystnære fisket leverer ferske kokte og rå reker til innlandsmarkedet og Sverige. 

- For denne delen av næringen har det vært et tøffere år, med høye drivstoffutgifter, dårligere fangst og svakere salg i dagligvarehandelen sammenliknet med 2020 og 2021. I fjor hadde eksporten av ferske skallreker en nedgang på 27 prosent i volum og 32 prosent i verdi, sier Josefine Voraa.